Losbyrittet, en kjempesuksess!

Da det endelig dukket opp et nytt distanseritt innen fornuftig rekkevidde var ikke Batman og jeg sene om å melde oss på. Losbyrittet 2013 i Lørenskog, endelig skulle vi få revansj! Grytidlig lørdag morgen satte vi avgårde i retning Norum Gård, og denne gangen var vi sugne på revansj. Sist vi var på denne stevneplassen gikk nemlig alt i dass da vi måtte bryte rittet, det skulle ikke skje i dag! Jeg var gira på å greie det, denne gangen skulle vi greie det!

Norum Gård var superkoselig som vanlig og vi møtte masse herlige mennesker. Alt fra andre deltakere til stevneleder, dommer og andre møtte en med et stort smil og spredte goood stemning! Det var et veldig lite stevne, bare syv deltakere i LD og fire i LC, men hyggen manglet det ikke på.

Med meg i dag hadde jeg klart å kapre fantastiske Ninett, herved verdens beste person å ha med seg på stevne! Makan til blidere og herlig sjåfør/mental støtte/kameramann/hestepasser skal en vanligvis lete lenge etter – Ninett og jeg fant hverandre på noen timer! Facebook lenge leve. Fader ass, Bat og jeg kunne ikke hatt bedre selskap for dagen!

En time hadde vi på oss før start og den ble brukt fornuftig. Vi tok oppsaling med ro, Bat gikk igjennom vet. sjekken, ville ikke trave som vanlig (gud, vi øver på det nesten hver dag og han traver som bare rakkern hjemme, men når det virkelig gjelder, da kommer håndbrekket på!) og snart var det på tide å gjøre seg klare til å entre løypa. Tøffe i turkis var vi i dag, men viktigst av alt, Batman hadde en godt polstret og fin gnag-fri hack, et funksjonelt fortøy og jeg var utstyrt med tidenes diggeste ridebukse. Perfekt match var nå et pluss, men likevel – utrolig deilig med ordentlig utstyr!

Så gikk starten og vi la ut på et eventyr på 23 kilometer i friskt trav! Faktisk så hadde Batman så godt med energi at vi hang på “de raske”, arabere og slikt med andre ord, de første 6 kilometerne eller noe slikt av rittet. Følelsen av hesten som bare drar på med svevende travsteg og fantastisk god, rund og avslappet galopp topper absolutt alt. Det finnes ikke bedre, ferdig snakka. Med et gedigent glis om munnen fløy vi avgårde på vår lille sky av lykke!

Men uansett hvordan en vrir og vender på det så er ikke Batman araber, han kan selv tro det så mye han orker men det var snart på tide å senke tempoet litt. Vi hadde to tøffe utfordringer foran oss de resterende 17 kilometerne vi skulle ri – varme og stigning. Først og fremst så hater gampen min varme, han liker det ikke og han tåler det dårlig. Det er ikke sjelden jeg finner ham andpusten allerede jeg rekker å strigle ham ferdig når det er varmt på sommeren. I dag lå an til å bli 25 grader og sol, og i tillegg inneholdt en stor del av løypa mye bakker.

Så har det seg faktisk slik at herr ikke araber er fra det flateste landet på planeten jorden, og hverken han eller jeg er så erfarne i bratte oppoverbakker. Vestby er omtrent like flatt som Nederland, nemlig.

Etter litt overtalelse fikk jeg Batman til å ty til fornuften og vi tok noen skrittepauser imellom strekkene i trav, og snart begynte stigningen! Varmen kom smygende og bakkene skulle ingen ende ta. Fantastisk natur var en oppmuntring, og i godt selskap av ett stykk herlig sta ekvipasje bestående av Anne Birgitte med hest klatret vi oss sakte, men sikkert oppover og innover og enda lengre oppover og innover.

På et punkt lurte vi riktignok fælt på om vi noensinne skulle komme frem til snupunktet, men omsider kunne man skimte et vannkar i det fjerne. O lykke! Undertegnede, smart som hun er, hadde nemlig prestert å glemme å drikke denne dagen, og var ikke sen om å kaste seg ned i vannkaret tilregnet hestene. Batman fikk værsågod å vente på tur!

Etter en veldig kjapp drikkepause kastet vi oss i salen igjen og begynte å kjempe oss nedover. Det var en kamp, nemlig. Svingete veier med mye opp og ned er tydeligvis det eneste som får oss to til å miste motivasjonen, men vi hadde ikke møtt vår overmann enda! Vi beseiret skogen, og ned og ut på mer åpne områder fikk Batman tilbake den gode spiriten. De siste 40 minuttene hjemover gikk mye bedre med lengre sikt og selvom jeg på et punkt var veldig redd vi ikke ville komme inn  på under makstid, greide vi det!

De siste to kilometerne før mål fikk Batman dessuten uante krefter fra oven og vi fløy nok en gang bortover Lørenskogs brede grusveier. Han virket ikke sliten et sekund, komisk nok. Det sitter i hodet, ja. Gliset mitt var på ny godt festet og poff, så var vi i mål! Vi hadde klart det helt perfekt!

