Nå er vi endelig fremme og ferdig innkvartert i hytta i Lærdalsøyri, og vi er passe trøtte og slitne hele gjengen. Vi tok en tur ut og så oss litt om, men nå tenker jeg det er på tide å krype til køys. Tidlig opp i morgen for å rekke en ferge, skjønner dere. Er vel ikke egentlig så mye mer å skrive nå, bortsett fra at bilturen gikk overraskende greit. Jeg er ikke noen særlig fan av lange bilturer, men denne var faktisk koselig! Dessuten, alltid mye morsomme ting å se ut av vinduet.

Nå har vi nettopp kjørt gjennom Hemsedal, der var det svart, grått og gulbrunt. Rett og slett. Så var det mange fjell og øde hus, og en god del med snø og noen visne fjellbjørker. Hva folk egentlig synes er så fresht med Hemsedal klarer jeg bare ikke egentlig forestille meg, men da det sikkert er noen av dere som bor der, skal jeg ikke gå for langt nå. Men jeg klarer bare ikke se for meg hvordan det er å leve der, uten naboer, på vidda, liksom. Menmen.

Hei igjen, haha, lenge siden sist. Eller ikke. Nå nærmer vi oss sakte men sikkert Hemsedal. Dottene i ørene er til stede for fullt, og i grøfta ligger det snøfonner. Jepp, nå er man på fjellet, gitt! Ble en liten fotostopp nå fordi jeg så et fossefall jeg bare måtte ha bilde av, og selvom det stinker gjødsel overalt, måtte jeg bare ut av bilen. Noen raske eksponeringer senere var det bare å kaste seg inn i bilen og råkjøre vekk fra stanken ..

Hei! Nå sitter pappa, Maria og jeg i bilen, og her skal vi sitte noen timer. Hvor skal vi? Jo, du kan jo få et par hint .. Fjorder, fjell, enda flere fjorder og enda flere fjell. Fosser, sauer, fjordhester, og enda flere fjorder og fjell igjen. Jepp, du gjettet riktig, vi skal på roadtrip til Vestlandet! Vi har leid en hytte i Lerdal og der skal vi bo i ett døgn. Vi skal blandt annet ta ferga innover mot Gudvangen, ta Flomsbana og besøke Stegastein.

Etter shooten med Miriam, tenkte jeg og Maria å la hestene slippe ut litt energi. Da bar det ned til Liahøi for å frese litt på galoppsporene, og med Miriam bakpå tuslet vi langs veien drassende på noen titalls tusen kroner i kamerautstyr. Det er første gang Batman har to ryttere og han var så flink at jeg holdt på å renne over av stolthet, var utrolig gøy! Og enda gøyere var det jo å ha noen å skravle med underveis. Hihi.

I dag har jeg og Batman lekt modeller for min gode venninne Miriam Anthonisen igjen, men i dag var det litt mer seriøse ting enn venninneshoot som sto på planen. En journalist fra Byavisa Drammen skulle nemlig lage et intervju om Miriam som hestefotograf, og da hun trengte en ekvipasje som kunne ta en sommerlig fotoshoot på sparket, kom jeg og Batman raskt inn i bildet. Barokkhodelag og sommerkjole ble funnet fram, nå var det tid for fotoshoot!

.. I’m Batman. Hahaha, jeg digger den setningen, og etter å ha sett den utallige steder, og nå som det i tillegg er opprettet en facebookgruppe med akkurat den som tittel, kunne jeg bare ikke dy meg. Jeg måtte bare blande hesten min sammen med disse geniale ordene. Jeg kan bare forestille meg Batman si det her på engelsk, med dyp, bestemt stemme og bare .. «Jeg er tøff», liksom. Herregud, jeg ler bare ved tanken.

Var i stallen relativt sent i dag, og tenkte å ri en koselig, rolig tur ned til Breivoll i solnedgangen for en skikkelig gressepause. Batman ble børstet og stelt, og snart var det på tide å slenge opp den blytunge westernsalen og legge ut på tur! Taugrima var også på i dag, planen var nemlig å ta av både sal og hodelag og la Batman gå og kose seg en times tid. Hvordan det ville gå å sale av på et fremmed sted var jeg litt skeptisk til, men det ville jeg vel få finne ut av.

