Og når gampen tenker full fart skal det svært mye til for å hindre ham i nettopp dette. Han hinter godt til at jordene må testes ut og selvsagt skal de testes ut! I dag har jeg og Batman svevd over stubbmarkene i full galopp, og selvom hesten er litt heit i topplokket i disse dager, hadde vi det dritgøy, enkelt og greit!

Vi er helt på jordet – og vi elsker det!

Tusen takk til Linnea som stilte opp som superfotograf for anledningen, så da får dere kose dere med bildene, men før de to siste ordene får komme ned på arket må jeg påpeke at de nye støvlene mine er ganske så lekre, er du ikke enig? Jo, det er du! Men nå står de obligatoriske sluttordene for tur, vi blogges!

Stubbmark i sikte!

Et stykk gira ekvipasje klare til start.

Men selvom vi begge klør etter fart, er man selvsagt nøye med oppvarmingen først.

Et aktivt skritt har han nå ihvertfall!

Så var vi klare for litt tempo ..

Planen var rolig arbeidstrav, men Batman er ikke helt enig med meg der. Litt heit hest, kan du si. Batman vil løpe, jeg vil også løpe, men jeg vil varme skikkelig opp først, haha.

Mongo sits på meg her, det er tross alt min første ridetur i dressursal og støvler noensinne, jeg er unnskyldt!

Søte Batman!

Skritte, skritte ..

Den sorte drømmehesten og potetsekken på tur!

Og så slippes hestekreftene løs ..

Tar ham ikke mange millisekundene å gå fra stillestående holdt til full galopp, altså!

Og der fløy vi.

Batman strekker ut, jeg prøver desperat å holde tempoet under hundre kilometer i timen ..

Batman i sitt ess.

Mye skjer og mye har skjedd, jeg kjører ganske enkelt en liten oppsummering.

✔ Ny stalleier på Aschehoug!
Den første september tok 23 år gamle Elisabeth Vendelsen med mann har tatt over driften av Stall Aschehoug og hun gjør en helt fantastisk jobb! De jobber fra morgen til kveld for å gjøre hverdagen til oss oppstallører bedre og hun har allerede en hel haug med baller i lufta! Nå blir ridebanen renovert og utvidet størrelsesmessig, ny bunn blir lagt og gjerder sannsynligvis satt opp, ridehallen får ny, ordentlig bunn og speil og skal i tillegg males males, et enormt parti med flotte høyballer er kjøpt inn til de hestene som ikke tåler silofôret de har fått tidligere for at folk skal slippe å flytte grunnet fôret, alle hestene skal få den maten de trenger og allerede etter to døgn med ny driver er arbeidet i hallen igang og fem hundre høyballer stablet på låven!

✔ Batman blir frisk!
Tidligere har vi ikke hatt tilgang på det fôret Batman trenger, og i og med at han har reagert kraftig på silofôret hestene på utegangen har fått, har jeg vært helt desperat etter å få ham vekk derfra de siste ukene. Han ble bare verre og verre og vi var helt frustrerte grunnet mangel på plass å ha ham, han hadde helt ekstremt løs mage og var faktisk så ille at han ganske enkelt var slapp og i dårlig form. Pelsen ble matt og gnisten forsvant, dagene i stallen ble tunge og tårefylte. Vi måtte flytte ham men vi hadde ingen plass å ha ham og ingen mat å gi ham, det så relativt mørkt ut, rett og slett. Det hele toppet seg da det kom ut noe som rett og slett rant ut av ham i et halvt minutt og som var umulig å fjerne med greip da det dryppet rett gjennom var jeg på nippet til å ringe veterinærhøyskolen .. Men da Elisabeth tok over fikk vi boksplass på flekken og selvom boksen vi fikk utdelt ikke hadde vært møkket på et helt år, har Batman nå boksplass og kan få det fôret han trenger for å bli frisk i magen sin! En hel dag gikk med til fjerning av gammel avføring blandet med råtten halv og urin fra den store uteboksen, og selvom forrige leietager av boksen bare hadde stukket fra arbeidet var det verdt det! Boksen ble tømt fullstendig, kostet og renset og fyllt med ren, frisk flis og er blitt Batmans nye, midlertidige sykehjem. Her står han nå på natten mens han deler paddock med painten Caprice på dagtid, og spiser kun tørt kvalitetshøy etter nøye rådgiving fra veterinærene i Tyskland. Vi sendte nemlig inn prøver av Batman, og fikk frem at det var den delvis mugne og delvis råtne siloen han hadde blitt så dårlig av og at det eneste som ville få magen hans fin igjen var enten naturbeiter, som jeg hele tiden har prøvd å få ut, og tørt høy. Nå er altså mine påstander om at Batman har slitt med løs mage vitenskapelig bevist, det var egentlig veldig deilig å få papirer på det hele, slik at folk faktisk tror meg. Endelig har vi attester og veterinærerklæringer og fagfolk på vår side, jeg er ikke lenger en hysterisk drittunge, hesten min har ikke vært ved sine fulle fem grunnet for dårlig fôr for hans følsomme mage og jeg har faktisk hatt all grunn til bekymring. Som dere sikkert har fått med dere har vi slitt med konstant løs mage og diarè på ham i et drøyt år nå og lettelsen var enorm da ting endelig løste seg! Nå er han på spesialdiett for å bli frisk igjen, og selvom dette dessverre innebærer å ha ham på boks, må det til. Han er nå midlertidig bokshest men har masser av plass når han er inne på nattstid, pluss at han hele tiden står ute i frisk luft, og vi sperrer ham jo faktisk ikke inne uten grunn. Han er til magerehab på sykeboks for at han skal bli bra igjen, det viktigste er faktisk helsen hans. Det ville vært uforsvarlig å la ham fortsette å gå der ute nå med suppe til avføring, enkelt og greit. Men nå løser ting seg og hva som skjer videre får vi se, boksperioden er ihvertfall bare midleritidig! Han står kun i denne uteboksen på natten for å bli frisk, og at det allerede har hatt positiv effekt å ha ham borte fra utegangen og kun på tørt høy gir oss jo håp. Batman blir frisk igjen!

