Batman føler endelig frihet under høvene igjen – for første gang på to uker! De siste dagene har vært reneste helvete for oss to. Overskuddsenergien har virkelig gått i hodet på den stakkars hesten min og han er mer frustrert enn aldri før. Da jeg hadde hentet ham ut av paddocken og var på vei til å tjore ham ved lillestallen i dag, skjedde det noe skremmende og uventet. Batman satte avgårde i galopp, gjennom stallen og i retning utegangen – med meg på slep.

Batman har gått en uke i paddock på tørt høy og vann. Kjipt? Jepp. Ikke nok med at det er strømgjerder og fremmede gamper overalt, han må være innesperret sammen med planetens mest plagsomme og lekne unghest av en grimebiter i tillegg! Med den blåøyde Caprice hengende i grima går timene sakte og det at jeg ikke kommer og redder ham ut og tilbake til utegangen, er, fra Batmans synsvinkel, så nærme porten som overhodet mulig, helt uakseptabel oppførsel.

I dag har jeg og Batman vært og lekt i sandkassa igjen, og det er tydelig at ting virkelig begynner å løsne for oss innen dressuren nå. I starten av øktene er vi som regel uenige og sliter en del med både det ene og det andre, spesielt den onde sirkelen som oppstår når Batman spenner seg. Anspent og kikkete hest er lik humpete hest, og dette fører videre til at jeg hverken klarer å sitte i salen eller ri ham ordentlig. Og så har vi det gående!

Dette har vært en realtivt sprø dag. Krangling med det dyret i ridehallen, drømmedressur på utebanen, en diskusjon som gikk litt skeis, raserianfall og tårer, full galopp vekk fra verden og en veldig, veldig lang og veldig, veldig merkelig ridetur sammen med Batman. En syrlig blanding av ekstremt dårlig samvittighet og ro. Hva pokker jeg har gjort for å fortjene en så fantastisk hest er ikke godt å vite, men en ting er sikkert og visst: Vi kom litt nærmere hverandre i dag.

I disse dager slås jordene i områdene rundt Aschehoug. Det modne kornet forsvinner og de gule høstfargene kommer til syne for alvor. Batman står og følger skurtreskeren med toppete ører og våkent blikk og lukten av støvete halm og nyslått korn sprer seg i luften. Hva som raser gjennom hodet på hesten min er ganske opplagt, for han vet godt hva dette betyr. I en energisk unghests øyne er nyslåtte jorder og uendelige sletter med myk stubbmark kun en ting. Full fart!

Tørt høy! Støvler! Ny stalleier! Det har skjedd helt ufattelig mye de siste dagene, og endelig ser min og Batmans hverdag på Aschehoug lysere ut. Håpet er tilbake, ting skjer og hesten min skal bli frisk! Tørt høy, lærstøvler og ny stalleier er stikkord. Ikke nok med at det blir store forbedringer og forandringer på stallanlegget, jeg skal også få hesten min frisk og er endelig godt utstyrt til høstens dressurcomeback, jeg bør ikke gjøre annet enn å smile!

Dagen startet kvart over fem om morgenen, da vi kastet oss i bilen og satte avgårde i retning Aschehoug. Der ble vi møtt av en utålmodig stakkar av en Batman som hadde tilbrakt hele natten som bokshest og dekkenhest. Hengeren ble kjørt frem og Batman lastet. Som vanlig gikk han rett på uten å nøle, det er hesten sin, det! Der bestekompisen, den gule havrebøtta, er med, blir Batman også med. Og i dette tilfellet skulle den gule bøtta til frieserkåring på Lefdals.

Klokka er elleve og jeg er jeg endelig hjemme etter å ha tilbrakt en hel dag hos Batman. Jeg har virkelig stått på som en helt nå, men forbredelser, vasking, pakking, strigling og bæring. Jeg har vasket hele Batman, man, hale, hovskjegg og kropp, tørket ham, dynket pelsen i showsheen, flettet man, renset ører, stelt og oljet høver, fikset papirarbeid, klargjort henger, møkket og klargjort boks, båret vann, målt opp mat, lesset høy og løpt frem og tilbake.