Mange er uvitende om at flertallet av verdens toppryttere bruker tortur som treningsmetode. Rollkür, overbøyning eller hyperfleksjon, er når rytteren tvinger hesten sin med makt til å gå ekstremt mye bak loddplan. Hesten blir gående å gnage seg i bogen med nakken i en utrolig smertefull og unaturlig posisjon. I denne bloggen vil jeg skrive litt om hva rollkür går ut på, og hva man kan gjøre for å forebygge at flere begynner med det.

I disse dager er det stadig flere hesteeiere som velger å legge jernskoene på hylla for godt. Flere får øynene opp for et mer naturlig hestehold, og det begynner omsider å gå opp for folk hvilke ulemper som følger med jernskoene hester har gått med under føttene i hundrer av år. Selv har jeg hesten min barfot og er veldig engasjert i dette omdiskuterte temaet. Naturlig hestehold? Barfothest? Ingen jernsko? Hæ? Klarer hesten seg virkelig uten det, da?

Get ready for et ikke-hesterealtert blogginnlegg! Matilde sprenger nye grenser i hestebloggen sin .. Haha. I dag hadde mammas lille dvergpuddel Viola sin store utstillingsdebut og den lille, hårete frøkna forlot ringen med sitt første CERT og i tillegg til det, ble hun BIM også! Vellykket dag på hundeutstilling, med andre ord. Jeg og Dora var med som fotografer og mentale støttespillere for lille Viola på den store dagen, og slikt blir det bilder ut av.

I dag var det tid for kondisjonstrening igjen, og med strålende sol, knallblå himmel og blid og fornøyd hest, kunne det ikke bli annet enn vellykket. Planen var å trene intervaller på travsporene ved Liahaug, og holde et jevnt travtempo hele veien opp dit og skritte på lange tøyler hele veien hjem igjen. Turer med tempo er superbra for både muskelbygging og kondisjon, og kondis og muskler, det sier man ikke neitakk til!

Etter å ha lest denne artikkelen på Dagbladet.no om min tidligere, faste veterinær, kan du mildt sagt si jeg var i sjokk en god stund etterpå. Avivet har i mine øyne oppført seg som profesjonelle og dyktige mennesker, men når jeg ser tilbake på ting, går det opp for meg at det hele tiden har vært noe som ikke helt stemte, noe jeg ikke helt kunne sette fingeren på. Darling ble sterilisert hos Avivet, de reddet Whittys liv, de drepte Kine.

I dag ble mine rytterkunskaper virkelig satt på prøve, for Batman var direkte hissig og veldig energisk under dagens dressurtrening. Bortsett fra å kaste litt på hodet, gjorde han ikke egentlig noe fyfy, men han var ekstremt fremover og gikk veldig mot bittet og prøvde hele tiden å løpe fra meg. Slik kunne ikke dette fortsette og denne energien måtte jeg klare å utnytte fullt ut. Den strenge og bestemte Matilde måtte frem og vise Batman hvem som faktisk var sjefen.

Rulletrapp, rullebånd, rullebrett, rulleskøyter, rullestol, rullekake, rulleski, rullegardin, rulleblad, rulleomkrets, rullearkiv, rulletekst, rullearmering, rullebane, rullebord, rulledør, rulledekk, rulleforstag, rullefelt, rullemotstand, rulleport, rullepølse, rulleski, rullesko, rulletekst, rullevoks og rullpresse. Papyrusrull, gamle damer med rullator og rullende russebusser. Rulling kan være så mangt, men ingenting slår hestenes måte å rulle på!

Tim er ikke lenger med oss, men etter begravelsen føler jeg meg likevel noen kilo lettere. Livet må gå videre, og selvom sorgen fremdeles er til stede, må man klare å nyte dagene likevel. Sommeren er kommet til Aschehoug, grønne blader kommer til syne, blomstene titer frem og gradestokken viser langt over 20 varmegrader i skyggen. Og med varmen kommer jo også den forhatte og elskede løvetannen frem! Og det var da idèen slo meg.

