Klassisk dressur

Alarmen brøler i den lille campinghytta mi, klokka viser grytidlig, det er lørdag, lørdag 13. april .. Tid for clinic! Herreguuuud! Og ikke en hvilken som helst clinic, Marc Peter Spahn-clinic. Som jeg har gledet meg til som en liten unge i typ en evighet og reist 455 km for. Kaster meg rundt og sykler opp til stallen og poff så står jeg pokker meg ansikt til ansikt med Marc Peter Spahn himself! Starstruck eh ja .. Men han var suuuuperhyggelig!

Etter en litt stressende halvtime i stallen med pakking, strigling, fletting og forberedelser lastet vi Batman på hengeren og poff, så var vi på vei avgårde i retning Snøde!

Før jeg begynner med denne bloggen må jeg bare skryte litt av hvor flink Batman har vært den siste uka. Han har stått myyye på boks i forhold til hva han er vandt med, og de som har lest bloggen en stund, vet at sist han sto mye på boks klikket det for ham. Han løp ned folk, stakk av før man rakk å binde ham fast osv. Men denne uka her har han bare vært kanonflink! Han har ikke laget noe bråk i det hele tatt, slappet godt av, sovet tungt og hverken vandret eller stresset noenting overhodet i boksen! Med høsten 2010 der Batman var på boks fordi han var dårlig i magen friskt i minnet, er det en utrolig lettelse å ha sett ham slik.

Jeg har til og med uten problem kunnet møkke der inne mens han sto i boksen, i 2010 ville det tatt ca to sekunder før han hadde brast ut. Han har også spist veldig godt. Veldig veldig fint å se at han har trivdes så godt og slappet av på Soma!

Men tilbake til dagen i dag, første kursdag med Marc Peter Spahn!

Da vi ankom Snøde var det nesten to timer til det var vår tur, og da lot vi rett og slett bare Batman stå på hengeren og vente imens. Det har han ikke gjort før, og han har også hatt tendenser til å stresse seg opp når bilen har stått stille tidligere. I dag derimot, sto han seriøst som en prest og slappet av mens jeg så på de andre ri. Hester av og på rett utenfor, litt hingster som vrinsket og gjorde seg til, Batman kunne ikke brydd seg mindre, og det på fremmed henger! Utrolig stolt av ham!

Da det omsider nærmet oss vår tur, lastet jeg ham av på egenhånd og begynte å strigle og shine ham opp litt. Etterhvert dukket også Ann Tonje og Mette opp, og da fikk vi litt selskap! Veldig koselig. Så nærmet det seg vår tur og vi gikk inn i hallen for å begynne å varme opp litt og la Batman se seg rundt. I begynnelsen var han speeent haha, og så fikk han mye energi, og så spent igjen. Litt seig å ri på, men det fikk så være, vi er ikke på kurs for å vise hvor perfekte vi er …

Og så var det vår tur. Jeg hadde på forhånd skrevet at jeg ønsket fokus på å få Batman følsom for små signaler denne helgen, ofte føler jeg at jeg må bruke beina mine hele tiden og det skaper en ond sirkel. Så det ble det, i tillegg til å jobbe med jevn fremdrift på spesielt rette strekninger som skulle stå i fokus denne økten. Og rette strekninger og aktivt trav, det er virkelig det vanskeligste Batman og jeg gjør. Så utfordringer, det skulle det bli nok av!

Først begynte vi med hjelper-problemet. Peter så meg i skritt på typ en halv volte  før han allerede hadde observert og analysert problemet vårt og funnet en løsning haha. Hvis du tenker deg at sjenkelen skal brukes på to måter (når vi er på vårt nivå da), “oppvekkersjenkel”, en kjappere beskjed der du legger til foten og slipper igjen for å si “hei, våkne” om hesten faktisk ikke hører, og vanlig sjenkel, som legges forsiktig intill, og blir der, til hesten gir respons. Jeg gir KUN oppvekkersjenkel! Jeg sitter urolig med beina og sier “wake up”, “wake up”, “wake up” til Batman gang på gang på gang. Eh …

Og han sier “hei ja jeg er her”, “hei ja jeg er her”, “hei ja jeg er her”. Skjønner dere at vi har hatt et problem eller ?!

Jeg kan ikke noe så grunnleggende som å gi sjenkel ..

