Jeg er lei blogglesere som ber meg blogge «som jeg gjorde før». Hva med å tenke seg litt om, og kanskje finne ut at det er en grunn til at jeg ikke blogger eksakt slik jeg gjorde for to år siden? Det er en grunn til at ingen av de bloggleserne som kjenner meg personlig ber meg gjøre akkurat det. De kjenner meg nemlig personlig. De vet. Beklager å måtte skuffe dere, men bloggleseres krav er ikke min førsteprioritet her i livet.

I disse dager jobber jeg med å sette opp ny fôrplan til Batman, og med fôrplan mener jeg kraftfôr-delen av fôrplanen. Grovfôr får han jo sammen med de andre i fôrhekkene på utegangen. Batmans fordøyelse krasjet jo totalt tidligere i år og da var det jo fullt kaos, og fôrplanen han hadde gått på tidligere gikk jo rett i søpla, og sykedietten inntok krybben .. Nå skal jeg begynne oppfôring på kraftfôr igjen og da er det mye som må tenkes gjennom!

Nå har det seg da slik at hesten min ikke kom med i finalen av Årets Hest, men bildet mitt gjorde .. Ja, for mitt bilde ligger faktisk på andreplass i hele Årets Hest-konkurransen i dette øyeblikk! Bildet jeg tok av Flash Boy under en shoot i 2009. Da Ann Kristin, som eier denne herlige hesten, spurte om å få delta med et av mine bilder hadde jeg aldri forestilt meg at Flash ville komme så langt, men det gjorde han faktisk!

Endelig rir jeg Batman på hackamore igjen! Vi brukte jo det en del i fjor høst, men utover vinteren da Batman kom i sin skikkelige testeperiode, måtte jeg gi opp. Sist jeg red ham på hackamore var vi nemlig på vei ut på tur og red ned bakken etter å ha forlatt stallplassen, da Batman brått satte seg på bakbeina og kastet seg rundt i enorm kraft før han løp i full fart tilbake til stallen. Og responderte på bremsene gjorde han ikke!

Tok et par bilder av Batman i det vakre, frosne vinterlandskapet i dag, og etter en del redigeringsarbeid er jeg endelig fornøyd og føler jeg har fått frem stemningen hundre prosent. Er ikke enkelt å eksponere kullsvart hest og kritthvit vinter, men de to rake motsetningene kler hverandre likevel godt. Frostrøyken sto i full storm da mine iskalde fingre presset mot utløserknappen og noen skikkelig vinterbilder ble det!

Som du sikkert har fått med deg er Batman under opptrening og da trener jeg ham mye løs i hallen. Mye løslongering og lek, med andre ord. Og de siste gangene han har fått løpe der inne har han vist noen skikkelig fine travøkninger på langsidene! Skikkelig wow-faktor, altså. Det å se hesten sin bare seile avgårde er kjempegøy, det ser virkelig ut som han ikke har bakkekontakt i det hele tatt. Og i dag fikk jeg filmet han til dere også!

Jeg har så mange grimer at jeg snart må begynne å skatte av dem. Seriøst, jeg har ihvertfall 5000 kroner i grimer! Haha, det er jo en ting å være rik på. Men sånn er det når man samler! Grimer får man jo aldri nok av, og hva er vel bedre enn nok en splitter ny kvalitetsgrime nå og da? Ingenting, spør du meg! Min grimesamlings nyeste tilskudd er en dritkul grime fra Scapa Sports, i fargen cerise. Lyse opp vintern litt igjen!

At jeg er over gjennomsnittet glad i sterke farger, shabraker og fleecebandasjer er vel noe de fleste av dere vet. Jeg har tross alt en kullsvart hest og må liksom utnytte det. Til bursdagen min i oktober fikk jeg mitt andre sett med grime, fleecebandasjer og shabrak fra ANKY Technology, i den rålekre fargen emerald! Metallfarget sjøgrønnblå, eller hva jeg skal si. Skikkelig fin og knæsj farge ihvertfall.

Vi kunne ikke levd uten. Parkdressen, heldressen, thermodressen, varmedressen, eller bare dressen, om du vil. Kjært barn har mange navn, og det er ingen nyhet at dette grusomt umoderne plagget er en kjær venn for mange hestefolk om vinteren. Og nei, vi er nå faktisk ikke alene heller, for det er ikke bare hestefolk som bruker varmedress. Barnehagetanter, uteliggere og Linnéa Myhre står også på lista.

Siden Batman er under opptrening for tiden jobber vi mye fra bakken og kapsunen er et godt hjelpemiddel i hverdagen. I dag var det longering som sto på planen, og det blir det mye av om dagen, for Batman reagerer nemlig på ekstremkulda ved å få energi-sjokk! De siste dagene har det vært en del burning i ridehallen på ham, så han får bukket og løpt fra seg litt uten rytter på fint underlag. Og det kan du tro han liker!

Oslo Horse Show gikk som vanlig av stabelen i løpet av en av disse kalde oktoberdager som lynraskt paserte, og tradisjonsfreak som jeg er var vi selvsagt til stede under årets hestebegivenhet. Vi hadde biletter til søndagen og var mer enn klare for å tilbringe nok en dag med hester, kjentfolk og shopping på Fornebu Arena. Vi var som vanlig tidlig ute og måtte faktisk stå i kø og vente på at shoppingområdene skulle åpne, og i kø sto vi!

