.. før man mister det. Det første jeg tenker på når jeg våkner om morgenen er Whitty. Det første jeg tenker på før jeg sovner om kvelden er Whitty. Hvert eneste sekund jeg tilbringer alene, gråter jeg. Tomrommet etter Whitty er det virkelig ingen som kan fylle, ikke Batman, ikke Luna, ikke Darling. Ingen. Inget dyr på denne planeten kan erstatte tapet av Whitty. Darling er nedfor og Luna roper stadig uten å få svar, det er virkelig noe som mangler.
Jeg klarer fremdeles ikke fatte og begripe at den kosete og menneskekjære lille pelsballen av en bestevenn ikke er her hos meg lenger.
Jeg gjør mitt beste for å ikke være alene, tilbringer lange dager hos Batman og gjør alt jeg orker for å få tankene på andre spor. Blir jeg sittende på rommet mitt og tenke gjør det bare vondt verre. Øynene mine er blitt hovne og hodet verker, smerten er blitt fysisk også.
Man vet virkelig ikke hva man har før man mister det.
Whitty var verdens mest fantastiske marsvin, jeg har aldri i mitt seksten år lange liv kjent et dyr med så mye personlighet som Whitty hadde. De siste dagene hun fikk tilbringe hos meg lyste det av henne, hun var, tross alderen, proppfull av energi og livsglede og eksploderte av av lykke da jeg tok henne med ut på plenen her om dagen .. Hun løp rundt og pratet, spiste gress, tagg etter kos, klatret opp på fanget og krøp tett intill meg. Whitty var et lykkelig marsvin og jeg prøver hele tiden overbevise meg selv om å klare å innse hvor godt hun faktisk hadde det hos meg, selvom det er liten trøst akkurat nå .. At hun har hatt et godt liv skulle virkelig bare mangle.
Disse bildene ble tatt for noen dager siden, og til dere som lurer, Whitty døde av alderdom, seks år gammel. Hun var hverken syk eller i dårlig form, det var rett og slett alderen som tok henne igjen. Vi var hos veterinær med henne knapt en uke før hun gikk bort for å sjekke helsen hennes og tilbakemeldingen vi fikk fra veterinær var rett og slett at Whitty var et av de friskeste og sprekeste marsvinene de hadde hatt inne i den alderen. Whitty hadde det bra og ble stelt godt med til siste øyeblikk.
Hvil i i fred, vakre Whitty. Jeg vil aldri glemme deg.
Øynene hennes strålte av personlighet og egne meninger .. Mer personlighet i en så liten kropp skal man virkelig lete lenge etter.
I overkant matvrak og med en i overkant sprø frisyre, Whitty var ufattelig vakker tvers gjennom uansett ..
For noen dager siden fikk dette bildet meg til å le. Nå får meg det bare til å gråte. At jeg aldri vil få se pelsballen min igjen gjør så ufattelig vondt!
huff.. blir så trist av å se bildene av henne. men hvor gammel var hun ha du fikk henne? :)
SVAR: Vi fikk aldri vite den eksakte alderen hennes da vi kjøpte henne fra en dyrebutikk, men hun var enten født i slutten av 2004 eller starten av 2005. Hun var så syk og puslete da vi kjøpte henne at det var vanskelig å anslå alderen hennes ..
Huffameg.. går det bra med deg? kondolerer så mye. vet hvordan det er å miste en man er glad i. det er helt grusomt. det er som du sier, det er noe stort som mangler.. hvil ifred <'3
huff, kondolerer <'3 Whitty var et veldig fint marsvin : )
Det høres ut som om hun var et fantastisk marsvin, og hun ser virkelig sånn ut også! Utrolig trist at hun er borte :(
huff og huff.. <3
Huff :/ Et nydelig marsvin, det var hun virkelig! Hvil i fred Whitty <3
Lei for det :( Man vet ikke hva man har før man har mistet det, så sant så sant .. Men når man har det så bra med noe, hvorfor tenke på hvordan det er uten?
Whitty var virkelig nydelig, og det var veldig trist at hun døde! Heldigvis, og ikke misforstå meg, så døde hun av alderdom og ikke sykdom. Da fikk hun utnyttet livet til det fulle hos deg, og jeg kan ikke si annet enn at der må hun ha hatt det topp! Jeg skal ikke si «ikke gråt og vær lei deg,» for det er umulig. Det er for stort tomrom, I know :/ Hvil i fred, Whitty!
Jeg mistet en Border Collie ved navn Mira for to år siden.. Hun var ganske spesiel til å være en hund, jeg gråt i flere måneder etterpå, men enda savner jeg henne.. Jeg er med deg Matilde, jeg vet hvordan det føles.
