Livet

Dette har vært en interessant dag. Det begynte vel at Lars vekka meg grytidlig. Sånn halv ett-tida. Fy. Sååå ble jeg liggende å bable med han i en time eller noe, sånn i halvsøvne. Og så sovna jeg og våkna i totida. Daa kastet jeg og mamma oss i bilen og kjørte til Elkjøp. Som om ikke jeg er bortskjemt nok fra før, spanderer faen meg pappa som er i Spania filmkamera på meg også. Vi surrer inn på Elkjøp, og jeg spør bare etter det billigste de har.

I dag har jeg sovet. Og sovet. Og sovet. Og kjøpt inn altfor mye mat til meg selv og til dyra. Så har jeg gått rundt i en sump sammen med sau og blitt angrepet av morderiske padder. Også har jeg ligget i det meterlange gresset og sovet sammen med sau. Også har jeg gått meg vill i skogen og blitt angrepet av en skummel bikkje og drikkende, jevnaldrende unger. Også har jeg snakket med Gard i fire timer i telefonen. Ny rekord.

Nei, det der var absolutt ikke en overskrift. Og dette er overhode ikke en innledning på en blogg. Nei, selvsagt ikke! Jeg er jo nettopp landet på flyplassen i Malagá jeg. Eller kanskje ikke. Når man heter Matilde Brandt går ting aldri som planlagt, det er sikkert å visst. For istedet for en femtimers flytur til Spania, havnet jeg i en bil, og et kvarter senere befant jeg meg i et visst rekkehus i Bjørndal. Hva faen var det som skjedde?

Hade kjære PC, blogg, hest, kanin, marsvin, hus, Norge og livet mitt. I natt kaster jeg meg på et fly og setter kursen mot Spania, og der blir jeg faen meg i en hel måned. EN MÅNED. EN MÅNED UTEN PC, HEST, KANIN, MARSVIN, HERLIGE BLOGGLESERE, VENNER OG ALT. En måned med palmetrær, strand, basseng, hundre varmegrader, soling og shorts. HVORDAN skal jeg overleve? Altså. En ting er å forlate Batman. Han går på sommerbeite, men uansett.