frieser akademisk

Siden bloggen er en smule dominert av ridekunst nå tenkte jeg å komme med en vri, og stille meg selv det store og etter min mening, alt for sjeldent brukte spørsmålet “hvorfor?”. Hvorfor holder jeg på med Akademisk Ridekunst, hva er det som gjør Akademisk Ridekunst til noe jeg foretrekker fremfor alle andre måter du kan utdanne hesten din på? Nå skal det sies at jeg kombinerer gammel-klassisk dressur med AR, men denne bloggen vil omhandle AR.

Akademisk Ridekunst er et stort lys av logikk i min og Batmans hverdag og en viktig del av hans utdannelse, det er det ingen tvil om. Men sånn helt konkret, hva er fordelene med all denne kunsten? Hva er så bra med AR?

HVORFOR AR? Rart utstyr og “skritt i ring på volte”, hva er det som er så bra med Akademisk Ridekunst?

– Gamle metoder som har virket i hundrer av år virker fortsatt
Når jeg snakker om AR, så snakker jeg om Akademisk Ridekunst av Bent Branderup. Bent Branderup anses som grunnleggeren av AR, og det er også patent på å bruke dette navnet. Bent Branderup samlet kort fortalt sammen store mengder lære fra de gamle mesterne, og satte sammen sin oppfatning av det til det som er dagens Akademiske Ridekunst. Metodene som brukes stammer i hovedsak fra den tiden der hesten var livsviktig og skulle brukes i krig. Man trengte en sterk, kvikk og høyt utdannet hest som kunne vende for det minste signal, være bygget opp på en måte som gjorde at den ville holde i mange år, og som sammen med sin rytter skulle ut på slagmarken. Ofte hadde ridderne kun èn hest i livet og den hadde de kanskje opp til 30 år. AR baserer seg på måten man utdannet en stridshest, og utdannelsen tok lang tid. Hver minste byggesten og klatt med sement måtte på plass for å få et holdbart resultat, hoppet du over steg i hestens utdannelse kunne det koste deg livet på slagmarken. Og selvom tidene forandrer seg, er hesten det samme, og de gamle metodene beskrevet i Bent Branderups utdannelses-skala fungerer i aller høyeste grad den dag i dag!

– AR bygger opp hesten, fysisk og mentalt
Dressur er til for hesten, hesten er ikke til for dressuren. Hørt uttrykket før? Det er i bunn og grunn den enkleste måten å forklare hva AR går ut på! I ridekunsten skal hesten gjennom mange år bygges opp i både kropp og sinn. Målet er at den med stolthet i blikket skal bære sin rytter frem, og dit når man kun gjennom samarbeid. Alt man gjør er spesielt tenkt for å styrke hesten, dressuren er til for å bygge opp en skranglete unghest til å bli en stolt, selvsikker, velmuskulert og selvbærende hest som med toppede ører gleder seg til trening og ønsker å prestere. Den skal veiledes og ikke tvinges, og for å få en slik hest kreves det at du er en god pedagog. Kunnskapen skal føres inn i hesten med varsomhet, trygghet og en mild tone, ikke bankes inn med hammer. Vil du gripes hardt om armen og slepes bort når du skal lære noe nytt, eller vil du at noen trygt legger hånden sin i din og viser deg veien?

EN STOLT OG SUNN HEST: Hesten er et majestetisk og fantastisk dyr vi skal utvikle oss sammen med i jakten på et godt samspill. Den skal bygges opp, og ikke brytes ned. (Foto: Siri Trollerud Solland)

– Utstyr plukkes av ettersom hesten kommer lengre i utdannelsen og ikke motsatt
Desto høyere utdannet hesten er, desto mindre hjelpemidler trenger man for å kommunisere med den. Det gir mening, gjør det ikke? En ser ofte ekvipasjer som har kommet et stykke som rir kun med et enkelt hodelag og et bitt, på kun en hånd og hjelperne er tilnærmet usynlige. Det er et beundringsverdig syn. Man starter med de hjelpemidlene man behøver, og etterhvert som nivået på ekvipasjen stiger plukkes de av. Det kan sammenliknes med støttehjul! En god syklist er ikke den som kan beherske flest mulige hjelpemidler, men som klarer seg uten. En god rytter er ikke den som kan beherske flest mulige hjelpemidler på en gang, men som har evnen til å klare seg med så få som mulig.

– Det er et godt miljø og positivt fokus
AR-miljøet i Norge vokser stadig og miljøet er og blir fantastisk. Kurs, samlinger og andre aktiviteter er preget en herlig stemning og alle muntrer opp hverandre. Mitt inntrykk er at folk backer opp hverandre på en måte jeg aldri har sett før og er du på et kurs får du alltid noen gode ord av andre kursdeltakere etter øktene du har. Uansett om man begynner på null, på minus ti eller har kommet et stykke så går utviklingen bare en vei og det er fremover, og det vet det akademiske folk :D Likevel er det alltid rom for en konstruktiv diskusjon, og det synes jeg er utrolig flott! Man har funnet balansen. Og jeg da, som ankom mitt første kurs og holdt på å kaste opp av nervøsitet før jeg skulle ri, og endte opp med å dra derfra med verdens beste helg friskt i minnet, et lass med nye venner, tre fantastiske økter med Batman og masser av ny kunnskap! Akademiske folk er awesome, oppsøk dem!

