La meg gjøre en ting klart.

Jeg er ingen dyremishandler! Da jeg postet forrige innlegg, var jeg så og si helt sikker på at jeg gjorde ting klart nok for dere. Jeg forklarte hele rideøkten i detalj, forklarte at han ble nervøs av noe som bevegde seg inne i skogen, og ikke ville samarbeide i galoppen. Jeg forklarte hvorfor jeg red uten salunderlag og hvordan salen ble for trang med shabrak eller pad, og jeg forklarte hvordan disse to tingene i kombinasjon førte til at salen skled frem.

Et tordenvær av en hest.

I dag var det tid for å ta farvel med den gamle salen min. Den er altfor trang og kan rett og slett ikke brukes lenger. Der den har ligger har musklene tydelig sunket innover, og han har også trykkmerker og antydninger til gnagsår. Derfor ble dette vår aller siste økt i denne salen, og det er jeg virkelig glad for. Den gir meg null støtte og ligger ikke riktig på Batmans rygg. Uansett, med Maria og Lotto som selvskap bar det opp mot utebanen.

Hurra for Japan Photos surrehuer!

Da vi var i Brasil, ble allroundobjektivet mitt fra Tamron ødelagt. Eller, ødelagt og ødelagt, det begynte å bli kraftig utslitt og trengte å komme seg på service. Da vi kom hjem leverte vi det hos Japan Photo på Byporten, og der har det nå ligget ferdigfikset i en god del uker. Men ettersom de nylig har pusset opp, viser det seg snart at de ansatte har klart det kunststykket å rote vekk mitt kjære objektiv midt i oppussingskaoset!

Vil du gi Tim et hjem?

Grunnet absolutt null forståelse og støtte fra mine håpløse foreldres side, er jeg tvunget til å få Tim omplassert innen i morgen ettermiddag. Tim er en tam husmus som gikk fra kattemat til kjæledyr i dag, og nå trenger han et nytt og varig hjem. Tim søker et kattefritt sted der han får den oppmerksomheten og kosen han fortjener, samt friskt vann og påfyll på matfronten daglig. Han bor for øyeblikket på Ormøya, syv minutter unna Oslo S og kan hentes her.

Fra kattemat til kosedyr.

Jeg har igrunn alltid vært glad i mus og rotter. De dyrene andre ser på som skadedyr, ser jeg på som intelligente, søte og morsomme små skapninger. Maria hadde tamrotter en gang i tiden, og det var ikke sjeldent jeg lånte dem. Da jeg fant Mons i stua i dag og oppdaget at det hang et levende vesen ut av kjeften på ham, nølte jeg ikke et sekund på å ta katta i nakkeskinnet og befri den stakkarslige lille musa som desperat kjempet for livet.

En hest etter Solrik.

I dag red jeg Batman i hallen, har hatt en liten dressurpause nå den siste tiden uka, men i dag fikk jeg ihvertfall ridd ham igjennom. Siden jeg fremdels lider av desperat mangel på fottøy og valget står mellom de gamle gym-joggeskoene mine og converse, falt valget på joggesko i dag .. Og joggesko er jo egentlig både farlig, uforsvarlig og vanskelig å ri i, så vi holdt oss stort sett i trav. Batman var flink og begynte snart å jobbe godt og bære seg skikkelig.

En våryr liksomhingst.

I dag var Batman både gretten og hingstete. Og med hingstete, mener jeg litt sånn småtrippete, vill, overinterissert i andre hester, overoppmerskom, høyreist og litt i overkant heit i topplokket. Hvorfor, aner jeg ikke. Han gikk normalt dagen i forveien, har ikke fått noe ekstra fôr eller liknende, men alle har jo sine dager. Jeg tenkte å ta ham med ut på en liten leietur for å la ham gresse litt før jeg red, for selv overenergiske wannabehingster liker jo gress. Eller?

Trøtt kosedag hos Batman.

Synet som møtte meg etter at jeg hadde trasket opp Aschehougbakkene
i dag, var en noe trøtt Batman. Han lå rett og slett langflat og storkoste seg i sola sammen med kompisen Willy. Og en snorkende Batman, er et sjeldent syn som så absolutt må forgjenes på bilder. Mens jeg ivrig tuslet rundt og knipset den sjarmerende dyret, så Batman igrunn bare dumt på meg. Snart gadd han ikke lure mer, lukket øynene, kom med et stort snork og returnerte til drømmeland ..

Det å henge på Oslo Sentralstasjon.