Batman er ihvertfall delvis nedsnødd der han står med flokken sin i uværet og sturer, jeg er helt nedsnødd her jeg sitter mens jeg desperat prøver å underholde bloggleserne mine med noge lunde interessante oppdateringer. Det er ikke alltid like lett å være blogger innen kategorien hest, og det sier seg selv, spesielt med tanke på at man er avhengig av andres hjelpsomhet store deler av tiden. Jeg kan jo ikke ri og ta bilder av meg selv på en og samme tid!

Mange av dere ble overrasket over bloggen der jeg nevnte alle målene mine med Batman, og det er fremdeles noen som synes jeg er så sær som driver sånne alternative greier som å jobbe i taugrime, ri bittløst og drømme om å kunne ri i cordeo. Sær kan jeg gjerne være, for hvor kjedelig er det ikke å ri dressur og styre hesten i ring og i ring og i ring rundt i sandkassa tilnærmet uten mål og mening? Da har jeg det heller gøy og er sær, ass.

Endelig dumpet et etterlengtet brev fra KFPS ned i postkassen, resultatene til Batman fra frieserkåringen vi var med på på Lefdals i august var endelig kommet! Og det fine, gule stambladet hans var også med, oppdatert med oss som eiere og ny høyde. Moro, vi eier endelig Batman på alle papirer, haha. Det tok sin tid. Ja, så nå var det interessant å få se hva nederlenderne syntes om utseendet til drømmeprinsen min i detalj, da.

Ååh, jeg blogger dårlig for tiden. Jeg er dårlig for tiden! Uansett så måtte jeg jo ha med noe hjem til dere da vi for noen dager siden nok en gang tok turen til Spydeberg. Batman skulle nelig ha sin behandling nummer to hos Ellen Schmedling! Så etter å ha filmet så og si hele turen og besøket til dere, har jeg nå fått ut fingern og satt sammen en film! Etter en lang fight med redingeringprogrammet er filmen nå brukbar og klar for bloggen!

Et øyeblikk bekymret jeg meg for å ha en brun-grønn, iskald og steinhard vinter i vente. Du vet, når bakken er frossen, hestene tramper av seg sko i vildensky og det ikke går an å gå noe sted .. Men så kom snøen, og jeg kunne puste lettet ut. Kald høst er vel og bra det, men ikke i lengden. De dustene som styrer landet vårt strør jo til og med asfalten en uke før det er meldt noen form for nedbør og jeg står på rulleski ned til bussen.

Batman og flokk! Før var liksom flokken bare i veien på alle bilder, jeg tok det liksom for gitt at den var overalt rundt ham alltid, liksom. Liksom! Nå er det litt anderledes, jeg blir glad hver gang jeg ser ham stå i klynge og henge med kompisene, det å se ham ensom og rastløs i paddock sitter fremdeles i minnet. Jeg har virkelig få se hvor mye alle disse spesielle hestene betyr for ham og smiler innvendig når jeg ser dem samlet hele gjengen.

For tredje år på rad melder jeg på en hest som kandiat til den prestisjefylte konkurransen Årets Hest, som nok en gang arrangeres av Libresse. Men da jeg sendte inn mitt bilde av Batman ventet jeg slettes ikke å nå så høyt opp som jeg gjorde, for bildet mitt av Batman lå faktisk på første plass etter kun få timer. Det var nesten for godt til å være sant! Og det viste seg at det også skulle være. Jeg ble nemlig, for aller første gang, utsatt for sabotasje.

Følelsen av trygghet, selvsikkerhet og full kontroll over enhver situasjon som kan oppstå når man begir seg ut på en hesterygg begynner det å bli en stund siden jeg fikk føle sist. Konstant nervøsitet, angst og tanken å ikke vite hvordan dyret ditt under deg vil reagere er jeg blitt tydelig introdusert for de siste måndene. Jeg så tydelig for meg skrekkscenarioene. Ville han steile? Kaste seg ut i veien? Løpe ut? Hesten jeg en gang kjente, men som forandret seg.

Et veldig stort øyeblikk for meg, og et enda større øyeblikk for Batman. Minnene om de frustrerte vrinskene hans i retning utegangen, og lyden av et svar der i et fjerne sitter som støpt. Det er ingen nyhet at Batman savnet vennene sine allerede fra første sekund som hermetisert hest på boks. De første ukene var tøffe for meg, Batman utnyttet hvert minste øyeblikk til å slite seg seg løs og løpe sin vei. Og han løp samme vei hver gang.

Av diverse årsaker har jeg holdt denne store nyheten hemmelig for dere blogglesere en stund, men nå er det altså offesielt. Batman er frisk, og det var han allerede da han ble kjørt ut til veterinærhøgskolen. Og med frisk så mener jeg altså at han har stabil og normal bakterieflora i tarmen, normal avføring og ikke mere diarè. Etter å ha fått fine resultater på avføringsprøvene tatt på vet. høgskolen begynte bemlig tankene mine å surre. Og de surret mye.

Dekkenfri og fornøyd, med frokost i munnen og flis i pelsen finner jeg hesten min hengende i paddocken idet jeg tusler ned allèen. Sola stråler og alt tyder på at det vil bli en nydelig dag, Batman humrer meg imøte og jeg smetter innunder strømgjerdet i håp om å ikke få støt for tredje dag på rad. Med trynet i matfatet venter jeg ikke å bli møtt av en varm mule, og benytter anledningen til å dra frem kameraklossen.