I dag har vi surret med tømmer og longeringsgjord igjen! Batman er i godt hold om dagen, ikke for tynn og ikke for tykk, godt muskulert med god kondis. Kåringstreningen er i gang, og da hesten skal få vise seg fra sin beste side på den store dagen, holdes han aktivt i trening denne siste måneden for at muskulaturen skal opprettholdes. Vanligvis pleier de å tape seg litt i sommersesongen, men siden Batman er holdt jevnt igang, er han nå flottere enn aldri før!

Hoho, er ikke ofte det navnet, brukes, gitt .. Men Nimo Bo er nå det frisiske navnet til Batman og det er tross alt det han heter på stamtavla. Sært navn eller ei, friesergutten min er faktisk ei påmeldt til kåring denne sommeren! Mot slutten av august braker det løs med friesere i alle former og fasonger, og årets store kåring er igang. Men at Batman skal dukke opp der med hvitt hodelag og nummerlapper på sidene, hadde jeg aldri i min fjerneste fantasi kunne forestilt meg.

Hvem var det som sa man trengte muskelkraft, hingstebitt og solide kjettingleietau for å ha kontroll på en stor hest? I det siste har jeg studert videoene til Hempfling og måten han håndterer hingster på fra bakken. Jeg er mildt sagt inspirert. Bare ved å se på kroppsholdningen hans ser man hvordan han opptrer som en god leder. Og nå som jeg virkelig ikke er i stand til å bruke muskler for å ha kontroll på noen hest, fanget dette oppmerksomheten min.

Dagene etter ulykken har vært kjipe. Jeg har vært tilnærmet invalid intil nå og har ikke engang klart å kle på meg på egenhånd. Å reise seg har vært et smertehelvete og armen min har vært ubrukelig. Det å utføre de helt vanligste hverdagslige gjøremål er vondt og tidkrevende, det er utrolig hvor sentralt dette bruddet faktisk ligger! Bruker jeg den friske armen får jeg vondt i den syke og akkurat nå klarer jeg ikke forestille meg noe verre enn brukket kragebein.

Et uheldig og dritkjipt fall, en lynrask telefonsamtale til 112, en undersøkelse, en dose morfin og en ambulansetur. Poff, så lå jeg på akuttmotaket og grein. Når man holder på med dyr som er så store som hester, er risikoen for at ulykken skal hende alltid der. Ting går ekstremt fort, og før du vet ordet av det, kan hele livet ditt vendes opp ned. Ulykker og skader skjer i ryttersporten, og det har jeg for alvor fått erfare i dag.

Som hester flest, liker Batman å få løpe ut litt energi en gang iblandt. I dag red jeg bort til naboens enorme og ferdigslåtte jorde for å få la ham få løpe litt. Ferdigslåtte jorder er gøy synes Batman, og han takket sletts ikke nei til å galoppere litt! Jeg red med barbakgjort og håpet han ville burne litt så jeg kunne stå i topunktsits, men neida .. Batman foretrakk et noe roligere tempo han, og jeg fikk virkelig en mulighet til å jobbe med galoppsitsen min ..

I dag steg antallet hester ute i flokken fra seks til syv. Den enorme ardennerhoppa Ida ble sluppet ut i den lykkelige barfotflokken på Äspenäs i kveld! Slippet gikk kjempefint, og var totalt uten noen som helst form for slossing, som vanlig. Hester som snakker hestespråk setter rangen uten vold, og Ida fant snart sin plass. Noen runder i galopp ble det, litt showing og noen intriger blandt gutta ble det også, men likevel skled Ida fort inn i gjengen.

I dag hadde vi planlagt en aldri så liten westernshoot med meg og Batman, som stadig fungerer bedre og bedre som westernhest. Så da red vi ut på tur med fotograf på slep og hatt på hodet i håp om å få til noen skikkelige cowboybilder. Det vi ikke helt hadde regnet med, var at det ikke skulle gå mange sekundene før det skulle se ut som vi alle nettopp hadde kommet ut av dusjen. Værgudene var nemlig harde med oss i dag og tidenes uvær brøt ut idet bildene skulle tas.