Mange lurer på hvilke forventninger jeg har til kåringen, og hva slags tilbakemeldinger jeg venter å få fra dommerne. Jeg kan først og fremst bekrefte at Batman ikke kommer til å få noen premier eller titler, så uansett hvor fin dere synes han er (som selvsagt er kjempekoselig å høre, han er jo verdens fineste hest), så er han ikke den frieseren nederlenderne vil ha. De vil ha lettbygde hester med lange, slanke bein og ekstreme kneløft.

Kåringsdagen nærmer seg med stormskritt og selvom man i prinsippet ikke rir den siste månden før, brøt jeg alle lover og regler i dag da jeg klatret opp på ryggen til Batman og dro ham med ut på verdshistoriens skrittetur. Lange tøyler og bratte bakker er stikkord, i dag skulle han få bruke ryggen sin! Grunnen til at man ikke rir før kåringen er enkelt og greit at det ikke skal være noe ved hesten som tilsier at den har båret en rytter. Salrygg og søkk skal unngås.

Nå som jeg endelig har en sal som passer, er det en idè å ta vare på den også. Et saltrekk er og blir et must når salens hjem er et overfylt og uisolert skap langt ute i gokk, riper i læret og mugg må unngås. Jeg har lett Norge rundt etter saltrekk til dressursaler uten hell. Ingen er lange nok til salen min og de som er lange nok, er ikke til salgs med mindre du kjøper salen det hører til. Etter mye frem og tilbake bestemte jeg meg da for å få sydd drømmesaltrekket.

Filmet Luna ute i dag, vi har begge godt av litt frisk luft, og det så ihvertfall mitt lille, eh, gigantiske marsvin ut til å sette pris på. Selvom det ikke blir så mye action når tidenes lateste marsvin skal ut og gå, er hun nå ufattelig søt, da. Luna og Darling er på diett siden de fikk i seg litt vel mye av fôret til Whitty, men nå er det høy, vann, kavringer og kvist det går i. Og siden Luna personlig mener hun sultefôres, var det kjekt å bli plassert ute i den grønne hagen ..

Veldig, veldig, veldig sær. Dagene sklir avgårde, jeg er unormalt kreativ, sliten, kald og mer besatt av digre gensere enn aldri før, Batman er kul og kosete og været merkelig. I dag gikk vi tur i skogen, og selvom Batman ikke liker skogen, var det nokså koselig. Han klarte å beherske seg til en viss grad ihvertfall, er det noen som virkelig har et anstrengt forhold til naturen er det liksom hesten min. Trillebårer, hårfønere og brusflasker, det går fint, men skogen, nei fy.

Materialistisk lykke og sorg passer rett og slett svært dårlig sammen, men jeg gjør et forsøk likevel. Min salløse tilværelse er nemlig ikke lenger et faktum. Jeg og Batman har, tro det eller ei, blitt eiere av den ultimate drømmesalen. I skapet mitt på Ascheoug henger det nå en rålekker Fryso Legacy dressursal. Jepp, den ble min. Jepp, den passet Batman. Jepp, den passet meg. Den satt som et skudd, rett og slett. På alle mulige måter.

.. før man mister det. Det første jeg tenker på når jeg våkner om morgenen er Whitty. Det første jeg tenker på før jeg sovner om kvelden er Whitty. Hvert eneste sekund jeg tilbringer alene, gråter jeg. Tomrommet etter Whitty er det virkelig ingen som kan fylle, ikke Batman, ikke Luna, ikke Darling. Ingen. Inget dyr på denne planeten kan erstatte tapet av Whitty. Darling er nedfor og Luna roper stadig uten å få svar, det er virkelig noe som mangler.

For fem år siden fant jeg henne syk og puslete i dyrebutikken på Mortensrud. I løpet av fem, lange år har vi vært igjennom mye sammen. I løpet av fem lange år har vi rukket å knytte et ekstremt sterkt bånd. Whitty var mer enn et marsvin, hun var så ufattelig mye mer. I går kveld sovnet hun i fanget mitt etter å ha gomlet i seg et bringebær. I dag finner jeg henne liggende tett intill Darling, akkurat slik jeg finner henne alle andre morgener.