Så Peter tok tak i det med fullt fokus. Vi jobbet i skritt med overganger til holdt, jeg skulle lære meg å legge sjenkelen rolig intill hesten, og slippe når jeg  får svar. Og etter fem minutter merket jeg enorm forskjell allerede! Å bli kvitt en uvane er ikke lett, men alt i alt så ga jeg mer riktige beskjeder ihvertfall, og det føltes så mye bedre! At en så liten ting, kan bety så mye. Det var som om jeg hadde lært meg å ri på nytt.

Etter å ha fått ting riktig så pent i skritt, begynte vi med litt travoverganger. Samme sak der, legge til undersjenkelen, ha den der til hesten gir respons. De første gangene skjønte ikke Batman helt hva jeg ville, hallo, han er jo vant til mitt bein som slenges intill gang på gang, men snart fikk jeg kjemperepsons! Jeg kunne liksom bare lett trykke ham frem. Masse skritt-trav-overganger.

Og tada, vi var blitt en helt ny ekvipasje. Haha! Det var det problemet, liksom.

Så fortsatte vi videre i trav, med tempo på de rette strekkene. Få Batman til å tenke freeeem. Batman er veldig veldig flink til å tenke frem på volte, han kan gå travøkninger på volte haha, men på rette strekker mister vi piffen. Så vi ble kjørt ganske hardt på det, og selvom det var tungt som pokker, så ble det bedre! Jeg følte ikke at Batman kom helt igjennom, og det var tungt, men uten tvil stor forbedring. Og dessuten, jeg hadde lært meg å ri hesten min pent, og levde på rosa skyer på grunn av det uansett. Overganger tok ikke lengre en halv runde å få til!

Neida, skal ikke være negativ altså, han fikk riktig så fin power og driv i traven. Å kjenne hesten bare suge frem, det er en fantastisk følelse, endelig har vi kommet oss ut a sirup-krukka! Ah, elsker det.

På slutten så vi kjapt på galoppen, Batman var kjempefin på venstre hånd, men fattet feil på høyre. Det er det lenge siden sist han har gjort. Litt nedtur det da, men ny fatning og vi fikk den på plass!

Alt i alt en fantastisk bra time, og siden jeg ikke fikk ham 100% igjennom bakrfra (men fikk på plass veldig mye annet da), var jeg enda mer gira på å virkelig naile det på time nummer to, som skulle være neste dag. Hvordan det gikk på time nummer to, det får dere snart se :D

Tusen hjertelig takk til Marc Peter Spahn for en fantastisk time og utrolig mye og god hjelp, virkelig en utrolig dyktig mann som VET hva han driver med!

Også en stor takk til Mette Aarrestad som var en engel og tok disse bildene av oss i dag, det betyr utrolig mye av du tok deg tid!! ♥ Virkelig!

Vi blogges!

På plass i den flotte hallen på Snøde! Batman kan beskrives med ett ord, og det var spent! Tror han helt glemte det faktum at han hadde en bakpart også …

Eh ja, Batman, du har bakbein, det var det ja …

Traver litt som oppvarming.

Tonje mental støtte :D Og arrangør, kaos-kontrollør og rytter :P

Så var det oss!

Vi går igjennom hva jeg ønsker å legge vekt på i løpet av timen osv.

Ett stykk KONSENTRERT ekvipasje! Vi arbeider i skritten, for å legge til sjenkel på riktig tidspunkt og på riktig måte. Det var mye å holde styr på …

Hvordan gi sjenkel da? Her sitter jeg slik jeg skal sitte når jeg ikke har noe å korrigere på hesten. Altså utgangspunkt-sits.

Og for å ri overganger, skal jeg legge beina mine saaakte intill og klemme lett. Ikke kakke! Ikke helt perfekt fordi jeg spenner meg litt i knærne, men jeg måtte holde litt lenger her fordi Batman først ikke helt forstod.

Peter retter på oss igjen.

Og så hei hvor det gikk! Vi får det til gitt!

Avslappede fine bein når hesten går i godt tempo, og så legge de rolig intill om han blir seig eller mister bakparten. Det funka som rakkern.

Det samme skulle gjøres i trav. Her ned diagonalen.

Fikk fart på sakene jo!

Fin Batman med masse fremdrift! Vi ble kjørt rundt rett og slett, ned og opp langsider, kortsider og over diagonaler – ingen tid til å “hvile” i komfortsonen på volte!

Haha, vi kan hvis vi vil ja! Ett stykk Batman som tenker frem.