✔ Nye støvler!
Verdens beste pappa ble med til Lowenborg og da vi gikk derfra hadde jeg nettopp blitt eier av et par splitter nye lær-ridestøvler fra Ariat! De er i to deler, sko og chaps, men er godkjente som dressurstøvler. Jeg har lett etter ridestøvler i årevis uten hell, og selvom jeg nesten traff blink tidligere i år var alt jeg prøvde og ønsket meg for korte og for brede i leggen. Men nå hadde Norges dyreste og beste hestebutikk fått inn de splitter nye Ariatchapsene og skoene, og utrolig nok fant vi et par chaps som satt som et skudd på meg! I størrelse extra small extra tall virrer jeg nå smilende rundt i stallen som en ekte dressurtante, ordentlig fottøy til ridning har jeg faktisk aldri eid! Chapsene og skoene er fantastisk gode og gir meg virkelig støtten jeg trenger til dressuren, og dressurtreninger vil det bli mange av fremover! Batman skal gjøres startklar til LD og gå LC stabilt i løpet av vinteren, så til dette trenger jeg så mye støtte som overhodet mulig. Dressur i joggesko har jeg drevet med i altfor mange år nå, det er krevende, farlig og ubehagelig i lengden, så det blir herlig å kunne ri med skikkelige støvler! Dette er kanskje en litt teit ting å bli glad for, men seriøst. Jeg har ridd i snart elleve år og har aldri eid ordentlig fottøy grunnet mine håpløse legger. Nå har jeg flotte sko og chaps, eller ridestøvler i to deler som man også kan kalle det, som gir meg all støtten i jeg trenger i dressuren! Jeg elsker mine splitter nye støvelchaps fra Ariat allerede! Lenge leve Løwenborg!

Det var en liten oppdatering fra denne fronten, ihvertfall, vi blogges!

Litt av Batmans enorme boks, som egentlig er en gammel silo, ironisk nok. Batman er i siloen for å komme seg vekk fra siloen! Takhøyden er minst åtte meter og boksen har en diameter på nesten fire meter. Fineste boksen i Norge etter min mening, og tro meg, jeg sperrer ikke hesten min inne i hva som helst ..

Ariatchaps og sko lenge leve! De ligger fremdeles i esken sin når de ikke blir brukt, disse akter jeg å ha for alltid! Bedre fottøy til ridning har jeg aldri opplevd før, min aller første skokjærlighet .. Haha.

Fem hundre høyballer har intatt høyloftet! Tørt høy er fin hestemat og alle vi med hester som ikke tåler silofôr hjalp til å lesse og stable. Tunge baller og hardt arbeid, men hva gjør man vel ikke for hestene?

Bilturen gikk knirkefritt, og vi fant faktisk frem. Vi ankom det enorme ridesenteret på Lefdals, viste vaksinasjonspapirer, egenerklæring, pass og alt som er, og lastet av Batman. Så ble han, til hans store fornærmelse, sperret inne i enda en boks, som befant seg i en stall proppfull av friesere .. Sosialt sjokk for lille Batman! Hvor komme alle disse familiemedlemmene fra?

Etter å ha introdusert seg for de andre med et enormt vrinsk, slo han seg fort til ro og begynte selvsagt å flørte med nabodamen og slikke på veggene. Vegger med rideskolehestsikkel – nam!

Klokka ble ni og det var tid for måling, og en hel haug med mennesker, dommere og handlere flokket seg rundt boksen til Batman. Hvor mye stress er det egentlig mulig å lage ut av det å måle en hest? Vel, dette tok kaka. Batman synes ikke noe om skrikende nederlendere i dress og midt i alt kaoset fikk jeg heller ikke med meg hva han ble målt til. Søren heller, det skulle jeg likt å vite! Så fikk vi katalogen, og da ble det klart at Batman ikke skulle i ringen før i ett-tiden.

