Nok en herlig dag i Spania nærmer seg slutten, og Synne og jeg bestemmer oss for å slå på stortromma og gå den lange veien helt opp til butikken og kjøpe så mye frukt vi klarte å bære med oss, for å lage en sunn, søt og herlig fruktsalat vi kunne gafle i oss med god samvittighet. Og jadda, snart trår vi over dørstokken til SuperSol og få sekunder senere står vi og halvkrangler om vi skal kjøpe melon eller ikke.

20 kommentarer
Matilde Brandt
30 mar 2010
Den spanske villmarken er liksom noe vi ikke helt har satt oss inn i her nede. Å traske i skogen med alskens rare firfisler, giftige frosker og stikkende planter frister på en måte ikke like mye som å ligge på stranda og sole seg med en god bok. Men i dag tok vi på oss langbukser, gode sko og godt mot og satte kursen i retning jungelen, Synne og Matilde på safari i den spanske villmarken, dette måtte det bli blogg av.
La oss kalle ham Carlos. Alle ting som kryper og går i Spania, heter jo Carlos. Vel, Carlos er en utrolig kul fugl, fast bosatt i fugleavdelingen i Fuengirola Zoo. Vel, mitt første møte med Carlos var i dag, det var kjærlighet ved første blikk og Carlos ble nøye studert gjennom en 70-300mm Tamron Megazoom. Men plutselig åpner Carlos nebbet sitt, og ut kommer den mest forferdelige lyden du kan forestille deg ..
I kveld har vi vært i Marbella og spist ute, wooow så spennende, liksom. Nei. Men med italiensk mat, god service og hyggelig selskap var det sletts ikke så verst, selvom det i mine leseres øyne lett kan oppfattes som ekstremt kjedelig. Men sånn går det når Matilde helst vil besøke den Spanske Rideskole i Jerez eller noe annet hestelig mens de andre helst vil gå ut og spise på en koselig, italiensk restaurant.
Beklager lite oppdateringer, gårsdagen gikk stort sett med til å sove. Alle var trøtte og slitne etter reisen, og jeg hadde rett og slett ingenting interessant å blogge om. I dag har det heller ikke skjedd stort, Synne og jeg har ligget på takterrassen og solt oss litt, vi har drukket te, lest, gått en tur på stranda, spist jordbær og slappet av. Heidi og pappa har vært og storhandlet, så da har vi bageutter og skinke en god stund fremover ..
Nå har vi mellomlandet på flyplassen i Brussel, og jeg har sovet som en stein gjennom hele flyturen fra Norge og hit. Kroppen min verker og jeg er så og si døv på begge ører grunnet ekstreme dotter, og vurderer seriøst å saksøke flyselskapet for sinnsykt vonde seter. Jeg kan knapt bevege nakke og skuldre og har sikkert pådratt meg flere hundre låsninger. Men til tross en ufunkelig kropp, klarte jeg å holde følge med de andre bort til den høyt elskede smoothiebaren ..
Klokken er fire om morgenen og vi begynner så smått å bevege oss ut av huset. Neste stopp blir nå Ulvøya, der vi skal plukke opp en forhåpentligvis ikke så morgengretten Synne, før vi kjører til Gardermoen. Flyet går 06:50, og i og med at jeg knapt har sovet tre timer i natt, får jeg forhåpentligvis litt blund på øyet på flyet. Vi mellomlander i Brussel, så da tenker jeg jeg skal prøve å komme med en oppdatering derfra!
Nå som jeg har vært et par dager hos mamma, har jeg også tilbrakt mye tid med en god, gammel, forbeint venn. En venn som kom til verden en kald vinterdag i januar, 2002. Stasi, den eldste siameserhunnen vår, ventet kull, og vi vi ville beholde en hunnkatt om det ble noen, og snart var det født tre nydelige små nurk. To hanner og en hunn. Hunnkatten ble min, og hun ble grunnet min enorme interesse for Harry Potter på denne tiden, døpt Hermine.