I dag testet jeg og Batman ut noen av de nye hinderne, og han var overraskende flink og kjempemorsom å ri! Men Batman er jo en frieser uansett hvordan man vrir og vender på det, og da disse hesttene er kjent for sin noe klønete sprangteknikk fra naturens side, er ikke Batman noe unntak .. Han er i bunn og grunn en langbeint kløne. Men det er egentlig helt greit for meg, for vi er to! Og hva passer vel bedre sammen enn to langbeinte kløner ?!

I dag ha jeg skodd min første hest! Jada, jeg er bare seksten år og aner liksom ingenting om hovslageryrket, men hva gjør vel det? Det er bare å sko hesten, liksom. Så avansert er jo ikke hestehoven, liksom. At hesten kan ta skade av dårlig skoing er bare oppskrytt, hester er store og hardføre dyr, de tåler da en støyt! Skoing er vel noe alle kan klare, og utdannede hovslagere er jo bare hysterisk. Utdannelse for å sko en hest, pøh! Dummeste jeg har hørt!

I dag har det vært veldig varmt, og vi har ikke gjort stort annet enn å ta livet med ro, slappe av og nyte været. Deilig og varmt, men likevel med en sval bris i lufta som holder både plagsomme insekter unna og gjør luften frisk og herlig. I sånt vær blir Batman enkelt og greit skikkelig sommerslapp og kjempekosete, og da passet det jo kjempefint med en aldri så liten sommerlig fotoshoot. Og hva er vel mer sommerlig og deilig enn barbak i bare taugrima?

Kanskje ikke helt Linnesvollenstandard, men gressbane og spranghindre har vi nå fått til uansett! I dag tok gjengen i et tak og vi fikk bygget noen skikkelige hindre til den lille ridebanen vår, og du kan tro vi er fornøyde! Selvom hinderne mildt sagt ikke er spesielt høye, dekorative og flotte og se på, har vi både fått bygget oxer, rekk, kryss og mur. Og det beste av alt, det hele er gratis skrap funnet i garasjen! Enkelt og økonomisk, hva blir vel bedre enn det?

Hesten min. Min beste og trofaste venn som støtter meg gjennom tykt og tynt uansett hva jeg har på meg eller hvordan jeg ser ut, noe stort, varmt og trygt å støtte seg til når resten av verden hater meg. Det som får meg til å stå opp om morgenen og se lysere på livet når natten og er på sitt mørkeste og de negative tankene begynner å surre. Jeg overlever det meste med denne hesten ved min side og vet at uansett hva morgendagen vil bringe, vil han være der for meg.

Batman er et eneste digert fyrverkeri om dagen. Han er proppfull av energi og livsglede og er plutselig begynt å finne det moro å arbeide. Før trengte jeg ikke gjøre annet enn å løfte longepisken før hele hesten bare sank sammen og stresset seg opp, avføringen rant ut av ham og løpegleden en hest vanligvis har, var ikke-eksisterende. Nå er han hundre prosent fin i magen igjen og har helt sluttet å stressbæsje under arbeid. Batman har blitt en ny hest!

Batman er en sånn hest som elsker vann. En sånn hest som stortrives i regnet, kaster seg uti hver eneste sølepytt den kommer over og forguder hageslangen. Batman er med andre ord en lykkelig hest når jeg kler meg i bikini og ridehjelm og han blir tatt med på badetur. I dag skulle vi nemlig til en innsjø med flere tusen liter herlig, kjølig vann å boltre oss i på en av disse uutholdelig varme dagene i juli. Med toppede ører og smil om munnen la vi ut på tur!

Herlig kveldstur med Batman i dag, red i westernstil og hesten gikk som ei kule! Fysøren som vi mora oss, han var så lettridd og følsom og rett og slett en fryd å sitte på. Stanset på et jorde og knipset litt bilder, og da Batman fikk rase avgårde i det høye gresset, var gleden på topp hos oss begge. Vi virkelig storkosa oss, og lykkefølelsen toppet seg da en hare hoppet opp av gresset like ved Batmans føtter. En stor, vill og gulbrun hare!

«Hvorfor rir du aldri hesten din skikkelig?» «Skjer med å subbe rundt på tur’a?» «Hvis du bare skal tulle rundt barbak, kan du bare gå ut av hallen så vi som faktisk vil trene hestene våre får plass?» «Du veit at sjenklene dine er skikkelig urolige når du rir i den derre gjorden din, ikkesant Matilde?» Spørsmålene er mange, kommentarene frekke og forklaringen min enkel. Det er bare å innse det og få det skrevet ned. Jeg er salløs!

