Jeg var regelrett livredd og det var med skjelvende hender jeg fullførte påmeldingen i Horsepro for snart to uker siden. Og poff, så var Batman og jeg påmeldt vårt aller første kjørestevne. Miniklasse dressurkjøring. Herregud … Jeg har aldri vært borti så mye stress og organisering før i hele mitt liv. Vi måtte jo få hesten til stevneplassen. Men i tillegg til det, skulle vi jo ha med vogna. Og en groom. Og sjåfører til både hest og vogn.
Totalt behøvdes to hengere, to trekkbiler og to folk som kan å kjøre henger + en person med kjørerfaring som kunne stille som groom. Henger til hesten og trekkbil til den har jeg fra før, og Linn stilte opp som sjåfør. Med groom og frakt av vogna derimot tok det nesten en uke før vi hadde klart. Etter mye om og men, enda mere om og litt mere men, fikk vi låne en henger som viste seg å være stor nok av supersnille Nora. Ninett med Hiluxen sin kunne trekke vogna, og groome. Så da hadde jeg bare et par hundre ting til å få på plass!
Program, kjøretrening av Bat, oppussing av sele, et par turer på Biltema, papirarbeid i lassevis, vask av vogn, innkjøp av anntrekk som sto i stil med vogna, lesing av reglement opp og ned i mente, det skulle ingen ende ta. Kvelden før den store dagen hadde jeg så mange lister i hodet at jeg ble regelrett kvalm!
Men på sett og vis hadde jeg fått alle tråder og ender og taustumper til å møtes, for litt over sju søndag morgen var vi avgårde i retning stevneplassen. Vi skulle jo faktisk starte på hjemmebane i Oslo! Det burde jo føles trygt og fint. Hadde det bare ikke vært for at Batman og jeg aldri har fått godkjent et eneste dressurprogram før … Selvom jeg skulle sitte bak ham og ikke på, skulle vi fremdeles vise et program inni en rail. Tanken gjorde meg dårlig! Sist vi prøvde oss på noe liknende ble vi underkjent grunnet for mye slurv og spent og eksplosiv hest. Gangen før der igjen glemte jeg hele programmet. Jeg har ikke vært på et dressurstevne som ikke har endt i tårer. Rent statistisk sett var vi jo dømt til å feile!
Trodde jeg.
Vel fremme på stevneplassen fikset jeg det praktiske i sekereteriatet, alt i orden der. Så tok vi av Batman og han slo seg raskt til ro. Jeg striglet, børstet hale og han koste seg med en pose høy, og tok det hele helt kult. Så spente vi for vogna, hvilket også gikk helt fint. Batman sto som en prest, og var helt rolig og fin. Så kjørte vi mot selve plassen med rail og baner, gjennom Ekebergparken. Her har da Christian Rignes gjort sitt inntog med diverse “kunst”, så jeg bestemte meg på forhånd å bare ta den tiden vi trengte gjennom skogen. Batman har aldri sett skulpturer, rare utformelser i skogen og metallplater som plutselig dekker hele stien før, så jeg ga ham god tid til å bli komfortabel og pushet ham ikke. Dette er første gangen vi kjører på et fremmed sted noensinne, og å gå rett gjennom en skulpturpark slik, det skal Batman ha creds for!
Så var vi på selve stevneplassen. Batman var kontrollerbar og fin, og enset ikke barnevogner, rail, andre hester med vogn, som han i løpet av sine fem år med meg ihvertfall ikke har vært borti, sykler, turgåere og flere skulpturer. Vi skrittet litt rundt, og tok en liten volte inne på ridebanen. Maratonvogner, hengere og lastebilder overalt, ingen problem, sa hesten!
Siden ridebanen var av sand og veldig støvete, ble det ikke mye tid der inne, hjulene i vogna skar seg ned i sanden. Så vi ventet til det var vår tur å komme inn i den lille railen. Og der kjørte vi et par runder. Jeg gikk gjennom programmet et par ganger i hodet, Ninett fungerte som psykolog og beroligende medikamenter på samme tid og Batman var kjempefin å kjøre. Litt daff, men likevel kjørbar og down to earth. Det var det beste utgangspunktet vi kunne ha før det var vår tur, om ikke annet!