Venstregalopp. Ikke mye å si på den, fikk faktisk skryt fordi jeg ikke har samme sjenkel-problem i galoppen. Jeg legger til galoppsjenkel, og har den der til han svarer.

Fine Batman! :)

Høyre gikk også “til slutt” :)

Diskuterer et eller annet igjen :P Føltes så bra fordi Peter var ekstremt flink til å holde kommunikasjonen god, straks det var “et eller annet”, så gikk han dypt inn på problemet og forklarte ordentlig, istedet for at jeg måtte ri rundt uten å heeelt vite hva vi drev med. Veldig fint!

Siden det var sånn psyko fint på Snøde, måtte vi ha en liten fotoshoot utenfor :D God og svett Batman haha :)

Say sheese! :D (Og nei, han har ikke sånn beinstilling, har fått noen kommentarer her tidligere, at hesten står litt rart på et bilde betyr ikke at en er helt hjulbeint …)

Såå blide :D ♥

Gjett’a! Og vi har ikke vært på clinic enda! Andre time for Alice i dag, og vi tok opp mye av det vi fokuserte på i går, i tillegg til enda mere tempovekslinger når han fikk en bedre energi jevnt over. Han er løsere i kroppen og har mer energi, og det er en ganske annen opplevele for meg å ri på. Så ja, det er jeg som sliter, haha .. Huff. Å støtte ham opp og ri ham ordentlig opp og frem, så stor som han er, med setet når han byr på seg selv, det er utrolig krevende!

Og når jeg ikke klarer være sterk nok i sitsen, så kollapser han fremme og faller bak lodd, og blir fremtung, og så blir jeg frustrert fordi han faller bak og bare “Batman nooo, I dont want him to go behind the vertical, Alice, help!”, skikkelig vanskelig, for det er ikke han som er problemet, det er jeg som ikke er sterk nok i sitsen min. Men vi jobber med saken, og selvom det er en del å pirke på så er det et stort steg frem for oss!

Den største forskjellen er vel at han har fått en bedre flyt i traven, tenker mer frem og får mer energi bakfra! Og så må jeg venne meg til å være balansert og forsiktig, med lette hjelpere og sterk sits.

I galoppen, det var der det store gjennombruddet skjedde! Jeg rir som dere vet uten nesereim, fordi jeg mener nesereimen skjuler problemer. I dag er jeg, egentlig for aller første gang, utrolig glad jeg red uten nesereim. Selvsagt er jeg glad jeg gjør det ellers og, jeg sparer hestens kinntenner for press, jeg har ikke unødvendige reimer på følsomme nervebaner osv osv osv, men i dag fikk jeg virkelig bruk for det.

I galoppen har jeg en lei tendens til å ta for mye i innvendig tøyle. Jeg tar alltid i innvendig tøyle, helt uten grunnn, det er bare en veldig dårlig vane, jeg blir hengende der. Og det resulterer i at Batman overbøyes i halsen, innover i volten. I dag så man veldig, veldig tydelig hvordan forskjellen i hendene mine var, hvor “mye” jeg tok i innvendig kontra utvendig, for bittet begynte å skli rundt. Fordi bittet begynte å skli, så Alice veldig tydelig at jeg hang for mye på innevendig, og tok tak i problemet asap. Det var nesten ekkelt å slippe opp min “kjære” innvendige tøyle, men utrolig moro å endelig kjenne at hesten ikke ligger på innvendig skulder i volten! Det utgjorde en helt enorm forskjell den oppgaven jeg fikk ved å ha en lett støtte på utvendig, og thats it, og heller bruke veggen ved behov. Og Batman gikk som en gud!

Så jeg er utrolig glad for at jeg har valgt å ri med et så enkelt hodelag, for på det nivået vi er, ferske på mange måter med bratt læringskurve, er det utrolig viktig å kunne se sine feil! Rytterens feil går alltid utover, og synes på hesten. Jeg lærer enormt mye av å lytte til Batman, og for å gi ham mulighet til å kommunisere med meg, så kan jeg ikke bare sette bind for munnen hans. Om jeg hadde hatt nesereim ville bittet kanskje aldri sklidd, men presset ville bare forblitt i munnviken hans, det ville vært mye vanskeligere å oppdage (om Alice ikke hadde vært der, ville det vært vanskeligere for meg å føle det selv) forskjellen med kontakt i tøylene, og kanskje ville ikke problemet bli oppdaget før man oppdaget en låsning i muskulaturen til Batman eller en skeivhet i overlinjen, eller i verste fall, slitasje på innsiden av tennene hans!

