Et vendepunkt.

Etter Sandnes-oppholdet og clinicen med Marc Peter Spahn føler jeg meg som en helt ny og mye bedre rytter på flere måter. Det føles som om vi endelig har kommet oss over en massiv fjelltopp, som vi har slitt hardt over lang tid på å nå toppen av. Nå er vi endelig over, og jeg kjenner at vi har kommet et stort skritt videre på vei. Batman og jeg har lært oss å tenke fremover på en ny måte, jeg er blitt mykere og mer ydmyk i hjelpere og ting føles generelt bra.

Det er fortsatt tungt og fysisk krevende å ri en så stor hest riktig, men ikke på den måten at det er mentalt utmattende lengre. Vi samarbeider bedre, Batman har fått en mye bedre takt og fremoverbydning, og selvom det er heeeelsikkes tungt i magemusklene å ri de bevegelsene, er kommunikasjonen der! Det er ikke sånn at jeg maser og maser og maser og aldri får svar, tvert imot, vi jobber sammen!

Nå er planen videre å bare ta dette så langt vi kommer, og jeg kjenner jeg har fått mersmak. En gang i fremtiden skal vi få til et liknende treningsopphold et annet sted, men jeg ønsker å vente til nivået vårt er høyere. Kan si at det i drømmene ligger å dra utenlands, og at jeg har visse steder i tankene .. :D

Forbered dere på masse dressur-bildeblogger fremover, nå er jeg virkelig gira på å vise frem hesten min, for ting både ser og føles sååå mye bedre ut når det virkelig klikker mellom oss i treningen også! Er utrolig stolt av hva vi har oppnådd det siste året. Forrige sommer da vi ikke engang kunne galoppere skikkelig, og til dit vi er i dag, det er helt rart å tenke på!

Bildene her er tatt etter en amazing økt på banen, Batman hadde så mye bra power og det var dødsgøy å ri på, men sinnsykt tungt også. Tungt på en ny måte. Jeg var helt helt helt død etterpå xD

Sliiitne etter trening, lol, ihvertfall rytteren. :P

Fornøyd da, et eller annet sted under der :D

Batman sto skikkelig teit med frembeina haha, må fikses det da før man tar bilder :D En gang hesteblogger, alltid hesteblogger.

Fine ♥