Vi hadde med andre ord god tid, så da gikk vi inn i hallen og så litt på de hestene som var før oss. Masse flotte hester, nydelige føll og fantastisk stemning var det vi ble møtt av inne i den fantastiske ridehallen. Testet ut litt kamerainnstillinger og prøvde å bekjemte nervene. Fy søren som jeg gruet meg! Jeg klarte fysisk ikke puste med magen og hakket tenner bare ved tanken på at Batman faktisk skulle inn i alt dette .. Kjære vene. Heldigvis var Malene og Agnes på plass som mental støtte, hva jeg hadde gjort uten dere aner jeg virkelig ikke, tusen takk for hjelp og støtte!

Klokken tikket og snart var det på tide og begynne å ordne med Batman. Inne i stallen luktet det frisørsalong og de proffe hadde digre skap fulle av sprayer og stellprodukter og gud vet hva. Jeg tok til takke med min slitte og småskitne striglekasse fra Horze og begynte å pusse. Halen ble gredd gjennom, flettene tatt ut, manen fikset, hovskjegg shinet opp, høver lakkert og ansikt tørket over. Nervene tok nesten overhånd idet det hvite hodelaget ble satt på og Batman ble leid ut på plassen. Han var både stressa og gira etter å ha stått stille så lenge, så jeg leide ham rundt ute i frisk luft for at han skulle slappe av litt. Så bar det inn i hallen. Alle hestene i klassen ble leid rundt i oppvarmingsringen på den ene siden av hallen. På andre siden av gjerdet var selve ringen der dommere og handlere befant seg. Første hest ble sendt inn og det hele var igang. Snart hørtes smellene av en pisk, stemmen i høytalerne og lyden av en flaske full av ris og Batman reagerte kraftig på alle de fremmede lydene og hoppet til for hver gang det smalt. Dette hadde han ikke vært med på før, nei!

Vi tuslet i ring i det som der og da føltes en evighet. Jeg var så sliten og utmattet at beina holdt på å forsvinne under meg da det endelig var Batmans tur. Nimo Bos navn klinget i høyttalerne og nå var øyeblikket kommet. Batman ble overlatt til en hvitkledd mann og ble leid ut i ringen.

Jeg kunne endelig slappe av og bare nyte synet av den nydelige hesten min som ble leid bort til dommerbordet. Der skulle han egentlig stått stille, men det var tydelig at nederlenderne brukte noen litt andre treningsmetoder enn meg. Batman er lært opp til å stå stille når en trekker pusten dypt og eventuelt sier stååå med dyp stemme. Rykk og napp og vold gjorde bare vondt verre, og den kranglete tenåringshesten min skulle selvsagt krangle tilbake. “Nykker du meg nykker jeg deg!” Dommerne stirret med kritiske blikk og noterte. Publikum mumlet. Handlerne brukte alle sine krefter for å holde Batman nogelunde stillestående. Jeg sto på andre siden av gjerdet med hjertet i halsen.

Han ble mønstret i skritt og viste seg godt, dommerne studerte ham fra topp til tå og nå var det trav som sto for tur. Pang, sa pisken, løp for livet, tenkte Batman som raskt ble bremset og dratt ned på jorda igjen av den stakkars nederlendern han hadde på slep. Da Batman slo over i trav forsvant alle nervene mine. Jeg smilte fra øre til øre, herregud så fantastisk vakker han var der han løp! Han løftet beina sine som han aldri hadde gjort før og så virkelig ut som en ekte frieser der han svevde avgårde. Etter to runder i trav var det inn til dommerne igjen, for en kjapp titt til, og så fikk jeg endelig hesten min tilbake. Tenk, etter så mange månder med forbredelser, var det over. Tre minutter i ringen, og det hele var slutt. Resten av klassen ble vist, og så var Batman og jeg tilbake i ringen. Nå skulle hester premieres og resultater offentliggjøres! Jeg leide Batman og vi gikk som nummer tre i rekka. Lille meg med min utegangsgamp av en bestevenn, midt blandt alle de glinsende, blåsvarte showhestene. Det var tydelig hvilken hest som var minst showfrieser for å si det mildt, men det brydde jeg meg ikke om. De andre som kom her levde av å få kåret salgshestene sine, jeg kom her for å ha det gøy. Vi leide hestene lags veggen og ble kalt opp til dommerne. Stilt opp på rekke og rad, nå skulle sløyfer deles ut.

“Congratulations! He’s your best friend, or what?” De dresskledde dommerne hadde virkelig lagt merke til hvor pent han oppførte seg ved min side i forhold til hvor kranglete han var da han ble vist, og smilte til meg. En gul sløyfe ble festet i Batmans hodelag, og hesten min var tatt opp i stamboken. Herregud, vi hadde klart det, vi hadde havnet i stamboka! Batman, min Batman, ble nettopp tatt opp i det offisielle registeret for godkjente vallaker i Koninklijke Vereniging Het Friesch Paarden-Stamboek!