Man må lære av sine feil. Og for å lære av sine feil, må man se sine feil. Og for å se sine feil, må man la hesten gi tegn til at du gjør feil, når du gjør feil!

Solveig kom ca midt i økten, men masse fine bilder ble det likevel! Tusen hjertelig takk, superfotografen :D

Vi blogges!

Drømmesteg på dyret! Jeg er ute av Balanse her da, og derfor er Bat dyp.

Øke steglengden langs langsiden, det tok et par forsøk men vi fikk det til til slutt! Men gud, jeg må se frem.

Utrolig gøy å ri på Batman når han er sånn her, sprettballl-hest! Aktiv og fin vinklet bakpart, når jeg kommer på plass selv så blir dette bra!

Venstregalopp, jobber med å få oss begge opp og frem.

Haha, for meg er det egentlig bare kult at han er stabil i galoppen. Bare det er et stort fremskritt for oss!

Kanongøy! :D

Vi, eller, rettere sagt jeg, blir korrigert. Slappe av i hendene og sitte dypt i salen, Matilde!

Vår beste høyregalopp noensinne! Se så avslappet og fin han er i ganasjer og underhals her, bare fordi jeg tør slippe innertøylen!

Wihuuu!

Gliset mitt sier bare alt! Og ikke lengre hest som faller inn på skulderen! Livet mitt ble så mye bedre akkurat her.

Litt fornøyd, eller?

Blid trio! Alle burde ha en Alice, egentlig.

Meeen selv under et dressuropphold i Sandnes lar vi oss ikke dressurifisere 100%. Avskritning og avtraving uten hodelag, såklart!

Har ikke glemt gamle kunster vi, no worries!

Er hesten sin, det. ♥

Avstigning ala Batman og Matilde, litt tøylekaos først, bare.

Haha, påbegynt den lange ferden ned på bakken. :P

Og det går neeed! Med hodelaget i hånda og hele pakka.

Batman nyter en skikkelig rist! Rare trynet. ♥

Veeeldig svett! Ikke lett å ha vinterpels .. Men tok hyppige skrittepauser, og vet veldig godt hvor grensa hans går.

Solveig fikk også dokumentert litt Batman-yoga.

Så bestemte jeg meg for at Batman skulle rulle, det var ikke Batman helt med på med det første, men jeg får det jo alltid som jeg vil ..

Så Batman rullet!

Opp igjen, ikke lett å få 700 kg seg selv på beina igjen …

Ooooff så tungt!

Men han var ikke treig om å legge seg ned på nytt gitt!

Sååå godt med Sandnes-sand å rulle i!

Batman tror han er i himmelen. :P

Bare sånn fordi min superskitne og supersøte utegangs-dressurgamp er best.

Aller best. ♥

Siden vi i utgangspunktet er her for treningens del, hadde jeg også planer om å ta noen timer før clinicen til helgen for å ha det beste utgangspunktet jeg kan når vi skal ri for Marc-Peter Spahn. På stallen der jeg holder til for uka jobber det en veldig flink trener/berider som vi red for for første gang i dag! Alice er fra Litauen og kjempeflink til å både ri hestene som står her og undervise, og Batman og jeg hadde en veldig bra økt i dag på banen for henne!

Vi fikk kjørt oss, kan du si .. Været var utrolig snodig, plutselig begynte det å snø(!) men det gjorde meg lite, vi jobbet med fremdriften og energien til Batman og respons for signalene mine, og jeg ble dritvarm. Det var tungt som pokker, for Batman var kikkete og ville ikke slippe igjennom, det føltes som om jeg hele tiden red mot en murvegg. Og Batman er en diger hest, å pushe ham frem når han ikke vil gå frem, det er TUNGT! Jeg faller også veldig lett ut av balanse når jeg rir lett, så ble masse fokus på å at jeg måtte sitte mer tilbake og ikke vippe over og miste balansen. Usj, hater å ri lett, men det er ikke noe annet å gjøre med det enn å bare ri enda mer lett for å bli bedre.