Skjønner akkurat hvordan du har det. Mistet hunden min for cirka et år siden, var helt knust. Det er som du sier, at man ikke vet hva man har før man mister det ..
Jeg savner fortsatt hamsteren min som døde for 4 år siden… Sånt slipper vel aldri taket helt og holdent, men det blir bedre etterhvert og man klarer, merkelig nok, å gå videre… Individuelt når den dagen kommer, men jeg håper virkelig for din skyld at du slipper å gå altfor lenge med den gnagende smerten, for det fortjener du ikke. Du fortjener å kunne tenke på Whitty og SMILE, og tenke på det positive… Håper den dagen kommer fort for deg, og at dagene med Batman iallefall hjelper littegrann… Fortsatt sov godt, Whitty…
Kondolerer. :,( Aldri lett og miste noen du er glad i. Vet ikke helt hva jeg skal si… Du får bare prøve og komme deg gjennom denne tiden så godt du kan. *stooor trøste klem* :/
Stakkars deg :( Kondolerer så mye.
uff,, stakkars deg, konndolerer så masse!
Whitty var utrolig vakker! Du reddet jo livet hennes, Matilde.
Istedet for å sitte å «råtne» i dyrebutikken, dødet hun som et lykkelig marsvin <3:)
Kondolerer <'3
rip :’( -håper det går bedre med deg om en liten stund matilde <3
*Snufs*
Dette får meg til å tenke på min egen lille pelsball, Fia. Verdens søteste, fineste og snilleste, alltid der og alltid en god venn! Fia sovnet stille inn 7år gammel for noen år siden, jeg blir blank i øynene bare jeg tenker på henne. Huff, nå kjenner jeg klump i halsen her og. Kommer aldri til å glemme deg<3 Du skal se det blir bedre med tiden… Hvil i fred, Whitty!
Whitty var utrolig søt, Matilde! Og det er helt tydelig at hun iallefall var lykkelig hos deg =) Jeg kondolerer så mye… Klem!
Uff, det er så fælt. Vet hvordan det er å miste et dyr man er så utrolig glad i!
Om det er noe til trøst, så får du tenke at Whitty følte det var hennes tid å dra. Hun var helt frisk da hun dro til tross alderen, og det er bedre at hun døde i fred og var lykkelig, i stedet for å ha det vondt og dø i smerte. Vedder på at lille Whitty har det kjempefint nå også. Ta den tiden du trenger på å sørge. Tiden vil lege. Vedder på at du alltid vil huske henne! Og husk at hun alltid er en tanke unna deg :) *Klem*
uff altså. jeg blir så lei meg.. whitty ligner helt på snuffi, bare at snuffi var mer kremgul ._. jeg skjønner ikke åssen jeg greide å _selge_ mine beste venner. pashmina og snuffi.. herregud jeg savner dem så! at jeg kunne være så egoistisk.. snuffi er død nå, fikk jeg vite for en stund siden – men hun døde av fedme, det er jeg sikker på, for når vi fikk henne bodde hun i en JUNGEL rett og slett. hele buret var dekket av høy, og snuffi selv var feit som en liten grisunge. det stod en HUNDEMATSKÅL med tørrfôr i buret, som hun stadig gikk å spiste av. at hun ikke allerede var død skjønner jeg ikke(tror hun var omtrent 4 eller 5 år). hver gang jeg tenker tilbake på det øyeblikket jeg så buret deres bli bært ut av rommet mitt og skjøvet inn i bilen – før jeg så mottok 1000 kr, får meg til å gråte. jeg føler meg så jævlig _dum_! jeg angrer så mye at det rett og slett gjør vondt.
du var (og er!!) en perfekt marsvin eier, som ikke fortjener å gjennomgå dette. skulle ønske du ikke måtte. like mye som jeg ønsker mine handlinger ugjort.
hvil i fred, whitty.
tenker på deg, matilde.
/malin
Uff, jeg følte det sånn jeg også når jeg mistet ponnien min… Man skjønner ikke hvor mye man elsker en før de er borte.. Jeg følte, og føler meg helt tom, men det har blitt bittelitt bedre. Whitty kunne ikke fått et bedre liv enn det hun hadde hos deg!
Hvil i fred, Whitty. Du vil nok aldri bli glemt!
Jeg gråter for dere. Helt seriøst, det der er så trist at jeg aner ikke hva jeg kan si. Jeg syntes så ufattelig synd på deg. Men lykkeligere dyr skal man lete lenge etter. Jeg har aldri sett et marsvin som utifra en blogg og beskrivelse har hatt det så bra og vært så lykkelig til siste slutt som det Whitty var. Aldri. Selvom tanken ikke hjelper mye for øyeblikket, så er det viktig å huske på. Du kunne ikke gitt henne mer.