Følelsen der og da var og er fremdeles ubeskrivelig. “Den letteste klassen som alle hester fint klarer” kan faktisk by på visse utfordringer når den går over 23 km, i mye svingete bakker og stekende sol. Og utfordringene, de er akkurat passe for meg og Batman, og når det faktisk er utfordringer der, så er lettelsen og gleden man føler når man kommer seg i mål helt helt helt fantastisk. 23 km i varme og bakker med mye svinger og litt kronglete vei er ikke noen søndagstur for oss to fordi det faktisk er to svakheter vi har, og jeg er utrolig stolt over både meg selv og Batman som ikke ga oss, selvom vi hadde noen odds mot oss!

Et lite øyeblikk lurte vi på hva som hadde vært i det vannet jeg drakk i løypa, for da vi kom over mål var jeg helt gladmongo!

Av med sal, utstyr og en spylings og litt gress etter målpasseringen var Batman godt nede i puls raskt. Og med tanke på at 2,3 mil er det lengste vi to har ridd sammen, ikke bare på stevne, men også alt i alt, er jeg knallfornøyd! At vi også har funnet vår måte å få ned puls på er også herlig, og jeg var ikke i tvil om at han ville gå igjennom sluttkontrollen, hvilket han også gjorde, selvom han igjen synes det var mye kulere å skritte elefant-steg fremfor å trave .. Meeeeeeeeeen vi fikk godkjent!

Happy happy happy.

Tusen hjertelig takk til Lørenskog Ride- og Kjøreklubb for et flott arrangement, Ninett for all hjelp (du er og blir fantastisk) og ikke minst Batman for en herlig opplevelse ♥ Nå: bildespam!

Ninett og Batman fant raskt tonen, hihi!

Batman ved hengeren før start.

God tid til kos og avslapning!

Ninett er kunstnerisk ..

Sal og alt i sjekket over og i orden, snart klare til vet. sjekk!

Venter på å komme inn til veterinærsjekken.

Batman-beste ♥

Puls sjekkes.

Søte Bat synes det er helt fint å få vite at alt er i orden før start!

Mønstring.

Og med alt i orden i veterinærkontrollen var vi snart klare til start!

Veldig gira på revansj denne gangen.

Aner ikke hva som skjer på dette bldet, men det var nå fint.

Traver bort til start!

Veldig freshe i turkis, da, hihi :D For dem som lurer, ridebuksetightsen er fra Tahooka, hodelaget fra Marylot, koppene fra Ebay og bootsene Equine Fusion Performance. 

Skritter litt opp.

Skritter opp.

Batman er fresh og fit for fights. Blank og fin i pelsen og!

Det telles ned til start …

“Ti, ni, åtte, sju ..” Batman er mer opptatt med å ha oversikt over stevneområdet, og lar seg ikke stresse.

Så gikk starten og ut i løypene bar det!

Ut av stevneområdet i stor klynge, alle red ut ca samtidig. 

Med herlig firhet for bein og sjenkler og god komfort bar det avgårde nedover grusveiene.

Batman dro på med godt tempo og holdt seg nær de raske hestene de første fem-seks kilometerne og måtte holdes igjen av ren fornuft. Du er kjøregamp, Batman. Ikke distanse-araber!

Nydelige omgivelser rundt golfbanen ved Losby.

Fornuften seiret og Batman gikk med på en liten skrittepause.

Det ble ikke så mange bilder fra den delen av løypa som var inne i skogen på de svingete veiene, men dette ble tatt da vi nok engang var nede på golfbanen igjen etter 17 tøffe kilometre med mye bakker, svinger og varme.

Våre herlige følgesvenner for mesteparten av turen!

Opp den siste bakken mot mål, og i kroppen fantes ikke hesten sliten ..

Omsider passerer vi målstreken ..

Og gleden var stoooor da det viste seg at vi rakk det fint!

Sykt herlig følelse etter en lang hard tur i varmen å vite at man fikk det til! Var sååå glad!

Vi rir kanskje de letteste klassene, men når de letteste klassene er mer enn nok er kicket når man får det til stort ♥

Etter målpassering var det bare å få av utstyret og kjøle ned hesten. Pga varmen regnet jeg med at pulsen hans lå høyere enn den normalt ville gjort, og vi fortet oss av med salen.

Blir litt rot :P

Ferdig spylt Batman får av boots og kopper :)

Veldig veldig glade begge to :D

Etter spylings fikk Batman slappe litt av med gresstuster i sola.

Inn til sluttkontroll ..

Innrømmer at jeg var pissredd her haha.

Siste mønstring :D

GODKJENT!

So happy I’m gonna diiiie!

Fantastiske lille Batman ♥

♥

Kooos i massevis!

Varme, slitne og blide! Vel, de to første gjelder ihvertfall meg!

Min herlige lille hest ♥

Endelig rakk jeg få i meg noe drikke jeg og! Verdens beste Tine Milkshake har aldri smakt så godt før noensinne ..

Så var det tid for premieutdeling!

Batman og jeg får sløyfe :D

Nok en sløyfe vi sammen har arbeidet hardt for og gjort oss fortjent til ♥

Batman ble veldig kjekk med lilla sløyfe.

Dagens siste bilde. Alt i alt en absolutt fantastisk vellykket dag!