Jeg holdt på å renne over av stolthet, tenk, lille han som fremsto som verdenshistoriens bruneste og kjedeligste frieser ved siden av alle de blåsvarte showhestene fra oppdretterne, ble godkjent!

Det som ble sagt om Batman i høyttalerne, var at han var i god kondisjon, hadde et bra skritt, men litt manglende power i bakparten i trav. Mer utfyllende kritikk samt hva han offisielt ble målt gleder jeg meg til å få i posten! Men bare det å høre at han var i et godt hold er herlig å høre, det er tross alt det at han ser sunn og velmuskulert ut som teller!

I forhold til de andre er han ikke spesielt fin. I forhold til hvordan han faktisk var, er han blitt gudommelig vakker. Det er det som betyr noe for meg, i mine øyne gikk han ikke mot noen andre, han gikk mot sitt gamle jeg. Han gikk mot den umuskulerte og rufeste frieseren som kom rett fra et tre månders beiteopphold, han gikk mot den frieseren som ikke hadde noe som kunne kategoriseres som travsteg eller gleden av å vise seg fantes ikke. Det var den hesten han gikk mot og det er det som betyr noe. Utviklingen har vært enorm, og det at han viste seg så bra som han gjorde i dag, betyr helt ekstremt mye for meg.

En fantastisk dag med både tårer, latter og nerver er overstått, og jeg kan ikke si annet enn tusen hjertelig takk til alle som har hjulpet oss gjennom dette! Tusen takk til både Irene Murati for en hel haug med god hjelp og støtte, Norsk Frieserforbund for et flott og meget vellykket arrangement, pappa, som faktisk gadd å være både hesteeier, hestepasser, sjåfør, filmfotograf og mental støttespiller, Malene som fikk låne maskingeværet for å forgjeve dagen i form av bilder og til sist men ikke minst, Batman, som er den beste hesten jeg noensinne kunne fått! Tusen hjertelig takk, alle sammen!

Nyt synet av det som i mine øyne er den fineste frieseren i hele verden på kåring, så blogges vi!

Boksen vår på Lefdals!

Startnummer på hodelag ..

Det fine bittet.

Vakre Batman!

Nervøs Matilde, ugjenkjennelig fin hest.

Inne i hallen, venter på vår tur.

Øver litt på å stå pent, Batman er flink!

Overse uttrykket mitt, jeg er totalt nervevrak her.

Så hadde handlern hesten min, gitt ..

Batman foran dommerne, som du ser må det to menn til for å holde ham på plass .. Herregud.

Lekker Batman!

Og Batman står og titter og titter ..

Hvor er jeg? Hvor er Matilde blitt av? Hvem er alle disse rare menneskene? Hvorfor snakker de så rart?

Mønstres i skritt.

Nydelige hesten min!

Og så braker det løs .. Stakkars handler!

Næmmen jøss ..

Se! Batman flyr!

Helt seriøst, jeg kan ikke kjenne igjen min egen hest.

Frisisk stankelbein med sinnsyke bevegelser, er dette virkelig Batman ?!

Sjekk hesten, herregud ..

Ned i skritt igjen ..

En noe paff Matilde i bakgrunnen.

Skumle flagget.

Batman likte virkelig ikke flagget ..

Drømmesteg!

Vakreste hesten!

Vises opp for dommerne igjen ..

Gravalvorlige mennesker!

Og så var Batman i trygge hender igjen. Nå er det premieutdeling!

Oss og den kule handleren. Her kommenterer han hvor tydelig det er at Batman er mer bestevenn enn hest for meg, haha.

Batman får sløyfe og er offisielt tatt opp i stamboken!

Fine sløyfa, fine hesten, rare navnet!

Dagens film, legg merke til lyden av Malene med maskingeværet i bakgrunnen, haha.

Og alt dette har jeg gjort med feber, hodepine, sår hals og tett nese. Jeg er nemlig blitt syk på toppen av det hele, så dere kan tro jeg er passe sliten nå! En ting er å styre med alt som må styres med dagen før en kåring, men å utføre det med feber og rennende øyne er kanskje ti ganger hardere ..

Men det var verdt det. Batman ble superfin og står i skrivende øyeblikk og gomler høy i en uteboks ute på Aschehoug, pakket inn i dekken og flettet etter all kunstens regler .. Han lukter det motsatte av det en hest pleier å lukte og lader opp til morgendagen! Han fikk ekstra havre i kveldmaten og lastes på hengeren klokken seks i morgen tidlig. Nå er dagen virkelig her, det er nesten ikke til å tro. Det er nå det gjelder!

Men nå svimer jeg snart, best å komme seg i seng, skal jo opp uhyggelig tidlig. Ønsk oss lykke til, folkens! I morgen braker det løs!

At denne gråsvarte hesten er en frieser dagen før en kåring er vel nesten ikke til å tro ..

Jepp, jeg hadde litt av en jobb foran meg .. Død over den som oppfant søle.

Og der satt jeg fast! Jævla søle!

