I dag har jeg og Batman trent litt ordentlig igjen for første gang på over to uker! Utrolig deilig å være tilbake i salen igjen og vite at Batman klarte seg såppass bra. At vi ville være tilbake igjen etter bare litt over to uker hadde jeg aldri ventet da jeg forsøkte å roe ned en redd og stressa hest med tydelige magesmerter helgen for et par uker siden .. Men Batman klarte på utrolig vis å unngå varige mén, og snart er vi nok back on track, sterkere enn noensinne!

Batman og jeg har brukt lange tøyler for å variere treningen. Dressur på lange tøyler er veldig sunt for hesten og en fin og ikke minst veldig morsom måte å trene på og er stadig mer utbredt i Norge. Og det synes jeg er fantastisk! Å trene hest handler ofte om mye mer enn å ri. Lange tøyler er en form for dressur der du istedet for å ri, går ved hestens hofte, og det eneste du trenger av utstyr er et par med lange tøyler.

I dag kom Birgitt Ribbrock på besøk og jeg og Batman hadde en super ridetime for henne der vi vi fikk vår første praktiske innføring i den opprinnelige, franske klassiske dressuren som jeg og Batman har mer eller mindre store planer om å sette oss mer inn i, på utebanen hos Mija. Jeg har som dere kanskje har fått med dere gått til innkjøp av et par bøker om klassisk dressur av Philippe Karl, og Birgitt underviser nettopp etter hans prinsipper.

Batman og jeg satte kursen mot Holmsbu for å besøke Mija og hennes vakre perler for en vaskeekte frieserhelg med svarte hester, nydelige turer, klassisk dressur og friesersnakk, og med unntak av en hendelse jeg aldri kommer til å glemme, men som heldigvis gikk bra (blogg om det kommer kanskje), hadde vi en helt fantastisk helg! Lørdag sto ridetur på planen og på våre stolte, sorte gangere la vi ut på tur i skogen i paradis på jord, også kalt Holmsbu.

Kanskje et annet dyr hadde passet litt bedre inn i den overskriften der? Hahaha. Anyways. Jeg elsker det faktum at Batman har blitt mer avslappet og tillitsfull ovenfor meg etter at vi flyttet. I dag gikk vi i skogen, og Batman fulgte meg som en hund, helt løs blandt mose og trær for første gang. Til sammenlikning, før kunne jeg henge etter med all min vekt, smiske og lokke og trygle, Batman fikk panikk i skogen hele tiden. Til slutt ga jeg opp å gå turer med ham.

Batman og Bandit, pysegutta selv synes ikke livet er så lett når man dras med ut på tur i den store, skumle verdenen. Altså hallo, hvem vet vel ikke at tømmerstokker angriper uten forvarsel, gapahuker biter når man minst venter det og at søppelkasser er den mest aggressive arten i Norge? Med med friskt mot salte Cecilie og jeg hestene og la ut på tur i tåkeværet, og B-gjengen fikk værsågo og ta seg sammen og manne seg opp.

Batman har lagt masse på seg i løpet av de siste ukene, takk og pris. Det er så deilig å se at jeg har kontroll på vekten hans igjen. Det er ekkelt om en utegangshest er tynn, og Batman spesielt som bruker mye energi på å holde varmen grunnet stort varmetap fordi han er såppass svær, må ha mer enn nok å gå på, i tillegg til at han må få nok grovfôr for å holde varmen gjennom vinteren, og ikke minst være i stand til å sette vinterpels.

Med snille, kloke øyne, edelt blikk og hevet hode kan Batman stå der oppe, så tålmodig, og speide utover utegangen i evigheter. Han elsker å stå oppe i skogen og holde utkikk, så stolt og vakker der han står som en statue mens håret flagrer i vinden og kameramotoren er i ferd med å gå varm. I går gikk jeg ut på utegangen og tok noen bilder av den vakre hesten som som for hver dag virker gladere, stoltere og mer selvsikker.