Red Batman på banen i en flott dressursal jeg har fått låne i dag, og han gikk utrolig bra! Salen passet dessverre ikke meg da den var for liten i setet, men hesten gikk som en gud med den på ryggen, og selvom jeg satt veldig ukomfortabelt, er jeg storfornøyd med dagens økt! Batman var fantastisk til tross min vonde sits, og selvom det er en stund siden vi for alvor trente dressur sist, og jeg er overrasket over hvor arbeidsvillig og flink han var.

Batman stortrives i hesteparadiset på Äspenäs og nyter hvert sekund han tilbringer ute i hagen med de andre. Han er sprekere og gladere enn aldri før og elsker sitt nye sommerhjem, og det er tydelig at magen hans også har godt av det milde og naturlige beiteområdet han tilbringer dagene på. Og hva er vel bedre for en hest enn det å være sunn, frisk og sterk og gå i flokk sammen med en gjeng nye kompiser? Vel, jeg kan ikke komme på noe.

Beiteslipp er alltid spennende. En ny flokk skal dannes og en rang ordnes, og muligheten til å se hestespråk på nært hold er i disse situasjonene unik. Batman og Lotto skulle ut i ny flokk, og hvordan det ville gå, skulle vi snart få se. Hestene var svette og oppspilte idet de ble lastet ut, og Batman helt i hundre. Insektene var på ham som aldri før, og av sikkerhetsmessige årsaker, foretrakk jeg å få det irriterte og oppspilte dyret ut på beitet fortest mulig.

Med hestene trygt lastet på hengeren startet vi reisen i retning Sverige. Et nytt eventyr sto for tur, for første gang skulle pappa, Maria og jeg kjøre Batman og Lotto til utlandet. Å ta med hesten ut av landet er et styr. Toll og moms og pass og veterinærattester, alt skal være klargjort, ordnet og i perfekt stand, med mindre du vil noen timer i på grensa. Vi derimot, hadde store planer om å slippe inn i Sverige og hadde alle papirer og attester i topp stand.

Sommerfuglene vrimlet i magen min idet jeg småløp ned alléen den fredagsmorgenen. Nå var det på tide med hestelig nærkontakt igjen, og jeg kunne virkelig ikke vente med å se igjen gode, gamle Batman. Synet som møtte meg da vi omsider nådde beitet til våre kjære hester, var to sommerdaffe, humrende valakker. Både Batman og Lotto hadde intatt hver sin posisjon i skyggen under et av kastanjetrærne, og sto trøkt opp intil gjerdet.

Nok et kjempeinteressant blogginnlegg fra min side! Vel, nå er klokka sånn ca midt på natta og vi landet nettopp på Gardermoen. Flyturen gikk greit, jeg leste stort sett hele reisen. Men uansett, herlig å være hjemme! Temperaturen her er utrolig deilig, har savnet den småkjølige natteluften som ikke eksisterer i Spania, altså .. Uansett, jeg kan herved meddele av jeg overlevde reisen og vil komme sterkere tilbake på bloggfronten med hauger av oppdateringer.

Om fem timer sitter vi på flyet på vei hjem til Norge, det er nesten fælt å tenke på .. Jeg savner jo Norge og alt i det fine landet vårt noe helt skrekkelig, men likevel er det herlig her i Spania. Bassenget like utenfor vinduet, stranda, sola, den gode maten, menneskene, alt! Menmen, selvom jeg ikke er hundre prosent klar for å reise hjem enda, går nå flyet vårt i kveld og ikke neste år. Jeg får bite tenna sammen og pakke kofferten.

Denne dagen har rett og slett vært helt utrolig morsom og innholdsrik! I dag har jeg klatret til topps på et enormt fjell, tatt gondolbane for første gang og ikke minst, opplevd ekte nærkontakt med enorme rovfugler! Siden ingen av de andre ikke ville være med, var det bare meg og pappa i dag. Men selvom det bare var oss to, hadde vi det kjempegøy! Gondolbanen tok vi ta opp på fjellet, og der oppe ble det holdt et av verdens beste rovfuglshow.