En halvtimes intensiv shopping i Spania resulterer fort i nye klær. På det største kjøpesenteret i nærheten, La Cañada, tilbrakte vi en stund i ettermiddag. Jeg gikk litt halvveis amok hos de herlige butikkene Topshop og Oysho og fikk sammenlagt røsket med meg fine klær for en liten formue .. Noen singletter, et par shortser, en capribukse, en herlig pengepung, en nattshorts, undertøy og noen smykker. Alt i alt er jeg veldig fornøyd, ihvertfall! :D

18 kommentarer
Matilde Brandt
29 jun 2010
Sola var i ferd med å stå opp og Maria og jeg var travelt opptatt med å pakke og forbrede oss til dagens ridetur. Matpakker ble smurt, frokoster spist, kamerautstyr pakket ned, pappaer vekket og ridebukser tatt på. Snart var vi klare til å kaste oss i bilen, og du kan tro sommerfuglene jeg hadde magen formerte seg fort. Kjøreturen bort til ridesenteret tok knapt ti minutter, og det var veldig enkelt å finne. Førsteinntrykket var overraskende positivt.
Hoho, tro det eller ei, i dag kjøpte jeg mitt første par med fotballsokker. Fotballsokker? Jeg? Planetens aller største fotballmotstander gjennom tidene? Og nei, jeg faktisk ikke er blitt bitt av den uhyre smittsomme VM-basillen heller. Så hva er det som har skjedd? Jeg kan ihvertfall love at jeg ikke er blitt noen fotballfreak, det skal være sikkert og visst. Vel, historien begynner ihvertfall i en liten, lukseriøs hestebutikk i La Cala.
Det å være hest i Spania er ikke slik de fleste går rundt og tror. Det er ikke å galoppere lykkelig langs en kritthvit sandstrand med en platinablond, hjelmløs og smilende kvinne på ryggen. Det er ikke å stå oppstallet på et stutteri der de gullbelagte boksdørene dine overvåkes tjuefire timer i døgnet. Det er ikke å utføre en perfekt piaffe mens rytteren din, som selvsagt har jobbet ved den spanske rideskole i Jerèz, roser deg ved å stryke deg forsiktig over nakken.
I dag kjedet vi oss så mye at vi rett og slett dro ut på biltur på leting etter noe interessant. Fant vi noe interessant? Vel, vi fant ihvertfall en liten, hvit grotteby med det søte navnet Ojén oppe i fjellene ved Marbella. Det er bedre enn ingenting, ihvertfall. Se for deg en halvbratt, knusktørr fjellside av kalkstein. Plasser noen hundre knøttsmå leiligheter, et par tusen blomsterpotter og en trøtt, liten befolkning, noen sitroner og en kirke på denne fjellsiden.
I dag har det dessverre også skjedd svært lite. Jeg fremstår som planetens kjipeste blogger akkurat nå, ikke klarer jeg holde meg til temaet og ikke klarer jeg finne interessante ting å gjøre for så å blogge om det etterpå, men likevel er er mine stakkars lesere fremdeles trofaste. Vel, jeg gjør mitt beste. I dag er det St. Hans eller hvordan det skrives, og selvom jeg aldri har feiret denne dagen på noen som helst måte tidligere, er visst hovedgreia ved det hele bål.
Da var vi fremme i Spania! Beklager litt sen blogging, jeg har vært ekstremt trøtt i hele dag. Jeg la meg nemlig halv ett og sto opp tre, og sov med andre ord tre og en halv time i natt. Så kjørte vi til Gardermoen, jeg tilbrakte en halvtime foran en stengt kiosk mens jeg desperat ventet på at idiotene skulle få åpnet, jeg reiser nemlig ikke på ferie uten et lass Donald Pockets. Ikke spør meg hvorfor, det er bare en super form for tidsfordriv ..
Begynner med å si tusen, tusen takk for all støtte og alle oppløftende ord i forrige innlegg, jeg vet virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten dere. Tusen hjertelig takk! ♥ Men som forventet, var det også en del mennesker som stilte seg uenig med meg, men når jeg leser hva de skriver og påstår, forstår jeg hvilket vrengt bilde de har av hele situasjonen, og jeg ser så tydelig at de prøver å vri seg unna ved å hele tiden finne opp de rareste historier.
Det å ha hest er stort sett en dans på roser, men roser har torner. Når voksne mennesker du ikke engang kjenner rotter seg sammen mot deg og gjør sitt ytterste for å presse deg ut av stallmiljøet og rett og slett vil ødelegge så mye for deg at du til slutt blir tvunget til å flytte, stikker disse tornene ekstra mye. Det jeg har opplevd i dag unner jeg ingen annen å måtte gjennomgå, og jeg legger ikke skjul på at det har gått hardt utover psyken min og selvbildet mitt.