I dag har jeg vært sosial, av alle mulige ting. Wow, liksom. Men virkelig, jeg har faktisk brukt min dyrebare tid på å henge på Oslo S. Nei, jeg sikter ikke til Spor 19, hasj og alkohol-henging på Oslo S altså, men skravling og prating med gode venner. Men det å henge på Oslo S er faktisk ikke så ille som det høres ut som når man befinner seg blandt venner, og blandt venner fra ungdsomskolen og en liten puddel kalt Håkon, raste timene fort avgårde.

Ting som gjør meg glad.

Det er disse små tingene som gjør hverdagen fin. Ting som lyser opp og får deg til å smile. Mat som smaker godt, ting som ser pene ut, mennesker som gjør dagen verdt å stå opp for. Så nå har jeg satt meg ned og brukt et par timer på å lage en liste av ting som er verdt å tenke på når man er litt nedfor. Og ja, det hjelper faktisk! Kanskje er ikke granatepler, valnøttkjerner og Pepsi Max ting du vanligvis forbinder med lykke, men jeg gjør faktisk det.

Batman og Dollar på egentrening.

Siden Batman gikk nokså hardt i går, tenkte jeg å la ham få jobbe litt på egenhånd i dag. Ridehallen var ledig og Dollar skulle slippes, og hva passet vel bedre enn å la de to løpe litt sammen? Hestene ble sluppet fri, og selvom de ikke egentlig gadd å gjøre noe særlig, måtte vi jage litt på dem. Men snart var vi igang og Batman showet skikkelig. Med skyhøye travsteg, stolt holdning og ett stykk pøbelshettis ved sin side svevde han rundt i hallen.

Fartsfyllt uværstur i skogen.

I dag var det en slik dag der regnet styrter ned, menneskene trekker inn og en viss ekvipasje legger ut på tur en actionsfyllt uværstur i skogen. Når været er som verst, er hesten på sitt beste. Batman elsker å bli ridd i regnet og er minst fire ganger så energisk som han vanligvis er når regndråpene pisker ham i ansiktet idet vi dundrer gjennom skogen i galopp .. I dag har jeg og Batman vært på vår hittil beste tur noensinne, og filmkamera var faktisk med!

Bakkearbeid i taugrime.

Siden Batman og jeg var på en totimers barbaktur i går med mye klatring og galopp, tenkte jeg å ta det litt roligere idag. Og en ting som er viktig og avslappende å jobbe med, er horsemanship! Ellers, horsemanship og horsemanship .. Jobbing i taugrime med fokus på tillit, ro og lederskap. Batman var helt grusom på denne fronten da jeg fikk ham, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger han rett og slett trampet meg ned!

Salamandergalskap.

Noe mange av dere kanskje ikke visste, er at vi har en dam i hagen vår. Ja, en dam, med ferskvann, vannliljer, alger, vannløpere og til sist men ikke minst, salamadere! Nå er det nesten to år siden sist vi sjekket om det var liv nedi der, så da var det jammen på tide å ta en liten opprydning. Om høsten faller det en del løv og annet rot fra trærne, og derfor kreves det en årlig rakeopprydning hver vår for å holde det hele ved like.

En vel gjennomført stevnedag.

I dag var den store dagen endelig her, endelig skulle jeg starte mitt aller første stevne! Vekkeklokka ringte halv åtte, og da bar det rett i dusjen. Det må være første gang jeg dusjer for å se fin ut i stallen noensinne, men hallo, skal man starte så skal man starte. Snart bar det ut i bilen, og du kan mildt sagt nervene begynte å komme da vi kjørte utover mot stallen .. Hva jeg egentlig hadde å grue meg for aner jeg ikke, men sommerfugler i magen – det hadde jeg!

Fem flagrende frieserfletter.

Dagen før den store dagen går med til strigling, børsting, dulling, dalling, pussing, rensing, vasking og fletting. Alt skal skinne, hest, utstyr, ridehall, hindermateriale. Ikke et fnugg støv eller skitt skal være synlig, på et stevne skal alt være plettfritt og perfekt. Og denne renslige regelen gjelder selvsagt også det lille stallstevnet vi skal ha på Stall Aschehougi morgen. Ikke veldig seriøst, ikke veldig skummelt, men fader så gøy det skal bli!

Klatretur i eventyrskogen.

Siden Maria ligger hjemme med brukket kragebein, er det Lisa som har ansvaret for å mosjonere Lotto. Og slikt blir det morsomme skogsturer av! Lisa er verdens desidert morsomste menneske å ri med, og latteren lå løst da to fornøyde ekvipasjer skrittet nedover Askehaugbakkene. Planen var å ri gjennom den vakre eventyrskogen jeg har blogget om før, klatre litt og ta litt bilder og fortsette oppover mot galopprunden og ri den hjem igjen.