En mangeårig drøm gikk i oppfyllelse da vi fikk selveste Sofie Polmar til å sette nesa i retning Svartedal for å lære oss noen triks. Bokstavelig talt, vi skulle få en innføring i triksetrening! Vel, veldig vanskelig var hun ikke å overtale, dealen var at hun skulle få klå så mye på skranglete frieser hun orket så skulle vi få litt eksperthjelp for å komme igang med treningen. Triksekurs it is, og Batman skulle endelig få litt ekte gymnatiserende hjernetrim!

Med deilig vær, vakre høstfarger og et solfylt jorde dro vi med oss en nystriglet og ekstremt gira Batman ut for å få tatt noen skikkelige høstbilder i stubbmarken. Jordene her er så sinnsykt fine, uendelig med perfekt stubbmark og snille bønder! Med splitter ny genser til meg og nydelig, mosegrønn shabrak til Batman var høstbildene godt planlagt, hadde bare Batman giddet å involvere seg i planene .. Han ville nemlig ikke stå stille et sekund.

Her kommer noen bilder av årets innkjøp fra OHS! Alt i alt er jeg veldig fornøyd med shoppingen i år, da ryktene om at Liljegården var på plass med stand skjønte jeg at dette ville bli en god dag, haha. Liljegården har barokt, spanskt og portugisisk hesteutstyr, stangbitt, prydhodelag osv. Sånne ting jeg eeeelsker .. Haha, har man frieser så har man frieser, nydelige hodelag med vakre detaljer får man virkelig aldri nok av!

Lette, jordvinnende steg, verdens klokeste øyne. Har jeg nevnt hvor mye jeg digger det dyret eller? Vel, dyr og dyr, han er så mye mer enn et dyr, han er en hest, verdens beste hest – og nå også ordentlig kjørehest! I dag har vi kjørt på utebanen på Svartedal for første gang og jeg sitter med stjerner i øya i skrivende stund, jeg kan knapt tro at bildene dere nå skal få se er av meg og min egen hest! Batman er og blir kjørehest, og i dag viste han seg på sitt beste.

Øs pøsende regnvær, sur vind og skikkelig gufsevær stoppet ikke meg og Batman da vi etter litt overtalelse fikk dratt med oss Tonje ut for å ta litt bilder ved et av de små jordene ved i skogen! Batman var proppfull av energi og da jeg skrittet rundt, vel, prøvde å holde ham nede i skritt da, på jordet angret jeg en smule på at jeg ikke hadde sal, ANKY-shabrak og nypussede støvler og befant meg på ridebanen med masse motivasjon til å trene dressur istedet, haha!

Her kommer et par bilder jeg knipset av Batman her om dagen, ute i den deilige høstsola. Blå himmel og strålende sol, sånn skal høsten være! Tåke er vel og bra det – men tåke hver dag i en måned, der går liksom grensa. Det er så dystert og mørkt når det først er overskya. Anyways. Batman har ikke fått noe særlig med vinterpels enda, men han skinner og er blankere enn aldri før – og det neppe takket være biotinen .. Trivselstegn dere, hurra!

Ekstremtest av boots, faktisk! I dag fikk nemlig fottøyet til Bat virkelig kjørt seg .. Høvene smeller i bakken langs grusveien i taktfast, energisk trav, høstluften er frisk og været grått. Batman byr godt frem og øker tempoet opp bakken før vi tar av inn mot ridestien og fortsetter gjennom skogen i galopp. Snart nærmer vi oss en lysning, tåka ligger tett og bortsett fra Batmans utålmodige prusting er det stillheten som hersker det vakre landskapet.

Endelig kom fôrleveransen jeg hadde bestilt! Tre sekker med müsli og betfiber er nå på plass! Nå som jeg endelig kan kjøpe inn eget kraftfôr selv og sette opp hele Batmans fôrplan selv føles skuldrene mine sikkert fem digre sekker med Felleskjøpet-pellets lettere. Batman skal fra nå av fortsette å ha fri tilgang på grovfôr, og han skal få müsliblandinger og mineraler fra Eggersmann av kraftfôr, i tillegg til Speedi Beet-betfiber, biotin og etterhvert olje.

