Noen elsker sprang, adrenalinkick og skyhøye hindre, andre satser fullt og helt på dressur og holder seg til en av delene. Er man dressurfrelst hater man sprang, digger man travsporten er man superteit om man er akademiker og går for akademisk ridekunst, en distanserytter synes kanskje islandsfolkene er noen tullinger, er man NHE-fanatiker er alle som konkurrerer idioter, rir man i halsring er bittbruk tortur og sånn har vi det gående.

Batman er en heldig mann, for nå får han nemlig dele paddock sammen med Irenes rålekre STER-hoppe, Marietje van de Vogelenzang! Ja, det er stort det, Batman! Hverken jeg eller Irene synes det er særlig kult å ha hestene stående i hver sin lille paddock helt alene hele dagen uten å ha ordentlig sosial omgang med andre hester, og da ble vi fort enige om å slå sammen stallens to sorte perler. Og det funket fint, det!

I dag var det tid for min og Batmans fjerde sprangtrening for superflinke Elisabeth, og i dag var det to hindre på en storvolte og galopp det gikk i. Øvelsene blir stadig mer avanserte og nye utfordringer hver gang er kjempemoro! Batman har aldri hoppet to hindre på en volte før og det har vel igrunn aldri jeg heller, så dette skulle bli riktig så interessant. Og interessant, det ble det, for i dag hadde jeg faktisk en aldri så liten ut av salen-opplevelse!

Når man er hest er det en del ting som bare må gjøres iblandt. Det er hovtrim, det er vaksiner, det er kiropraktorbehandliner og det er tannrasp. I dag var hestetannlegeveterinær Urd nok en gang på sin årlige oppdagelsesferd i Batmans munn, og det sto bra til med tennene til hestedyret denne gangen også! Sommerfuglene i magen var på plass hos meg, man er jo alltid litt nervøs. Bittslitasjeskader? Skarpe kanter? Sår? Betennelser? Skevheter?

Siden Batman trenger noen dager på å komme igang igjen etter kiropraktorbehandlingen, har det gått i lette leieturer de siste dagene. I dag tok vi steget videre og prøvde oss på litt tømmekjøring igjen, og det synes Batman er kjempegøy! Så stolt og glad når han får gå foran, veldig lett kontrollerbar og lydig for stemme. Det er rett og slett kjempegøy å jobbe med ham og vi storkoser oss på de korte øktene begge to!

I dag gikk turen til Ellen Schmedlings hesteklinikk i Spydeberg, og med godt selskap av Elisabeth og den vakre hoppen Miriamis har jeg og Batman hatt en innholdsrik, interessant og ganske enkelt super dag med nye erfaringer, masse nye lærdom og kunnskaper! Litt trøbbel blir det jo underveis når to hester skal transporteres fra et sted til et annet med henger, men alt ordnet seg til slutt og vi kom faktisk fram, og jeg sovner med et smil om munnen i kveld.

Ny sprangtime for Elisabeth i dag, og denne gangen gikk det adskillig bedre for oss begge to! Kort sagt så kunne det ikke gått bedre og jeg er superfornøyd med både meg selv og Batman! I dag har vi nemlig hoppet stuss for første gang i Batmans liv, og det gikk bra! Marita og jeg begynte timen med å varme opp hesten på jordet, og Batman hadde mye energi. Skrittet noen runder og travet en del, utrolig gøy å kjenne at hesten virkelig vil gå frem!

Brr! Gradestokken stuper og poff så var det kaldt. Det verker i fingrene når den småivrige hesten drar i leietauet, vannet i paddockene fryser til is og bakken blir hard. Bladene daler ned fra trærne som plutselig står der, grå og nakne og frostrøyken står til alle kanter når en ekvipasje forlater ridehallen etter en hard treningsøkt. Batman setter bamsepels og jeg plukker frem den deilige lua. Vinteren er for alvor i annmasj!