Hester har fiender overalt. Fiender i form av flagrende plastposer i grøfta, stressede forretningskvinner med paraply trippende i retning bussen, søppelkassa ved porten og ikke minst: Den store, stygge, skumle, hestespisende og flagrende presenningen til naboen. Batman hater presenningen til naboen, og presenningsskrekk blir fort farlig når det er et dyr på seks hundre kilo det er snakk om. Derfor skulle Batman stå ansikt til ansikt med sin verste fiende i dag.

På Aschehoug gjør hestene en siste innspurt i beitesesongen og jobber intenst med å finne små grønne gresstrå på det nedtråkkede sommerbeitet som ikke lenger er så frodig og grønt som det var den varme sommerdagen da slippet fant sted og himmelriket åpnet seg. Kornet på de uendelige åkrene modnes og duskregnet begyner så smått å falle fra himmelen. Er høsten er allerede? Neida, det er nok bare den velkjente, norske sommeren som setter inn.

I dag fikk jeg et tips av en av mine herlige blogglesere om en sal som var til salgs. Og ikke hvilken som helst sal heller .. En Fryso Legacy! Ja, tenk, på Finn.no lå det en rålekker, godt brukt Fryso Legacy til salgs, og dette hadde en observant jente med navn Agnete fått med seg. Sal! Fryso? Legacy! Omg! Jeg som trodde jeg hadde en lang, kald og salløs vinter i vente kastet meg instinktivt inn på Finn.no og slukte hvert ord som befant seg i den lille annonsen.

Ja, en sånn dag der ting ikke går helt som planlagt men ender opp kjempekoselig likevel. I dag har det vært en sånn dag, og da sier det seg selv at det ikke ble noen lang skogstur på oss i dag. Det var det rett og slett for varmt til! Stekende sol og et utall varmegrader satte rett og slett en stopper for meg og Batman i dag, vi var slappe og varme begge to, fluene svermet og det var klamt i lufta. Så da ble det heller en lett økt på oss i dag.

De siste dagene har jeg tømmekjørt Batman en hel masse. Vi har tømmekjørt inn og ut av stallen, gjennom trange områder ganger, inn dører, ut dører, inn og ut av paddocker, inn og ut av ridehallen, rundt om kring overalt på stallplassen, opp til utebanen og tilbake, utenfor stallens område, i skogen, på tur, gjennom søledammer og over tømmerstokker. Er det ett eneste sted jeg ikke har tømmekjørt Batman de siste dagene, egentlig?

I dag har jeg gjort litt grundig research på dette med faren til Batman, frieserhingsten Rintse. Hvem eier han? Hvor i verden befinner han seg? Hvor gammel er han? Lever han i det hele tatt? Spørsmålene jeg hadde var mange, og nå har jeg faktisk fått svar også! Rintse lever i sitt beste velgående i en alder av 13, men er tatt ut av avl nå. Han går fremdeles som hingst og koser seg hos eierne sine i USA! Ja tenk, faren til Batman bor i USA ..

I dag tømmelongerte og tømmekjørte jeg Batman igjen, og denne gangen med kameramann på slep! Jeg har ikke egentlig ord for hvor fornøyd jeg er med Batman etter i dag. Fremgangen vår de siste dagene har vært helt ubeskrivelig, rett og slett. Før klarte jeg så vidt å få Batman frem i trav fra bakken, dette gjaldt både i leietau og longeline. Longering var ille nok og tømmelongering kunne vi bare glemme å prøve oss på, det gikk rett og slett ikke ..

Oi, langt ord, gitt. Uansett! Dagenes brukes på kåringsforbredelser og det går med mye tid til hovpleie, stelling av man og hale og strigling. Ellers går det mye i leieturer i skogen og tømmetrening. Batman er fin om dagen og ser ut til å like den ekstra oppmerksomheten og all bakketreningen, han kommer bort med en gang han får øye på meg på og vet at det bare blir dulling og lett arbeid, og er generelt veldig søt!

Rålekker, hevet, ekstra bred engelsk nesereim med myk fôring og god polstring selges! Den er i svært mykt og godt lær av god kvalitet og er sort med sølvdetaljer. Nesereima ble kjøpt ny på Horze for noen månder siden, og selges kun fordi den ikke passer Batman. Den er i størrelse cob og med tanke på at Batman bruker ekstra full, sier det seg selv. Horze insisterte på at den kom til å passe ham, og jeg endte opp med å kaste 459 kroner ut av vinduet.