Nå har jeg nettopp kommet inn etter å ha gått en tur med en av mine mange firbeinte bestevenner, nemlig puddelen Dora. Dora bor hos mamma, men er igrunn min egen. Hun er en helt fantastisk hund, og jeg har ikke ord nok til å beskrive hvor herlig hun er. Dora er det dyret i verden jeg har aller best kontakt med. Vi kjenner hverandre inn og ut og forstår hverandre hundre prosent. Derfor er det å tilbringe tid med henne helt herlig!
I dag sto det sprang på planen, og sprang, det skulle det bli. For Lisa var nemlig så snill og valgte å stille opp som fotograf til tross en lang dag med mattetentamen, og med det var dagen min reddet. Jeg gikk for å hente Batman, som befant seg hengende på et hjørne sammen med kompisen Clown, med skitten pels fra topp til tå. Hestene nyter mildværet om dagen, og tar seg som regel en real rullings i vårsøla, til eiernes store fortvilelse, såklart.
Valper. Åtte uker gamle, herjende, hårete, halvgale, herlige, hyperaktive små sjarmtroll. Et kull på seks små storpudler er snart klare til å flytte til sine nye hjem, og med kløende tenner og masse energi, er det å få herje skikkelig fra seg noe krabatene setter overraskende stor pris på. Jeg melder meg som vanlig frivillig som tyggeleke, og tilbringer gjerne en god time inne hos de små pøblene av noen pudler.
For en innholdsrik dag! Vel, jeg ankom stallen i totiden, for Eva kom for å trimme høvene til Batman halv tre. Så da var det bare å forte seg ned til utegangen, for vi skulle ut på en liten leietur før det bar inn i stallen for manikyr. Vi tuslet opp til skogen og tilbake igjen bare, men det var en koselig liten tur og Batman oppførte seg supert. Rolig og snill, fulgte etter meg løs og var egentlig bare god.
I dag ble vekket i sekstiden av et dundrende pøsregn som traff vinduet mitt. Great! Den eneste dagen hittil i år jeg virkelig må være ute, er blitt full av vind, regn og søle! Batman har definitivt ikke vært grei i år, tenkte jeg og gjorde et tappert forsøk på å få sove igjen. Noen timers søvn, en frokost og en biltur senere tripper jeg og Maria, over stallplassen, med hele bursdagslasset. Gaver, kake, ballonger, drikke, epler, gulrøtter og knekkebrød, alt skulle med.
Sånn, da var endelig kakestyret over for denne gang! Nå har jeg tilbrakt nesten to timer på kjøkkenet med deig, margarin, melis, gelèpynt, strøssel og annet rot flytende rundt overalt. For et kaos, sier jeg bare! Det hele toppet seg da jeg skulle pynte kaka, for det var nemlig ikke var nok glasur i den dumme pulverposen fra Toro til å dekke hele kaka. Smart tenkt, Toro, lage glasurmikser som ikke dekker langpannesjokoladekaka deres!
Hei igjen! Nå er jeg sliten og fornøyd etter å ha fått kjøpt inn alt til Batmans bursdag, fått skyss hjem fra stallen og spist deilig taco med familien. Pappa kom nemlig og hentet meg i dag, og siden Linnea skulle få sitte på opp til Horze, ble hun også med innom senteret for å kjøpe diverse bursdagsting og ingredienser og pynt til kaken. Vel, ingredienser og ingredienser .. Posekakepulver og kakepynt er vel mer korrekt.
I dag var været grått og tåkete, og det var egentlig veldig deilig med litt gråvær nå. Lenge siden sist! Da jeg gikk hjemmefra var jeg allerede fast bestemt på at jeg måtte få noen til å ta litt bilder av meg og Batman i det «fine» været, for svart hest i slikt vær er jo bare dødskult. Anyways, jeg busset meg opp til Ascheog og pilte entusiastisk bort til utegangen der jeg ble møtt av en skitten, svart liten koseklump av en Batman.