De fleste av dere vet sikkert at jeg er veldig opptatt av å ha et godt forhold til hesten min fra bakken og jobber mye med Batman i taugrime. Nå er vi kommet så langt at han problemfritt kan leies i både skritt, trav og kort galopp, gjør holdt på null komma niks og utfører gode forparts og bakdelsvendinger fra bakken. Det er gøy å se hvor langt vi har kommet allerede, hesten jeg fikk den solfylte sommerdagen i fjor klarte jeg ganske enkelt ikke håndtere selv.

Etter at Batman kom inn på boks har han ikke vært seg selv på noe vis, men det var en spesifik ting jeg reagerte på. Plutselig hang ikke bakparten med, han slet med å fatte den ellers så fine høyregaloppen og begynte flykte fra hver minste lille ting han ble skeptisk til. Bakbeina var ikke så morsomme å løfte på og han var tydelig øm i musklene. Nå har jeg observert fenomenet i noen uker og har i samråd med veterinær kommet frem til en konklusjon.

De siste dagene har jeg ridd Batman litt i sidepull, og det fungerer kjempefint! Det var en periode han var litt vanskelig å få ned på jorda og da ble det en del ridning på pelham, men den verste boksfrustrasjonen er nå heldigvis over og vi er tilbake i gamle vaner med bittløst på tur og muffebitt i dressur. Batman ser ut til å trives med sidepull og har hittil ikke prøvd å utnytte det på noen negativ måte, og jeg er kjempefornøyd!

Definitely no milk today! Hverken jeg eller Batman presterte hundre prosent på sprangtrening i dag og jeg sukker lettet ut med tanke på at det siste vi satser på som ekvipasje er sprang. At Batman ikke går 140-klasser er mildt sagt ingen krise, hihi. Vi rir på sprangtime en gang i uka med rideveier, bommer, gymnastikkhopping og bakkearbeid for en morsom avveksling, og selvom ting ikke gikk helt bra for oss to i dag, har vi det kjempegøy på timene for Elisabeth.

Hvorvidt hester bør ferdes i trafikken er et omdiskutert tema, men per dags dato er det for mange umulig å komme seg ut på ridetur uten å ferdes langs en trafikkert vei. At hester og ryttere blir påkjørt og drept er dessverre et faktum, og når vi først blir nødt til å ferdes blandt kjøretøy som holder et noe høyere tempo enn oss selv kan man ta et par forhåndsregler. Den aller første av mine forhåndsregler er enkel. Refleks!

I dag dro vi til Tarifa for å dra ut på leting etter hvaler sammen med stiftelsen Firmm! Firmm er en flott organisasjon som jobber for å bevare og og studere alle hvalene som befinner seg i Gibraltarstredet, og det er ganske mange. Enorm skipstrafikk og forurensing gjør ikke livet til alle hvalene og delfinene noe særlig enkelt, så Firmm, som forøvrig står for Foundation for Information and Research on Marine Mammals, er en gjeng vi gjerne vil støtte.

Nå er jeg tilbake i leiligheten vår i varme Spania, og her blir jeg hele høstferien! Batman er i gode hender hjemme på Ascheoug og blir trent og stelt godt med av Lena, og jeg kan lene meg tilbake og slappe av. Det blir deilig med en uke ferie, det har vært ganske hektisk den siste tiden, for å si det sånn! Dere får kose dere hjemme i Norge med regn og sur vind, jeg tilbringer noen late dager med strand, sol og varme i mellomtiden.

Vi har dekkenklipp, irsk klipp, hals og bukklipp, sporklipp, galopphestklipp, hunterklipp, fullklipp og moderert fullklipp. Det finnes mange måter å barbere hestenes vinterpels vekk på, men det er ikke fordi jeg ikke vil ha Batman svett under treninger han er blitt barbert. Mens alle andre hester går rundt med de mer normale frisyrene, har Batman fått seg noe så ordinært som ultralydklipp! Og navnet på denne splitter nye klippen sier seg vel selv.

Batman er hjemme på Aschehoug igjen etter noen harde døgn. Selvom han utseendemessig er ganske preget av det som har hendt, er det deilig at alt endelig er over. Det første han gjorde da han kom ut av hengeren var å ta styringa og tråkke bestemt ivei i retning paddocken sin. Nå var han både sulten og drittlei, og det skjønner jeg godt! Han fikk en liten høydott hver halve time og var fornøyd med det, selvom en kurv med epler sikkert hadde vært å foretrekke.