Så blåste dommer og det var vår tur. Til Batmans store forskrekkelse var X markert opp med flis, omfg, flis spiser friesere må vite .. Så midtlinje opp for å hilse dommer ble ganske skeiv. Shit happens, men vi fikk en sekser og holdtet i seg selv ble bra. Fra holdtet og frem i trav ble Batman en del kikkete igjen, da det var veldig mye å kikke på utenfor railen, ifølge Batman. Uansett, med tanke på at han for noen år siden ville vært over alle hauger om jeg ba ham TRAVE mot noe han synes er skummelt, er jeg veldig fornøyd med at han fortsatte i trav mot det han var redd for, og ikke mistet kontakten med meg. Nå hadde dessuten Batman fått for seg at det å være på kjørestevne var vanvittig kjekt, så den litt daffe hesten jeg vekket i sola tidligere, hadde fått en energiboost som lett kunne senndt ham til månen og tilbake på rekordtid, føltes det som. Han fløt avgårde i friesertrav av dimensjoner, og jeg rakk nesten ikke tenke, for den piffen har han ikke når vi trener hjemme. Og ikke har han hatt den på andre stevner heller.
“Synes du er flink som klarte å fullføre jeg, han ser ganske svær ut å ri”, er kommentarer jeg vanligvis får på stevner. Såklart sammen med “Ri frem, mer frem, mister tempo, mer frematbydning” i protokollene. Det jeg prøver å si, er at hesten min som går fra holdt-galopp-holdt med enorm iver på hjemmebane, pleier å bli et DROG av en gamp på stevner.
Utenom å kikke og bli vrangstilt gjorde han ingenting galt. Vi fortsatte travdelen av programmet, og sanket inn to syvere og en sekser, og fikk blant annet kommentaren “vrangstilt nydelig trav”. Hahahah! Batman travet på som en gudene vet hva, og det lyste “frieser” hele veien fra Ekeberg og til Bærum.
Storvoltene ble som så, og jeg synes jeg kjørte litt slurvete. Batman var spent her og der, og jeg glemte å fokusere på halvparader. Jeg var forberedt på å mase Batman frem, og ikke å holde ham igjen, og det ble en del seksere, og på den ene diagonalen i trav en åtter! Ettersom han ble “varm i trøya” og mindre kikkete, kom flyten bedre og jeg konsentrerte meg mer om å kjøre. Hadde vi kjørt en runde inne i railen før programmet startet, hadde vi hatt et veldig annet utgangspunkt, for det er mer førstegangskikkingen vi sliter med.
Men at han tok det hele på så strak arm og bare gikk på, selvom han aldri hadde vært der før, og ikke enset hverken dommerbord eller liknende, gikk rett inn i railen og samarbeidet godt gjennom hele programmet, og ikke minst at jeg husket programmet, er ting jeg er utrolig stolt over!
Ja, jeg kunne kjørt mye bedre rent teknisk, og vi har mye forbedringspotensiale. Jeg mistet kontakten, ble litt passiv her og der, og ble overveldet av en hest som plutselig skulle vise seg som bare rakkern. Men alt i alt .. jeg kom dit med målet om å overleve! Og da det viste seg at jeg overlevde, og vi til og med fikk godkjent, og på toppen av det 64% hele prosent av den ene dommeren og 60% av den andre, er jeg superfornøyd med det. Jeg hadde ikke trodd vi skulle få godkjent, og var jo forberedt på det verste. Bare hvor godt han oppførte seg var verdt mer enn en godkjent prosent, jeg er ufattelig stolt av Batman for det. Tatt i betraktning at jeg aldri har sett på, eller ihverfall ikke startet noe kjørestevne før, og at jeg heller ikke har et eneste godkjent program med Batman fra før, og i tillegg aldri har kjørt ham på en fremmed plass før, synes jeg at vi har god grunn til å være fornøyde.
I protokollen sto det dessuten masse konstruktivt, så jeg tar meg min vrangstilte hest med nydelig trav hjem for å terpe hjørnepasseringer og halvparader til jeg blir svimmel! :D
Tusen takk Linn for FANTASTISKE bilder fra hele dagen + kjøring, støtte og Batman-pass ♥ Tusen takk til Ninett for støtte, hjelp til transport av vogn og super grooming og mental støtte underveis ♥
Og ikke minst tusen takk til Nora som lånte oss henger, og alle andre på Facebook som virkelig gjorde alt de kunne for å hjelpe oss å komme oss avgårde, med å svare på spørsmål, gi tips, råd og hjelp til tilpasning av sele! Jeg er helt rørt over hvor mange som ville ha oss til det stevnet, og jeg håper ikke vi skuffet dere!