I dag har jeg ridd Batman ordentlig gjennom på utebanen for første gang siden vi kom til Svartedal, og fy så utrolig deilig det var å trene på en så stor bane! Utebanen på Svartedal har gummibunn og er den fineste jeg noensinne har ridd på, det er rett og slett helt vidunderlig å ha så mye plass og så godt underlag å trene på. Tåka lå tett denne lørdagen, og med super-lillesøs Maria bak kameraet hadde Batman og jeg en fin økt.

Ettermiddagssola varmer, et tungt hestehode er i ferd med å sovne i fanget mitt der jeg sitter på stokken og dingler med beina. Batman pruster tungt og hengeleppa er på plass, det sterke lyset skinner gjennom den lange manen og blender meg i øynene. En rufsete hestelugg kiler meg i ansiktet da et lett vindkast melder sin ankomst, fine fredelige verden – lite frister det å komme igang, kravle seg inn i hengeren og slepe ut salett, tømmer og trekkliner.

I dag har vi vært på oppdagelsesferd omkring i skogene rundt Svartedal! Det var en happy Batman som kom meg i møte da jeg ropte fra porten til utegangen, generelt sett så virket det som om noen bare har slått på lysbryteren, jeg kan ikke huske sist han hadde slik gnist i blikket! Vi tuslet opp til stallplassen og brukte lang tid på å dulle å strigle, og Batman var til og med hundre prosent fin i magen for første gang på flere måneder. Utrolig deilig!

I dag pakket vi sakene våre og lastet hestene på hengeren og forlot Aschehoug for aller siste gang. Jeg vasset ut til Batman for siste gang, spylte vekk all søla fra beina hans en siste gang, og forbredte meg på å laste ham på hengeren foran ridehuset på Aschehoug for siste gang. Da vi kom ut på plassen var pappa klar med hengeren, og Batman bokstavelig talt dro meg inn – og jeg tror vi begge var relativt gira på å komme oss vekk denne dagen ..

Ryktene raser, men jungeltelegrafen gjør faktisk bare jobben sin halvveis, for jeg mottar spørsmål hver eneste dag via mail og i kommentarfeltet fra folk som lurer på hva som skjer, og nå ser jeg også at statistikken min eksploderer i søkeord som «matilde brandt aschehoug», «matilde brandt flyttet» og «matildebrandt ny stall». Vel, til dere som ikke har fått det med seg så har jeg tydeligvis noe å kunngjøre: Jeg og Batman flytter fra Aschehoug.

Etter en del år med sikling og fulle handlekurver hos et utall med bokhandler på nett fant jeg omsider de titlene jeg ønsket meg aller mest hos Akademika, slang dem i handlekurven og fortet meg til bestill-knappen før det nok en gang gikk i glemmeboka. Og nå har jeg endelig har jeg fått bestilt meg litt kunnskap! Ja, bøker altså. Kunnskap i fast form kan det vel kalles! Kunnskap i fast form om klassisk dressur, samling og arbeide for hånden.

I dag var jeg og Batman i hallen igjen, for første gang på lenge hadde vi endelig muligheten til å jobbe litt fra bakken igjen. Det er slik trening vi får mest ut av av absolutt alt, men endelig hadde jeg funnet en ledig halvtime og etter å ha reservert hallen en uke i forveien fikk jeg omsider litt tid til å friske opp i diverse øvelser fra bakken og fortsette med arbeide for hånden, – men best av alt – tid til frihetsdressur, løslongering, lek og moro.

Oh happy day! I dag kom endelig den nye barbakpaden min fra England, en splitter ny Premium Bareback Pad fra Christ Lammfelle. Jeg har i evigheter fått låne Maria sin (snill søster), og en periode var jeg så glad i den at jeg brukte den mer enn Maria selv .. Så det var jammen på tide å få ut fingern og gå til anskaffelse av en egen, kan man si! Og pad skulle bestilles! Spørsmålet da var egentlig bare fra hvor i verden den skulle bestilles fra ..