Under dagens ganske kalde dressurøkt var Batman alle andre steder enn på jorda, i hans hode befant han seg sannsynligvis på Jupiter, og ihvertfall ikke på ridebanen med meg, som faktisk forsøkte å utrette noe, på ryggen. En god gammeldags utfordring med andre ord, å få den energien hans til å gå fra vanskelige spenninger, til positiv energi som kan brukes til mer fornuftige ting. Sur vind, traktorer og generelt mye vær, isj! Kort sagt, Bat var som været humørmessig.
Spent i underhalsen, noe stum i kontakten (sannsynligvis fordi jeg red på lærbitt sist trening, og stål i dag) og ja. Dere tar tegningen. Men hey, aldri så galt at det ikke er godt for noe!
I begynnelsen av økta lå fokuset på å få Batman til å slippe underhalsen og strekke seg frem til hånden istedet for å trekke seg vekk fra den, få fremdriften frem til hånden. Batman hadde mange spenninger og da jeg skjønte at han ikke ville slippe opp i traven, gjorde jeg noe jeg svært sjelden trenger å gjøre, å galoppere ham igang.
Grunnen til at jeg sjelden gjør det er fordi Batman er veldig travsterk, og har som regel mye lettere for å slappe av i trav enn i galopp.
Men ikke i dag! Å ri ham godt frem på runde store volter i galopp hjalp og han slapp ihvertfall litt mer opp, og om han begynte å korte seg opp igjen, så var det bare frem i galopp igjen. Etterhver som han ble varmere og hadde fått ut den verste mengden irriterende energi og skjønte at hver gang han begynte å trippe og slippe ryggen, ble han sendt frem i galopp igjen, begynte han å strekke seg godt i trav. Endelig!
Jeg kjenner jeg er glad Batman ikke er en hest som trenger å galoppere 20 minutter før den slapper av hver trening, men i dag var han unormalt heit i toppen :P Er så mye bedre å ha en hest som i utgangspunktet strekker seg godt frem lang og lav og trent opp til å faktisk slappe av under rytter fra første stund, og som man gradvis samler opp, enn en som begynner i eksplosiv-hoppe rundt med hodet i skyene-humør og som man må bruke lang tid på å faktisk få til å strekke seg til hånden, synes ihvertfall jeg :D Batman var jo slik før, husker det var så frustrerende. Har lagt mye arbeid i å få ham så avspent han pleier å være når vi trener, og kjenner jeg setter veldig stor pris på det de få gangene han faktisk ikke er det.
Anyhorse. Etter å ha fått ham på plass i trav begynte vi litt ordentlig galopparbeid. Tidligere denna uka prøvde jeg tilfeldigvis å ri kontra for første gang, og det gikk jo kjempefint. Og siden han fort kom på plass i galoppen også og fortsatt kunne trenge en utfordring å bryne seg på, red jeg vendinger inn og ut av kontragalopp på begge hender.
Såklart det ikke var perfekt, det gikk litt fort og jeg fikk ikke samlet ham så mye jeg skulle ønske, men herregud. Andre gangen!
Bare å sitte i kontra synes jeg er utrolig merkelig og uvant, men Batman er veldig fin å ri. Stiller og bøyer seg bra og holder balansen fint av seg selv, at jeg blir litt forvirret sitsmessig det påvirker ham ikke i det hele tatt. Jeg vet ikke egentlig hva mer jeg kan be om, men nå er han ihvertfall på LB-nivå snart! :D Få på plass noen sidebevegelser og økninger her og der, så kan jeg si LA og haha. Av LA-øvelser går han bakdelsvendinger og rygging, timetersvolter og holdt fra galopp, så vi mangler egentlig bare kontra og sjenkelvikninger i trav. Men jeg starter jo ikke da. Men å kunne si “går øvelser til” er nå gøy likevel – sikkert ekstra stas når man som jeg også utdanner hesten selv :D
I dag hadde vi også på en ny shabrak i verdens fineste aprikos-farge med pen og enkel dekor, jeg digger den!
Tuuusen takk til Linn for nydelige bilder!