Gyldne sjanser til å oppsøke awesome AR-folk:
Kurs med Monika Müller i Holmestrand 24. august, åpent for teorideltakere
Kurs med ridder Michelle Wolf i Hamar 21. september, åpent for teorideltakere
Kurs med Stefanie Staudinger i Oslo-området 19.oktober, åpent for teorideltakere

GODT MILJØ OG HYGGELIGE FOLK: AR-miljøet i Norge er utrolig koselig og fullt av awesome  folk og hester. Som feks Siri, Favorito, Batman og meg, haha. (Foto: Siri Trollerud Solland)

 – Man får en sunn og holdbar hest med mindre skader
Det går en historie om at et forsikrings-selskap ble glade da de fikk kunder som drev med AR, fordi det var så lite skader på disse hestene. Kanskje det er hold i det? Uansett er Akademisk Ridekunst basert på hestens kropp og bevegelsesmønster, og det tas hensyn til enkeltindividets “skavanker” i stor grad. Metodene som benyttes ble utviklet for å ha en sterk hest som holdt lenge, og alt man gjør gjøres for å styrke hestens evne til å bruke sin kropp under rytter på en måte som gjør at sjansen for slitasjeskader og feilbelastninger settes til det minimale. Man setter et korrekt bevegelsesmønster og ærlig bæring i høysetet fra første stund og bruker mange mange år på utdannelsen av en hest. Det startes fra bakken, for at hesten skal være sterk og godt forberedt på å etterhvert bære rytter.

– Ikke noe merkepress eller krav til fancy utstyr
Du kan holde på med AR i din eldste joggebukse med et fleecepledd til sal og en enkel nakkereim til hodelag. Ingen bryr seg! Samspill mellom hest og rytter og nydelig ridning oppnås ikke via utstyr. Det eneste som er kjekt å ha i tillegg til en nakkereim og et bitt eller hack av en eller annen form, er en kapsun og en pisk, eller pinne, som de aller proffeste faktisk bruker. Det er helt vanlig å stille på kurs barbak! Alt du trenger for å starte med AR er et åpent sinn og et ønske om å lære.

SUNN OG HOLDBAR: Hestens helse, sinn og kropp står i fokus og alt man gjør gjør man kun for å bygge opp hesten i utdannelsen. Målet er en sunn, smidig, sterk og ridbar hest, og det oppnår man ikke med snarveier og ved å hoppe over et trinn. (Foto: Siri Trollerud Solland)

 – Det finnes en type trener for alle og enhver, også innen AR
Selvom alle de som instruerer i AR er underlagt Bent Branderups Academic Art of Riding, er det variasjoner i hvilket fokus de ulike har. Det er svært positivt! Dermed kan du finne en trener som passer deg og din hest helt perfekt, ingen er like. Det de alle har til felles derimot, er at de er svært dyktige, hyggelige og flinke til å lære bort! Får du mulighet til å ri for en akademisk-instruktør så grip sjansen, angre kommer du neppe til å gjøre :)

– Akademisk er for alle raser
Shire, varmblodstraver, fjording eller quarter. Akademisk ridekunst er for alle raser, og alle raser kan gjøre det. Det er ikke noe krav til hesten, for ridekunsten er for hesten, hesten er ikke for ridekunsten. Batman er en frieser, han har lang kropp, lange bein og mye skyvekraft. AR passer ham like perfekt som det passer den mer kompakte PRE’en til naboen, fjordingen til besteveninna som er flink til å dra tømmer eller varmblodstraveren som nettopp er pensjonert fra sin monè-karriere.

EN TRENER FOR ENHVER: Batman og meg etter tidenes rideopplevelse for Stinelo Wiking. Smilet går nesten rundt, og et års arbeid viser seg å være verdt det idet Batman viser den beste galoppen noensinne. Og hva har vi gjort på veien for å komme dit? Vel, alt annet enn å galoppere! Grunnstenene er det som teller! (Foto: Hanna Wessling)

 – Ingen konkurranser, og ja, det er positivt
Man kan ikke konkurrere innen Akademisk Ridekunst, det er en form for kunst og ikke en sport. Jeg tror det er positivt at ingen ser på hverandre som konkurrenter, og det gjør kanskje terskelen for å hjelpe hverandre lavere. Det er svært lav terskel for å gi hverandre konstruktive tips og hjelp i AR-miljøet, og spør du, får du svar, gode svar! Kunnskapen om hesten, og hvordan den skal bygges opp på rett måte rager langt høyere enn en førsteplass, og terskelen for å dele den er svært lav, om ikke ikke-eksisterende. Alle hjelper til med det de kan, og det kommer tydelig frem på feks facebook-gruppen Akademisk Ridekunst.