Her om dagen dukket et bitt til salgs opp på Marit sin status på Facebook. Hun hadde nemlig noe så avansert og flott som et Sprenger Turnado Ultra Loose Double Jointet vingebitt til salgs! Nysgjerrig leste jeg videre og begynte fort å stille spørsmål. Hvilken størrelse var det? Jo, den størrelsen som passer Batmans munn best. Hva skulle hun ha for det? Jo, fire hundre kroner, den prisen som passer lommaboka mi best. Selvsagt måtte jeg slå til!
Tok en liten hoppetrening med Darling i dag, det er en stund siden vi har trent kaninhopping nå, så da var det jammen på tide! Flere av dere etterlyser dessuten mer kaninblogging, skal prøve å skjerpe meg litt på den fronten. Uansett, Darling lever sine late kanindager i sitt beste velgående og har det bra, hun, og selvom jeg ikke blogger om henne hver dag, er nå fremdeles den småbarske lille koseninen her.
Her om dagen var jeg på Hööks for å gå til innkjøp av en barbakgjord. Det er noe jeg har ønsket meg utrolig lenge, da det ikke er en ordentig sal, men en dekkengjort i solid lær med stigbøylefestter og puter oppe. Den ligger med andre ord ikke og presser på ryggraden, men gir en helt unik kontakt med hesten på mange måter, og er utrolig greit når man vil ri barbak, men kan trenge stigbøyler!
Jeg har blogget om det før og nevnt det flere ganger, jeg og Batman har lenge kjempet en så og si håpløs kamp mot med en grusom midd kalt chorioptes equi. Etter en lang høst og en enda lengre vinter med behandlinger, spøryter, vasking og råsterke midler, var vi alle sikre på at vi endelig var kvitt problemet, men nei. Midden er tilbake for fullt. Beina på hesten min er nok en gang angrepet av en nådeløs haug med ekle skabbmidder.
I dag var det duket for en skikkelig lang og intensiv treningstur opp til Svartskog! Med på lasset var også Maria med Lotto og Camilla med Corinne, og med flott vær og blide hester tydet alt på at dette ville bli en helt super tur. Og det kan jeg hilse og si det ble! Aldri før har jeg hatt det så gøy på tur som i dag, det hele var rett og slett en helt fantastisk opplevelse på hesteryggen, og definitivt min og Batmans beste tur sammen hittil.
I dag var det stallmøte igjen, og denne gangen var det sommerbeiter og beiteplasser som var hovedtema. Hvilke hester skulle stå hvor? Hvem skulle dra, hvem skulle bli? Hvordan skulle flokkene settes sammen? Jeg var selvsagt på plass i ridehuset denne sene ettermiddagen, utrustet og klar til å kjempe for mine rettigheter. Batman skulle nemlig ikke behøve å lide seg gjennom nok en diarésommer på de kraftige utegangsbeitene!
Det ble en liten rideøkt på oss i dag likevel, men ikke store greiene. Ridehuset vårt er utrolig varmt og støvete om sommeren, og det er lite trivelig å trene hardt der inne i sommermåndene. Derfor tenkte jeg å ta en rolig liten rideøkt der inne med mye fokus på enkle, men viktige og mykgjørende øvelser som sjenkelvikninger, travèrs og versader i skritt. Slike småting er viktige å repetere, og da Batman ikke har dem helt inne enda, er det enda viktigere.
Nå er jeg vel hjemme igjen, og det var deilig med en god natts søvn i egen seng igjen! Og enda deiligere var det vel å se igjen Batman. Han har gått og kost seg med flokken de to døgnene jeg har vært borte, og jeg tror han satte pris på en liten ferie han også. Uansett så var han utrolig kosete og kom bort med en gang da jeg hentet ham, og fikk en laaang og god frieserklem av det langhårete, gigantiske kosedyret!
I dag kjørte vi innom Stegastein. Det er et sinnsykt kult designet utsiktspunkt der man får en utrolig flott ustikt utover Aurland og Aurlandsfjorden, i tillegg til alle de obligatoriske fjellene, selvsagt. Førsteinntrykket var vel en hoppbakke, og ved første øyekast kunne det se ut som det ikke var noe gjerde helt på kanten .. Men heldigvis var det et fem centimeter tykt glass der, med andre ord: Trygt å gå bort og kikke!
I dag har vi tatt ferge til Gudvangen, kjørt Flåmsbana og dratt på oppdagelsesferd i det sykeste terrenget du kan tenke deg. Innholdsrikt, med andre ord! Vi møtte opp ved fergen klokken 08:00, og da var det seriøst oss tre og en hel haug med knøttsmå japanere. Jessda, alle disse små menneskene har reist halve kloden rundt for å se … Norge. Litt sinnsykt igrunn, men vi drar jo like langt for å se muren til kinserne såå .. Jaja.