Skritter opp, usj så fremtung :P
Samler mer opp i skritt men Batman spenner seg og slipper ikke.
Samme problem i trav, man ser tydelig at hesten viker vekk fra kontakten, fremfor å strekke seg til den som den bør.
Så vi var ganske raskt klare til å bare galoppere oss i gang!
Haha, sorry trynet mitt, det blåste virkelig iskaldt!
Andre hånda, Batman blir bedre på høyre for hver dag som går.
Passer på å gi ham plass på innvendig gjennom svingen, som vi lærte i Sandnes!
Samler opp galoppen litt mer.
Rytter knoter ..
Og etter å ha galoppert i ca ti minutter, strakk han seg endelig frem til hånden!
For at han ikke skal henge helt på fremparten i lang og lav lengre enn nødvendig tok jeg ham opp litt. Strekker seg fremdeles godt til kontakten :)
Og så: kontra! På vei inn i en serpentin for å ri ut av høyrekontra her.
Venstrekontra. Legg merke til den fine hoven :D
Venstrekontra. Vår definitivt “svakeste” side i kontraen, men slettes ikke ille likevel.
Veldig rart å sitte i og jeg mister rytmen litt og faller litt ut av salen, men hey. Andre gangen!
“Haha såå dere det?”
Høyregalopp.
Inn i kontra igjen, sitsen min er bedre her. Vi kommer oss!
Siden han var så flink fikk han en runde uten hodelag i galopp og :P
Fine hesten min, det!
Alternative avstigningsmetoder.
Dagens shabrak! Fin, hva? Kjøpt på GHS :)
Kooos!
♥
Haha, smart måte å leie hest på :D Not ..
*Klemme Bat*
Finnes ikke noe bedre enn en frieserklem ♥
7 comments
Galopparbeid er vanskelig! Mye å holde styr på. Elsket shabraken!!<3
Fantastisk fin sjabrak!
Åhh, for en nydelig shabrak. Og nydelige dere, ikke minst!!
Wow, dere er nydelige! Eeeelsker shabraken! Batmanklemmer er best, ja! Han klemmer jo tilbake også, søt som han er :)
Dere er så flinkeee!
En ting jeg har lurt på er hvordan du rir vanlig dressur/klassisk/kall det hva du vil når du også rir akademisk? Er jo endel man gjør i vanlig dressur men som man ikke gjør i AR med god grunn. Som for eksempel øvelser som skjenkelvikning og diverse annet. Vet jo at du fokuserer MYE på aktivitet bakfra i vanlig dressur, men likevel så er jo det med “fast” tøyletak fy i AR. Rir selv begge deler, mest for variasjon og fordi jeg er ganske grønn i AR enda. Men bare lurer på hvordan du ser på det? Føler liksom mange AR-folk bare rir på de prinsippene om du skjønner? Surrete kommentar, men håper du skjønner! :D Elsket forresten sjabraken!
SVAR: Fint spørsmål! :) For meg handler det om den røde tråden. Uansett hva vi gjør, så er målet en selvbærende hest. Selvom jeg rir “tøylekontakt-dressur” i tillegg til AR (og western, for den saks skyld!), så er også målet der å oppnå en selvbærende hest som bøyer seg ærlig for sete. Men jeg tror det er mange veier til rom, og at man veksler litt, betyr ikke nødvendigvis at man drar seg selv i to helt forskjellige retninger. Tvert imot lærer vi fra alle kanter, det kommer mange tynne tråder av kunnskap inn fra alle hold, mens all lærdommen, de tynne trådene, samles opp i hesten som et tykt og solid tvinnet tau som stadig blir bedre, sterkere, mer holdbart. Kapsun og kandar, muffe eller halsring, målet mitt er det samme, og siden veien skal være målet; å ha det gøy og at hest og rytter koser seg på veien, er dermed veldig viktig. Batman og jeg stortrives med mye variasjon, og derfor er veien målet hos oss, å ha det GØY i treningen. Og gøy for oss to, det er å aldri gjøre det samme to dager på rad.
Etter de prinsippene* mente jeg. Bra Norgeeee.
Enig! :)