– Alt du gjør har en god grunn
Spør du “hvorfor”, får du svar, og svaret omfatter gjerne hestens biomekanikk, kropp, eksteriør eller liknende. I AR får man en svært dyp forståelse for hestens kropp, teknisk utførelse av øvelsene og rent generelt hvorfor man gjør slik og slik. Hvorfor rir du en versade nå? For å få høy poengsum på helgens stevne? Nei, fordi hesten begynte å gå med hofta inn, og for å rette den ut la du inn en lett versade. Alt har en grunn!

– Det er litt annerledes, men likevel veldig logisk
AR skiller seg på mange måter ganske mye ut, men når man forstår mer, ser man også logikken i det hele. For eksempel begynner man utdannelsen av hesten fra bakken. Vi starter med noe som heter groundwork, mens du går baklengs foran hesten og bruker kapsun. Neste steg er longe-work, longering, og deretter kommer handwork, hvor du går ved hestens skulder. Hesten kan alt mange hjelpere før du engang setter deg opp, og den logiske og godt beskrevne utdanningsskalaen gjør AR lett å holde på med enten du bor isolert i en fjord på Vestlandet eller står på en sprangstall. Man bruker mye tid på å lære hesten korrekt bøyning og å lære hesten å strekke seg til bittet, som det er viktig å understreke at skal være et kommunikasjonsmiddel mellom hest og rytter som gjør det lettere for rytter å formidle det man ønsker å formidle til hesten, og ingenting annet. Før man kan utrette noe som helst, må hesten kunne strekke seg ned og frem. Man rir på løse tøyler, og hesten skal være selvbærende, det vil si at du ikke rir med den vanlige “støtten” til bittet vi alle kjenner til. AR skiller seg ut, men på en bra måte! Man har også en del hjelpere man ikke bruker i engelsk ridning, for eksempel er en viktig hjelper tøylene mot hestens nakke.

ALT HAR SIN GRUNN: Michelle forklarer meg om stilning. Man gjør alt for en grunn, spør du treneren hvorfor vi gjør slik og slik, får du alltid et svar som går så dypt at en dykkemaske ikke holder! “Derfor” er ikke et svar. Det handler om anatomi, biomekanikk, hestens kropp, psyke, skavanker, eksteriør, listen er unedelig. (Foto: Siri Trollerud Solland) 

– Ridekunsten vokser stadig og er lett tilgjengelig
AR er i stor vekst i Norge og i resten av verden og nettverket bare vokser. Det finnes en haug med bøker, filmer på nettet, artikler og annet som gir deg lett tilgjengelig kunnskap. Det arrangeres jevnlig kurs mange steder i landet og trenere reiser rundt og instruerer. Utenom timer og kurs kommer mange langt på egen hånd, med kunnskapen de har tatt til seg fra andre steder. Internett er dessuten en stor hjelp, på Youtube finner du mange videoer, du kan følge Bent og andre dyktige trenere på Facebook. Kunnskapen er rett foran nesa på deg, du må bare ha et ønske om å ta den til deg. Og hvorfor vokser AR så fort? Fordi det funker! Følelsen av det samspillet og den feelingen med hesten man oppnår i AR magisk og det har hestefolk verden over oppdaget nå, og grunnene til at folk prøver er uendelige.

AR hjelper en å bli nærmere hesten, både fra bakken, i håndtering og under ridning, det hjelper hesten å holde seg sterk og sunn i kropp og sinn, det er noe alle kan klare og det passer for alle hester, miljøet er bra og hestene trives med det. Derfor driver jeg med Akademisk Ridekunst. :)

Noen nyttige lenker:
– Ragnhild Ekornruds blogg (inneholder utrolig mye bra lesing om AR, grav i arkivet)
– Siri Stenbergs blogg (samme som over)
– Siri Stenbergs nettside, www.levade.no
– RC Horse Visions nettside, www.horse-vision.se
– Maja Caspersens nettside, www.livsridekunst.dk
– BB’s offisielle side, www.bentbranderuptrainer.com
– Marijke de Jongs nettside, www.academicartofriding.com
– Marijke de Jongs facebookside
– Freehorse.no (norsk nettbutikk med mye bra bøker etc)
– Frida Källgrens nettside, www.akademiskridkonst.se
– Katrin Wallbergs nettside, www.ridkonst.nu

Gjerne litt merkelig utstyr, lange tøyler og hester i alle fasonger. Noen fellesnevnere finnes. Hva slags bitt hesten din fungerer best med i AR varierer og alle typer bitt brukes. Jeg rir Batman på akademisk stang med lett bakoverbøyde sjekler, som oppfordrer ham indirekte til å strekke nesa mer frem. Han krøller lett.

Akademisk ridekunst er ikke bare en type dressur, det hjelper deg også å se hesten med nye øyne.

Når du har kjent disse beina trå vektbærende og godt under på ordentlig for første gang, gir du deg ikke før du kjenner det igjen, og igjen, og igjen. Å føle hesten respondere så bra på en liten halvparade at vekten tydelig flyttes bak og hoftene vinkles er en utrolig følelse! “To sjeler skal ville hva to kropper kan”, sa Bent Branderup.