Hest fanget, Matilde løs. Nå bærer det inn i dusjen.

Disse beina er et dystert syn.

Men etter en grundig vask og litt hovolje senere ..

Tada!

En ekstra dose havre må til. I morgen skal hesten prestere som han aldri har prestert før, litt ekstra energi vil han virkelig trenge ..

Tørt frøhøy fra i fjor, bedre høy for en Batmanmage finnes ikke!

Et stykk utmattet Matilde og et stykk plettfri Batman.

Jepp, nå er han virkelig klar – og klarer blir han ikke.

Stolt av bamsehesten, jeg .. Fra søledyr til kåringsklar, det er en hard prosess å gjennomgå, det! Er ikke bare bare å gå rundt og stinke showsheen heller. Vel, snart er Batmans mareritt over og han vil være tilbake i søla igjen – men først en liten tur innom de nederlandske dommerne og de hvitkledde mannfolka nede hos Lefdals ..

Batman er ikke denne typen hest, og det vet jeg jo godt allerede! Jeg vet at hesten min ikke er halvparten så fin som den gjennomsnittlige frieserhesten, og jeg vet at dommerne ikke kommer til å se noe spesielt i ham, i og med at de dømmer på 40% ekstriør og 60% kneløft. Jeg skjønner at dere som har fulgt oss lenge håper på det beste, men selv har jeg overhodet ingen forventninger til Batman når det kommer til dette, det er veldig mange flotte friesere i Norge, det er mange store oppdrettere som tar inn hester i kåringstrening flere månder i forveien for at sjansen for premier på dem økes, det kommer proffe trenere for å trene dem og det er generelt mange seriøse folk inni alt dette som virkelig kommer for å vinne. Stiller noen med en nykastrert og veltrent vallakk direkte importert fra Holland, som kanskje er trent til å løfte ekstra på labbene med ekstreme innspenninger siden den var liten, knuser selvsagt denne vallakken Batman. Jeg vet ikke hva slags hester Batman skal gå mot, men sannsynligvis er det en del andre Batmaner der også. Den litt tyngre typen, forhåpentligvis eid av et vanlig hestemenneske som meg. Det er mange valakker rundt omkring i Norge som er akkurat denne typen også, sportshestene er jo de som det finnes færrest av. Nå skal jeg ikke være negativ, for herregud så moro dette blir, men det gjelder å se realiteten i øynene, falske forhåpninger som går i grus er ikke noe moro, og da velger jeg heller å komme uten et fnugg av forhåpninger om stambok, sløyfer, æresrunder, premier og titler, fremfor å komme der, få tidenes kjipeste tilbakemelding fra en dommer som himler med øynene og gå rett i kjellern. Den smellen har mange gått på før meg og jeg nekter å dras med på skuffelsebølgen! :P

Sjansene våre kunne selvsagt vært større om jeg hadde brukt noen tusenlapper på å leie inn en proff friesermann fra Holland til å trene Batman for meg noen månder i forveien, skodd ham med noen blytunge jernsko og sperret ham inne i en boks hele sommern for å bevare svartfargen i pelsen, men ærlig talt. Ikke faen. Heller en lykkelig, gampete, smårufsete utegangshest enn en psysisk skada kullsvart travemaskin! Titler og sløyfer er ikke alt, vi kommer på kåring for ha det moro!

Batman er født som han er født og jeg kunne aldri vurdere å ty til syke “hjelpemidler” og tvangsinnspenninger for å få frem steget han ikke har fra naturens side. Jeg kunne gjort mye for å øke sjansene for tittel og sløyfe, men jeg hadde aldri klart å leve med det selv i ettertid. Da jeg kjøpte hest så jeg ikke etter det dommerne vil se etter, jeg så etter det dommerne ikke ser etter. Hesten min er ikke en showfrieser og det vil han nok heller aldri bli, men på kåring skal vi uansett, og dit skal vi for å more oss! :)

Vi er med på dette koselige og flotte arrangementet i lille Norge for å oppleve noe anderledes, få nye venner og ha det gøy. Det blir gøy å se Batman handles i hvitt hodelag foran et publikum og det har vært kjempegøy å forbrede ham på det. Det blir gøy å stå opp klokken fire om morgenen for å kjøre til Lefdal med hesten på slep og det blir gøy å tilbringe dagen der.

BILDE: Hesten til venstre er en hollandsk hest i kåringstrening. Hesten til høyre er min hest i kåringstrening. Nordmenn generelt et langt mer avslappet forhold til dette med kåringer og ingen hester her i landet utsettes for torturmetoder for å få frem kneløft for at eieren skal vinne. Her er miljøet langt mer koselig og avslappet, og det er det som gjør det hele til et hyggelig og morsomt arrangement for alle, og ikke bare en beinhard konkurranse!