Barrel race og blå ankler.

I dag var det siste trening med barrelgjengen før stallstevnet, og da jeg lider av ekstrem mangel på fottøy til ridning om dagen, stilte jeg i converse og joggebukse. Smart trekk, du. Kjempesmart, faktisk. Kunne vært selveste Eistein, jo! For allerede på skritteturen vi red for å få en ordentlig oppvarming, merket jeg at jeg kom til å få alvorlige problemer med å holde føttene i stigbøylene på treningen. For jeg sleit, tro meg, jeg sleit, med å holde føttene på plass – i skritt.

Marsvinoppdatering og kattebesøk.

Hadde med hele bølingen ut i hagen i dag for første gang, tidligere har jeg ikke turt å ha alle tre ute samtidig da Luna har hatt en tendens til å fly avgårde i rasende fart og krever litt ekstra tilsyn, men i dag gikk det supert! Darling følger meg som en hund og går aldri langt og Whitty er bare mannadalt, og da kunne jeg ta tak i Luna om hun prøvde seg på noe. Og det gjorde hun ikke, hun holdt seg faktisk i nærheten av de andre og oppførte seg eksemplarisk.

Det første steget mot innkjøring.

Siden det har vært veldig mye ridning i det siste, tenkte jeg å ta det litt med ro på bakken med Batman i dag. Og da vi var så heldige å få låne tømmer og gjord av Maria, ble det tømmekjøring i dag. Planen var å tømmekjøre ham opp til utebanen, jobbe litt der for så å kjøre ned igjen, slik at det ble en liten tur av det hele. Dette har vi aldri gjort før, for Batman har alltid vært litt skeptisk til å måtte gå heeelt foran, men i dag skulle vi få det til.

Dressurtrening og galopparbeid.

I ettermiddag var det tid for en ny dressurtime for Lena, og hva vi skulle jobbe med, kom som vanlig an på dagsformen til Batman. Forrige mandag var han heit og hissig, i dag sov han bokstavlig talt under oppvarmingen. Men trening skulle det bli, og etter et godt kvarter med skritting, begynte jeg vi i trav lettridning. Grunnet en vond ankel kunne ikke jeg yte maksimalt når det kom til sits i dag, men det fikk nå gå!

Barreltrening med gjengen.

Her kommer bloggen fra dagens barreltrening! Vi var fire ryttere og fire hester som skulle trene sammen til stallstevnet, for da skal det nemlig arrangeres tønnerace! Vel, Nina og Tasha, Camilla og Corinne, Maria og Lotto og meg og Batman skulle ri, og vi red på rundgang. I starten var Batman utrolig seig, treig, tung å ri, null fremdrift og mange bukk, og det var skikkelig flaut, da de andre raste rundt tønnene i galopp og turbotrav ..

Et vårsprekt westerndyr.

Her kommer litt nye westernbilder av meg og Batman, for da vi hadde ganske god tid til oppvarming før barrel race-treningen som skulle begynne fire, bestemte jeg og Maria oss for å varme opp hestene på jordet, og ta litt bilder i samme slengen. Og som sagt så gjort, ut på jordet bar det, i vaskeekte cowboystil. Westernsalen, fortøyet, conchohodelaget, de splittede tøylene og curb-bittet var på plass, og da kunne galskapen begynne!

Batmans første bad.

Da jeg planla denne uken med badedag på lørdag, hadde jeg liksom sett for meg strålende sol og en skyfri, blå himmel. Deilig sommervarme og godt humør. Men plutselig sto jeg der, iført bikini og ridehjelm med en utålmodig Batman i den ene hånda og kamera i den andre. Det var sju grader, sur vind og duskregn. Der nede ventet det sølvgrå, grumsete havet, som holdt knappe fire grader og rommet både hvithai og krabber.

Frieserklær til den sorte perle.

I går ble Batmans friesergarderobe kraftig forstørret, jeg gikk nemlig fra å ha et stykk flott grime med det vakre frieserflagget på, til å være den stolte eier av et leietau og et nydelig ulldekken, i samme stil. Et helt matchende sett, med andre ord! I dag ble de nye klærne prøvd på, og selvfølgelig skulle bilder tas. Med nyvasket hest, råtøffe skyer på himmelen og et helt jorde for oss selv, var det bare å sette igang.