Tid pluss Photoshop pluss kjedsomhet er lik lister og planer. Det var et greit regnestykke, igrunn. Vel, etter mye om og men, prøving og feiling og frem og tilbake er Batmans endelige fôrplan klar! Jeg har jo nemlig vært så heldig og fått utdelt et skap ved storestallen, altså, det er en god stund nå det altså, men ja. Og når man har skap, har man et fint lite sted å innrede med lapper, lister og planer. Så nå har jeg satt sammen en aldri så liten flokk med papirbiter i Photoshop.
Hva har vi gjort idag? Jo, vi har vasset i et siruphav med blå tønner i. Det føltes ihvertfall slik. Altså, på søndag (Batmans bursdag altså) er det stallstevne på Stall Aschehoug. Alle kan delta, og det blir arrangert LC1 og LD1 dressur, 40 cm, 60 cm og 80 cm sprang, gymkhana og tønnerace. Og når stallen arrangerer sånne ting må jo nesten jeg og Batman delta i et eller annet for gøy! Problemet er bare, hva skal vi starte? Hva er hesten egentlig klar for?
På tredelt muffebitt, lomma full av gulrøtter, eller overtalelsesrøtter, som jeg så fint kaller dem, samt et godt brukt kamera rundt halsen la jeg og Batman ut på tur, i retning Kaxrudskogen. Batman har skjerpet seg en god del siden jeg begynte å ri ham litt på jaktkandar, og nå rir jeg på tur alene på tredelt muffebitt igjen uten store problemer. Har ridd et par turer med ham på dette bittet nå i det siste, og det har igrunn funket veldig bra!
Flicka? Black Beauty? Seabiscuit? Nei, nei og nei. Selvsagt er det den vakre, animerte filmen om hingsten fra Cimarron det er snakk om. For hva slår vel en fantastisk herlig film med fantastiske, håndmalte naturlandskaper, nydelig musikk og villhester? Ingenting som jeg kan komme på, ihvertfall. Filmen om Spirit er vel en av de svært få hestekjære mennesker klarer å se uten å få både tårer i øynene og gåsehud i nakken, og det er det en grunn til.
Kom nettopp inn fra en liten tur med kosedyret sjæl, Darling er søtere og mer innpåsliten enn noensinne, skjønner dere. Vel, turen gikk en runde rundt huset, og langt ned i hagen. Et lite stykke for en liten kanin, med andre ord. Men Darling kunne jo bare jompe seg lett avgårde oppå skaren, det var meg det var tungt for! Jeg falt jo selvsagt gjennom den halvmeter høye snøen for hvert steg jeg tok! Haha, stakkars lille nurket måtte stoppe og vente på meg hele tiden.
Hvilken stor dag? Jo, den dagen Batman fyller seks, vel! Neste søndag blir nemlig min lille femåring en stor og voksen seksåring. Tiden går fort når man har det gøy, og nå er det snart på tide å feire Batmans første bursdag hos meg, hans seksårsdag! At hesten fyller år er i noens øyne kanskje en helt vanlig dag, men at Batman blir gammel, det skal feires! Så nå sitter jeg da her og planlegger for harde livet, og det er mye som skal gjøres.
Uhyes, it’s my life, og om jeg føler for å ligge under hesten min så gjør jeg det. Fint, da var den saken klar. Haha, neida. Nå skal jeg ikke røpe for mye, men dagen idag har ihvertfall gått med til filming! Med Camilla som kameramann (kamerakvinne?) raste jeg og Batman fornøyde rundt i skogen. Hesten var superfølsom og ekstremt positiv og var med på så og si alt jeg ba om, og var bare helt rå å ri!
Da var endelig planene for påskeferien og sommerferien, etter utrolig mye om og men, frem og tilbake og kaos, lagt! Dette har vært usikkert lenge, da vi er en stor familie og alle har stort sett egne ønsker om hva de vil gjøre. Det er så mye som skulle presses sammen, alt skulle klaffe og det er igrunn vrient å si sammen en skikkelig plan. Men nå er da endelig konklusjonen klar, og jeg kan ikke si annet enn at jeg er storfornøyd!