Uansett så er ikke Batman bare stygg og kjedelig. Jeg har utseendet hans i noen uker nå, og har jeg kommet frem til at han har et edelt og pent hode, et veldig godt skritt, en passe lang og sterk rygg, et godt plassert halefeste, sterke, fine bein og god beinstilling, kraftig og lang hals og nakke, uten å ha en feiltrent og for stor underhals, mye man, hale og lugg og sterke, fine og sunne høver.

Dette er bra! Han er generelt en ganske fin hest, og dette med underhals er det forresten en hel haug med uvitende lesere som stadig påpeker. Jeg poster et bilde av en dødsheit og småstressa Batman som hever hodet, og får kommentarer på at han har en ekstremt stor og stygg underhals. Når hesten hever hodet er det underhalsen som brukes til å løfte hodet, selvfølgelig spennes underhalsen når hesten løfter hodet! En hest som ofte spenner seg i nakken og hever hodet utvikler en stor underhals. Musklen trenes ved at hesten ofte løfter hodet, dette er ganske enkel fysikk .. Brukes en muskel mye vokser den, men det betyr ikke at Batman har en konstant stor underhals. For mye underhals er uønsket og kommer ofte på feilridde og anspente hester. Hester som ikke samler seg korrekt og klarer å slappe av i nakken. Batman ris lang og lav og har ikke det som kategoriseres som en uønsket stor underhals/hjortehals! Batman har, belive it or not, en lang, slank og fin hals, akkurat slik friesere skal ha. Så dra dit peppern gror dere som på død og liv skal finne feil ved hesten min. Man dømmer ikke hestens eksteriør utifra et bilde. Det er en grunn til at det arrangeres kåringer og utstillinger, og at man ikke sender det mest heldige bildet man har av hesten sin til dommern på mail.

BILDE: Alle disse bildene viser samme hest. Skjønner dere nå hva jeg mener med å ikke konkludere med at en hest har en ekstremt overbygd underhals utifra å ha sett et bilde?

Det er som å si at en hest ikke eier steg etter å ha sett et bilde av hesten tatt i feil øyeblikk, der beina er på vei opp eller ned. Med andre ord, helt på trynet .. Jeg overlater bedømmingen av hesten min til dommerne!

Ellers har Batman et jevt og taktfast trav, setter bakbeina godt under seg og har gode kneløft når han vil, jeg venter at han vil få trekk for manglende løft og energi i travet, hvis han ikke klarer å slappe av og vise seg. Noen hester blir født showete med helt syke kneløft og flotte steg, andre ikke. Slik er det bare, men dommerne vil ha høye kneløft og Batman har rent generelt lite løft i forhold til mange andre friesere fra naturens side. Men det løftet han har, er derimot noe som har kommet det siste året, han er blitt langt mer energisk og showete enn det han var før. Han var fått mer løpeglede og viser seg stadig mer frem når han slippes i hallen, og det viser at ting går rett vei! Så energien i travet begynner faktisk å komme, både når han løper løs og under rytter. Men hva han vil få for travet sitt kommer veldig ann på hvordan han håndteres av handler. Han vil muligens også bli trukket litt for for korte frembein, utifra hva jeg har skjønt. Ellers er jeg bekymret for at de vil synes han er for kraftig, Batman er den litt tyngre typen, ikke spesielt spinkel og langbeint, slik de foretrekker dem ..

Men det er sånn Batman er og det er sånn jeg liker ham! Jeg kjøpte en kraftig frieser fordi det er en stor og kraftig hest jeg ville ha!

Og kjære vene, vi deltar på denne kåringen for opplevelsens skyld. Vi er med for å ha det gøy, ingenting annet! Ja, en sløyfe hadde vært moro, men vi er der ene og alene for å møte nye hester og mennesker, komme inn i miljøet, for å få en tilbakemelding på Batman av ordentlige dommere og for å ha det gøy.

Så da er dere litt klokere på akkurat det, ihvertfall! Nå har jeg vel understreket poenget mitt ganske tydelig et par ganger, haha.

Vi har trent litt i hallen de siste dagene, rettere sagt har Batman trent meg, men det er en annen sak. Han er flink, da! Får frem et godt og aktivt trav selv med menneske på slep og er ikke vond å be. Selvom han vil være ti ganger heitere og mer showete når han skal i ringen, er jeg ganske fornøyd med det vi har fått til på hjemmebane! Han løfter faktisk mer på labbene enn det jeg hadde ventet. Men som sagt, når han kommer inn i ringen, blir overlatt til en fremmed mann og får en lang, hvit pisk slengt etter seg, DA vil sakene eksplodere, og jeg tenker jeg vil se mer kneløft på ham da enn jeg noensinne har sett før .. Haha.

Legger ved noen bilder Madeleine tok av oss her om dagen, så blir det moro å sammenlikne dette med bildene fra kåringen. Vi blogges!

Tålmodig er han ihvertfall!

Og pen er han også.

Og så er han når jeg tenker meg om nokså slank og langbeint når han strekker på tottene ..

Ganske bra løft her, og aktive, fine bakbein. Men med hodet i været, da.

Et svakere øyeblikk, haha.