Det er utrolig tungt å måtte skrive dette blogginnlegget nå, for det var i dag Tim skulle slippes ut i det fri igjen. Foten hadde leget hundre prosent, vekten hans var blitt fordoblet og han hadde mer energi og livsglede enn aldri før. Pelsen var blitt tjukk og glansfull og han var blitt en mester til å klatre. Jeg så frem til å slippe ham fri igjen og jeg visste han ville få det bra ute i naturen nå som han var blitt så sterk og rask, men det hele tok en brå omvending i natt.

Norges grunnlovsdag nærmer seg slutten, og nå som vi tobeinte har spist god middag og deilig dessert, er det de firbeinte sin tur! Marsvinene ble tatt med ut i hagen for litt kveldsgressing, og det er noe de satte stor pris på! Darling hadde allerede vært ute og fått løpt fra seg, og nå var det Luna og Whitty sin tur. Jeg satte opp et lite flagg på plenen, og plasserte de to glade smågnagerne ned i det myke gresset.

Her kommer bildene fra den store 17. mai-photoshooten! Med finstasen på, kastet jeg og pappa oss i bilen for å ta en svipptur innom stallen. 17. mai-bilder skulle tas, og for første gang fikk bunaden min oppleve nærkontakt med hest, og ja, det var jammen på tide! Jeg skifet sko og småløp ned til utegangen, og der kan du tro jeg fikk mange rare blikk. Alle de elleve hestene stirret på meg som om jeg skulle kommet fra Mars.

Da har jeg nettopp kommet hjem fra byen! Gnagsårene etter bunadskoene har begynt å sette seg bak hælene, men humøret er likevel på topp. Stemningen i sentrum var herlig, og det var kjempegøy å se barnetoget. Korpsmusikk og enorme folkemengder fylte gatene, heliumsballonger var over alles hoder og flagg i rødt, hvitt og blått vaiet i vinden uansett hvor du rett blikket. Feiringen var i gang for fullt!

17. mai 2010, nok en gang står Norges nasjonaldag, bursdag og grunnlovsdag for tur, med flagg, glade barn, is, brus, pølser, tog, slitne russ og fargesprakende bunader absolutt overalt. Utrolig nok blir dette min første skikkelige 17. mai feiring på to år, for både i fjor og i forifjor lå jeg hjemme med alt fra forstuet ankel og influensa. Derfor skal det bli ekstra gøy å hoppe i bunaden i dag, lenge siden sist, gitt!

I dag var det endelig tid for prøving av den nye dressursalen! Det er seks dager siden jeg løp frem og tilbake mellom rommet mitt og pappas kontor med informasjon om den superbillige salen som var til salgs i Nordland. Det var gjennom en salgsblogg på Hest.no jeg kom over denne salen, en pent brukt dressursal, 17 i setet og ekstra vid i bommen. Akkurat det jeg var på desperat leting etter.

Da jeg ankommer stallen i ti-tiden i dag, lider vi fremdeles av salmangel, og da er det fremdeles western det i hovedsak går i. Men det går fint det, og selvom jeg generelt lider av klesmangel når det kommer til antrekk som er velegnet for denne ridestilen, gikk det fint å ri i thigts. Det ser kanskje ikke så proft ut, men funker, det gjør det jo på et vis! Det var dessverre meldt regn i dag, men begynte ikke å duskregne før vi hadde fått hestene under tak.

Først og fremst må jeg si tusen takk for alle de flotte kommentarene på forrige innlegg, fikk helt sjokk over hvor populært det innlegget ble. Men det er utrolig moro å få så mye herlig respons på noe du legger så mye tid i, så igjen, tusen hjertelig takk! Jeg har verdens beste lesere. Uansett! Siden vi fremdeles venter på den nye salen, går det mye i barbakridning og turer i westernstil for tiden. Men det var vi ingenting imot!

Å ha ansvaret for en hest er ikke alltid like lett. Alt skal være hundre prosent korrekt og tilpasset individets behov, utstyr, trening, leveområder og ikke minst: Fôr. Hestens kosthold består hovedsakelig av stråfôr og da sier det seg selv av dette fôret bør være av høy kvalitet. Godt grovfôr er hesten totalt avhengig av for at fordøyelsessystemet skal fungere som det skal, men når hestens mage begynner å svikte, hva gjør man da?