Så satte Alice seg opp og fikk kjenne på ham, og da løsnet han endelig, og så innmari og! Han gikk råbra med Alice, et lite øyeblikk kunne jeg knapt kjenne igjen min egen hest. Han gikk råbra, og siden Alice er mye mer erfaren enn meg fikk hun ham virkelig fin. Utrolig gøy å se hesten sin løfte seg opp og frem med perfekte bakbein og mankeløft! Elsker å se Bat under dyktige ryttere, for da ser man hvordan det kan se ut, og ikke minst, hvordan din egen hest ser ut. Jeg er jo stort sett bare ørene hans! Så ja, det anbefales. Men ikke la folk du ikke stoler på ri hesten din, den fella har jeg gått i før og det suger. Å se flinke folk ri hesten sin bra er toppers, å se ikke så flinke folk ri hesten din jævlig, den følelsen er så ille at den ikke kan beskrives. Anyways.

Etter å ha prøvd ham skjønte hun også bedre hva jeg hadde å “streve med” og vi fikk enda mer ut av resten av timen. Lista over folk jeg vil kidnappe og ta med til Svartedal bare vokser!

Da traven kom noge lunde på plass jobbet vi med galoppen, der han har en tendens til å overbøye seg på høyre hånd. Fikk masse tips til å rette ham mer opp på volten og det var gøy! Støtte på utvendig, støtte på utvendig, støtte på utvendig, så han ikke kaster seg inn på skulderen. Så ja, alt i alt, veldig vanskelig, veldig lærerikt, og veldig gøy. Ser frem til neste trening for Alice, vi trenger det så innmari!

I forbindelse med timen vår, fikk vi til og med besøk av Ann Tonje Haver, som er superflink til å fotografere hester og utdanner seg til å bli fotograf. Hun tok en hel haug med dritfine bilder av oss under hele økten, og til tross vær og vind ble resultatet sykt bra! Alle bildene i denne bloggen er tatt av henne, så bildemessig sett må dette være den fineste ridebildebloggen jeg noensinne har lagt ut haha! Du kan se litt av arbeidet hennes her :)

Så tusen hjertelig takk for de nydelige bildene Ann Tonje, evig takknemmelig! Får bli med til Oslo du og, enten du vil eller ei :P

Nesten med en gang vi kom ned på banen, begynte  det å snø! Alice korrigerer sitsen min, og viser meg hvordan sjenklene skal ligge.

Begynt å trave, må hele tiden passe på at jeg ikke faller frem i lettridningen! Tungt!

Her faller sjenklene mine for langt tilbake, og overkroppen min vipper fremover.

Samme her. 

Litt bedre, og Batman gjør jo hele tiden så godt han kan! Her sluttet det plutselig å snø ..

Alice forklarer hvordan jeg skal slippe mer opp på innvendig fordi jeg har en tendens til å dra ham innover. Hva jeg holder på med, aner jeg ikke :P Kjører motorsykkel kanskje?

Et bilde som demonstrerer problemet vårt veldig godt! Jeg faller frem og ut av balanse, konsekvensene er at Batman blir fremtung, spent i underhalsen (du ser muskelen på undersiden av nakken buler ut), og han får tydeligere taktfeil, dvs, han blir stående igjen på frembeinet.

Bilde fra nesten samme sted i steget, her er balansen min bedre.

Litt skritt, Bat stiller og bøyer seg bra i volten ihvertfall!

Venstregalopp, her var det lettere for meg å finne balansen for jeg sitter nede. Bat er veldig fin i bakparten her, du ser at udvendig bakbein griper godt under og rumpa er “rund” og i fin vinkel :D

Litt spent fremme, men elles bra.

Skritt.

Så ble sitsen min en del bedre i travet.

Endelig! her sitter jeg rett uten at beina mine sklir bak og overkroppen frem :D

Nydelige Batman ♥ Gikk på kandar idag, men red kun på trinsetøylen. :)

Galopperende Batman-bein! 

Braaa i travet! Elsker dette bildet, her er han opp og frem og til og med uten taktfeil!

Skrittepause.

Høyregalopp.  Fikk masse tips til å rette ham opp så han ikke overbøyer seg innover, og det fungerte sinnsykt bra! Rund og fin over ryggen og.

Dagens desiderte yndlingsbilde! Elsker det så mye. Dette er Batmans høyre galopp, som vi slet så innmari med .. Knapt til å tro!

Haha, sjekk jeg smiler :)

Alice kommer med tips og triks til videre trening og forklarer hva som skjer når han overbøyer.

Siste arbeidet i trav før vi ga oss, fått opp energien ordentlig her og Bat føles kanon :)

Såå mye bedre! Og så utrolig gøy å ri på, skikkelig kick!

♥

Sliitne begge to! Bat synes det var veldig godt å få skritte ned :P