Nå er det Batman som handler meg og ikke omvendt ..

Om man ser bortifra lille meg som ligger et steg bak, er traven hans taktfast og fin her!

Og deeer kom løftet.

Litt heit Batman vil løpe mer .. Litt heit Batman får ikke løpe mer.

Men det tar ikke mange sekunder før ting roer seg, han skal tross alt stå litt stille i ringen også, fint å øve på.

Kosedyret!

Meningsløst.

Meeeeeeeeeeen dette gjelder stort sett hopper og i teorien skal det jævlig mye til for at lille meg skal lage et stort søkk i den sterke ryggen til Batman. Han ville ha mer godt av enn å ta skade av den turen jeg la ut på, for å si det mildt. Hesten trengte en god tur og ordentlig trening, den trening jeg ikke kan gi ham ved å løpe ved siden av.

På kjeempelange tøyler og med et par turkamerater som følge la vi ut på tur på jakt etter bakker. Nå skulle ryggmuskler trenes, overlinje styrkes og kondis testes! Batman gikk med godt tempo og jobbet veldig bra. Han skrittet godt med fint tempo og mye bakbeinsaktivitet, løftet ryggen og jobbet skikkelig hele veien. I bakkene strakk han seg ordentlig og man kan trygt si de kilometerne vi brukte på å bevege oss oppover i dag har styrket overlinja hans .. Fokuserte hele tiden på at han skulle strekke seg ned og frem og fikk ikke lov å gå og spenne seg og titte. Ned skulle han og ned gikk han!

Vi red en god runde med mange omveier så vi fikk med oss så mye bakker som mulig, og og Batman var så positiv som bare det! Han var en drøm å ri, rett og slett.

Da vi nådde den siste lange bakken, bestemte vi oss for å la hestene få lange ut litt. Sist jeg galopperte på Batman ble jeg hentet i ambulanse, hvordan ville dette gå? Hadde jeg fått skrekken? Vel, jeg rakk ikke tenke lenge, for Batman ville galoppere! Jeg prøvde å holde ham igjen, men neida, da var det opp på to. Jeg tok et godt tak i manen og ga ham klarsignal, og han var virkelig ikke vond å be. Fy søren som hesten fløy! Hovene slo i bakken, manen hans flagret i vinden og vi dundret oppover .. Herregud, som jeg hadde savnet dette! Det gikk så fort at det kilte i magen, og jeg gliste fra øre til øre. Følelsen av å bare kunne henge med og nyte det hele var fantastisk. Seks uker uten ridning hadde det gått nå, men balansen min var fremdeles på topp. Jeg satt som støpt på den showsheenglatte ryggen til Batman og vi nærmest svevde oppover ..

En kilometer tilbakela vi på noen få minutter, og da vi omsider nådde toppen av bakken begynte hestene å bli slitne. Ned til skritt igjen og tilbake til arbeidet! Nå skulle det skrittes og nå skulle det jobbes. Resten av turen gikk i friskt skritt, og da vi omsider nærmet oss stallen var det en passe støl Matilde som skulle ned fra hesteryggen .. Heldigvis er Batman lydig og jeg fikk uproblematisk parkert ham ved oppstigningspallen så jeg fikk gått ned. Haha, følte meg som en gammel kjerring som ikke orket hoppet ned på bakken ..

Så tøyde jeg ut Batman, flettet manen hans og masserte ham litt. Nå skal han ha fri helt frem til den store dagen, men jeg skal streche, tøye og skritte ham hver dag. Ellers begynner vaskekaoset .. Det ser jo virkelig ikke ut på utegangen nå, hurra for regn og ti tonn søle! Jeg må være sprø eller noe som orker å stille en utegangshest ..

Har hatt en helt fantastisk dag ihvertfall, det var helt ufattelig herlig å ri ordentlig igjen, og Batman oppførte seg som en gud hele turen og var bare helt fantastisk, herregud som jeg har savnet det! Kommer til å bli mange slike skritteturer, kan ikke få sagt nok hvor viktig det er å skritte på lange tøyler og la hestene jobbe ordentlig med ryggen på tur. Det er slikt som er grunnlaget for en god dressurhest! Og det var ikke noe søkk å se i ryggen hans da jeg klatret ned igjen heller .. Høhø. Nå teller vi ned, kåringsdagen nærmer seg og nervene er i helspenn – ihvertfall nervene jeg har i beina .. Auuu ..

Vi blogges!

I bunnen av den lange bakken som er omtrent to kilometer lang. Sunn bakke! Batman er ihvertfall gira på å komme seg til toppen.

Bildepause i skogen, deilig å se meg selv på hesteryggen igjen nå! Batman er som vanlig matvrak og driver selvsagt og tygger på den obligatoriske kvisten ..

Kooooseflatflinkehesten. ♥

Avslappet ekvipasje, sånn skal det være!

Marita og Tinna i kjent stil ..

Marita og Tinna, Maria og Lotto. Turkamerater!

Batski og meg på vei ut av skogen, prøver å bremse så han ikke skal trampe ned fotografen her, haha.