Klokka er halv fire på natta. Du blir brått vekket av en telefon og marerittet er plutselig en realitet. Du får beskjeden ingen hesteeier vil ha. Hesten din har kolikk og du må kaste deg i bilen, tilkalle veterinær og komme med det samme. Jeg drar på meg to bukser og en genser utenpå pysjen før pappa og jeg kaster oss i bilen for å dra ut til den syke hesten min. Vi har veien for oss selv og er ute på Aschehoug i løpet av et kvarter.

Når det drypper fra greipet, hesten har kolikksymptomer og tydelige smerter raser verden fort sammen. Dette er et innlegg jeg egentlig ikke vil skrive, men likevel er det feil å fortsette å blogge videre som vanlig når noe skjer med Batman. Jeg har blogget om opp og nedturene våre siden første møte og selvom dette er en av de mindre koselige stundene våre hittil, må jeg bare få det ned og ut til alle dere som følger oss.

Red Batman gjennom i hallen i kveld, han var ganske hissig og småheit, ganske frempå i humøret, men veldig morsom å jobbe med. Det er de dagene han faktisk har energi han er herlig å ri, de dagene han er bøllete og småbarsk er faktisk de dagene ting klaffer best for oss, og jeg er veldig fornøyd med ham etter i dag. Det var en relativt kort økt, men vi fikk nå litt ut av det hele! Spesielt i galoppen, som vi tidligere har slitt mye med, gikk ting veldig bra.

Jeg har motvillig innsett konsekvensene av virkeligheten, ikke nok med at jeg går imot alle mine prinsipper og plasserer den stakkars hesten min inne i en boks på nattestid, nå blir han søren meg dekkendyr også. På nattestid, såklart. En boks medfører mange problemer, det skal være sikkert og visst, for det ser ut til at Batman vil trenge stalldekken. Så nå har jeg skrapt sammen de aller siste kronene jeg egentlig ikke har og bestilt et dekken til Batman.

Trail er en westerngren som går ut på å komme seg gjennom en bane som i hovedsak består av hindre man kunne møtt ute i naturen. Man skal ri gjennom porter, over broer eller paller, snu i trange rom, ta seg gjennom et mønster av bommer passert på bakken og hoppe over små hindre. I konkurranser skal hesten også vises i skritt, trav og galopp på løse tøyler, i et rolig og kontrollert tempo. Gjennom hele løypa skal hesten være lydig og lettridd.

I dag har jeg ridd Batman barbak på jordet, og tro det eller ei, det kunne ikke gått bedre. Batman pleier igrunn å bli dødsheit og tilnærmet ukontrollerbar når vi rir på jordene og jeg tror aldri jeg har følt meg så trygg på ham som det jeg gjorde i dag. Vanligvis er jeg på grensa til redd fordi han ofte er veldig uforutsigbar utpå der, men ikke i dag. I dag var det trygghet og gjensidig tillit som gjaldt, og Batman gikk, tro det eller ei, som en drøm.

Ja, nå er det faktisk flere ledige plasser på drømmestallen, så dersom du har siklet etter å stå her etter å ha lest bloggen min, har du en gyllen mulighet nå! For øyeblikket er det en boksplass og to eller tre utegangsplasser ledige, så dersom du leter etter et sted å ha hesten din, er det bare å finne telefonen og forte deg å ringe! Stall Aschehoug er en flott og veldrevet stall som ligger kun tjue minutter unna Oslo sentrum med plass til 40 hester og supre bussforbindelser.

For noen uker siden fikk jeg mitt übersøte saltrekk i posten, men det hadde skjedd en feil og saltrekket var ganske enkelt helt umulig å tre over salen min. Man kan si det var minst tre saltrekkstørrelser for lite. Mot min vilje måtte jeg sende det perfekte, men ikke passende saltrekket tilbake dit det kom fra, og i dag fikk jeg endelig et nytt tilbake! Og denne gangen kunne det faktisk brukes også! Det passet akkurat, og da mener jeg virkelig akkurat, det satt på centimetern.