Og tusen takk til arrangører for et supert arrangement, det ga virkelig mersmak å prøve seg i miniklasse når man så hvordan alle ekvipasjer, store som små, uansett nivå blir tatt imot og på alvor, får konstruktive tilbakemeldinger og gode bedømminger å ta med seg videre! Virkelig supert for rekrutteringen.
Kos dere med bildene fra vår debut i dressurkjøring, vårt første godkjente program og første æresrunde!
“Min gale frieser jeg aldri kom til å klare å få kjørt inn” ;) Den som ler sist ler best.
Ferdig påselt og spent for, før vi forlater hengerområde og setter nesa mot selve stevneplassen. Groom Ninett til høyre, og Batman som en skinnende diamant foran vogna! :D
Setter avgårde bort til stevneplassen.
Idyll, ja! Legg merke til fin barfothov :)
I Ekebergparken, fremme ved utsikten.
Utsikt over hele Oslo og fjorden i bakgrunnen, grønn plen og vakre trær .. Skinnende sort hest, gammeldags vogn og oss i stevneantrekkene. Blir det penere?
Venter i den lille railen før det er vår tur. Batman er fin, det skal han ha.
Opp midtlinja for å hilse dommer.
Litt skeivt, men fint holdt. Batman på sin side, er på Venus et sted.
Litt kikkete, men gud så staselig hest! Var mye å se på utenfor railen i parken.
Travdelen av programmet.
Mer trav. Markbundet var han ihvertfall ikke denne gangen, haha ..
Traver på.
Klager ikke over rasepreget!
Fine dyret!
Storvolte.
Mer storvolte.
Samme som over.
Volte.
Og enda mere volte.
Pene Batmobilen. ♥
Flagrende bein på avveie!
Idyll!
Pen gamp med stor forbokstav ja!
Batman bestemte seg for å vise hva han var god for. :P Håper han husker dette til kåring, så kjører vi IBOP i 2015 haha.
Ute på sporet igjen. Fint med Oslojorden i bakgrunnen der jaaaa ?!
Batman spesialitet: Nydelig vrangstilt trav.
Diagonal.
Ingen tvil om at trives foran der ihvertfall ..
Eneste problemet her er at vi ikke har øket trav i miniklasse. Skal ta en alvorsprat med Batman om dette.
Batman øker på. Friesian owner problems.
Kommer litt skeivt over diagonalen, men.
Hjørne. :)
Ny volte.
Volte.
Kjenner knapt igjen min egen hest. :P Siden når fikk han så mye frieserpreg!
Litt spent opp mot dette hjørnet.
Mister bydning og kontakt litt.
Nydeligste hesten i verden ♥
Batman ♥ ♥ ♥
Mer trav.
Skritt.
Skritt.
*Smeeeeeeelt*
På vei inn i holdt.
Holdt. :)
Frem i skritt.
Skritt.
Mer skritt.
Ting begynte å bli gøy, Batman var blitt varm i trøya og virket klar for alt :)
Trav med et push fra heeeelvete … Menmen.
Så var det det der med stegforlengninger og miniklasseprogrammet igjen da … Sukk. :P
FineBat :)
Woho :D
Fine blanke hestus :) Åtter-diagonalen vår dette :D
Opp for å hilse dommer.
På vei opp midtlinja for skritt og holdt.
Skritt.
Holdt og hilsen.
FERDIG!!!
Venter i spenning. Siden jeg kom uten en eneste forvetning, var jeg veldig spent på resultatet. Jeg håpet så innmari at vi hadde klart det!
:D
Bat foran den nydelige utsikten.
Glad ekvipasje!
Hihi, søte Bat :)
Så var gleden stor da det ble premieutdeling, og vi fikk vite at vi var godkjent!
Batman for SLØYFE! Jeg sitter baki der og holder på å grine. Og for en gangs skyld, gledestårer.
Bare sånn bittelitt stolte.
Kontrollert æresrunde :D Stolt Bat med slufsee!
Fine volter under æresrunde, da!
Wohooo!
Skrytebilde :)
Skrytebilde to!
Vakre Ekebergparken!
Med program uten store feil, rolig hest på stevneplass og oppvarming og rundt, team rundt oss som fungerte flott OG godkjent program … Da ble alt strev verdt det x 1000!
Gleden var stor da jeg endelig kunne gå ut av vogna og gi Batman en klem.
Litt stolt xD
♥
Du och jäg, Batman ♥ Så kan alle som ikke hadde trua på oss gå og ta seg et råttent løv.
:D