Skinnende man! Hihi.

Norges desidert søteste saltrekk, med andre ord. :3

Så nå gleder jeg meg helt ekstremt til å få mitt helt unike saltrekk i posten, kan ikke vente med å se hvordan resultatet blir! En ting er ihvertfall sikkert, det vil, i motsetning til alle de tusen andre saltrekkene jeg har sløst bort penger på å kjøpe, passe! Et målsydd saltrekk koster 399 kroner sammenlagt, dette inkluderer valgfritt stoff og porto.

Anbefaler Shaiiya Salmaker på det varmeste, hittil har jeg ikke fått annet enn super service!

Stoffet jeg har valgt. Saltrekket mitt blir seende sånn ca slik ut, med pastellruter og lysegrønn fleeceforing. Søtt, eller hva? :D

En plen er fra et sultents (les: ekstremt borskjemt) marsvins synsvinkel et grønt matparadis, selvom Lunas hjernekapasitet ikke holder til å innse det med en gang oppdaget hun nå etterhvert noe spiselig. Frisk luft og løvetann er ihvertfall litt hverdagsluksus jeg stadig unner dyrene mine.

Da får dere studere Luna live i noen minutter, snurr film!

Hun er søt, da, selvom hun stort sett ikke gjør annet enn å sniffe.

Uansett. Vi tok litt bilder, spiste noen trekløver, eller, rettere sagt var det jeg som spiste trekløver, Batman terroriserte dem, og koste oss i hverandres selskap, selvom Batman strengt talt oppførte seg som om han befant seg midt på Jernbanetorget i hjem-fra-jobb-rushet en torsdags ettermiddag og ikke i en fredelig og småskummel skog.

Og siden det bare var meg og Batman i dag, er det jeg som er fotografen til alle bildene, for en gangs skyld. Sleng igjen en kommentar da, vi snakkes vel senere.

Matvraket.

Mat.

Fine trær.

Vraket mat.

Vakkert.

Turgåere.

Bestevenner.

Vi så med en gang at den virkelig lå korrekt på ryggen til Batman, vinkelen ble totalt og hundre prosent korrekt og han har til og med noen centimeter å fylle ut foran. De to centimeterne som nå består av luft ved manken hans skal bli muskler, men det jeg prøver å si, er at den ikke var for trang! 17″ i størrelse og 33 i bommen var den, og utrolig nok ikke mer enn vid. Men den passet, herregud, den passet virkelig! Den har ullstopp og stoppen skal byttes ut og vi skal selvsagt ha saltilpasser til å se på den (når Batman er fullt muskulert igjen), men denne gangen har vi virkelig funnet drømmesalen.

Jeg som hadde trodd vår håpløse salhistorie skulle vare uendelig, har endelig tatt slutt. Windsor allroundsalen vi kjøpte med hesten var den første smellen vi gikk på. Den var for liten. Så var jeg så smart og trodde størrelsene var det som hadde noe å si og kjøpte en brukt billigsal på nettet. Denne var knøttliten i setet og hadde null puter bak og passet hverken Batman eller meg. Saltilpasseren lo da han så meg ri i den, jeg satt, helt seriøst, på toppen av bakvisselet .. Lol. Så prøver vi noen friesersaler som også er altfor små i setet til meg og da er vi i ferd med å gi opp, men endelig, endelig kommer jeg over denne Frysosalen som lå til salgs på Finn.no.

Damen som skulle selge den var ekstremt behjelpelig med transport og vi prøvde salen allerede samme uke, jeg falt pladask, alt passet, salen var som skapt for Batman og som skapt for meg. Det å sitte nede i trav gikk fra å være et mareritt på planker til å være en dans på .. rosa puter. Seriøst.

(Ja, jeg red! Kast meg i fengsel, liksom.)

Uansett, jeg kan virkelig ikke vente til å ta opp ridningen for fullt igjen etter kåringen! Det har vært tortur å befinne seg på bakken så lenge nå, jeg savner virkelig å sitte på hesteryggen. Og bånnseriøse dressurtreninger vil det bli mye av, tro meg. Nå skal Batman og Matilde gjøres startklare til LD:1! (Hahaha, ja, jeg er seriøs der også.)

Men altså, jeg har sal! Jeg har Frysosal! Jeg har en ordentlig luksussal, faktisk! Jeg har en superherlig og ultraperfekt dressursal! Fysøren, gratuler meg. Dette trodde jeg virkelig aldri skulle skje, men nå er faktisk salen i boks, øh, i skap. Er det ikke fint når verdensproblemer forsvinner, dere? Hva skal man med Obama når man har Finn.no?

Denne salen var rett og slett som skapt for hesten min.

Og jeg trenger ikke bekymre meg for dårlig lær, skeiv bom eller ubrukelig stopping heller. Dette lille ordet ved forvisselet sørger for det!

Perfekt, rett og slett! Hihi, saltilpasseren himler nok ikke med øynene denne gangen.