Kåringsdagen nærmer seg med stormskritt og selvom man i prinsippet ikke rir den siste månden før, brøt jeg alle lover og regler i dag da jeg klatret opp på ryggen til Batman og dro ham med ut på verdshistoriens skrittetur. Lange tøyler og bratte bakker er stikkord, i dag skulle han få bruke ryggen sin! Grunnen til at man ikke rir før kåringen er enkelt og greit at det ikke skal være noe ved hesten som tilsier at den har båret en rytter. Salrygg og søkk skal unngås.

Meeeeeeeeeeen dette gjelder stort sett hopper og i teorien skal det jævlig mye til for at lille meg skal lage et stort søkk i den sterke ryggen til Batman. Han ville ha mer godt av enn å ta skade av den turen jeg la ut på, for å si det mildt. Hesten trengte en god tur og ordentlig trening, den trening jeg ikke kan gi ham ved å løpe ved siden av.

På kjeempelange tøyler og med et par turkamerater som følge la vi ut på tur på jakt etter bakker. Nå skulle ryggmuskler trenes, overlinje styrkes og kondis testes! Batman gikk med godt tempo og jobbet veldig bra. Han skrittet godt med fint tempo og mye bakbeinsaktivitet, løftet ryggen og jobbet skikkelig hele veien. I bakkene strakk han seg ordentlig og man kan trygt si de kilometerne vi brukte på å bevege oss oppover i dag har styrket overlinja hans .. Fokuserte hele tiden på at han skulle strekke seg ned og frem og fikk ikke lov å gå og spenne seg og titte. Ned skulle han og ned gikk han!

Vi red en god runde med mange omveier så vi fikk med oss så mye bakker som mulig, og og Batman var så positiv som bare det! Han var en drøm å ri, rett og slett.

Da vi nådde den siste lange bakken, bestemte vi oss for å la hestene få lange ut litt. Sist jeg galopperte på Batman ble jeg hentet i ambulanse, hvordan ville dette gå? Hadde jeg fått skrekken? Vel, jeg rakk ikke tenke lenge, for Batman ville galoppere! Jeg prøvde å holde ham igjen, men neida, da var det opp på to. Jeg tok et godt tak i manen og ga ham klarsignal, og han var virkelig ikke vond å be. Fy søren som hesten fløy! Hovene slo i bakken, manen hans flagret i vinden og vi dundret oppover .. Herregud, som jeg hadde savnet dette! Det gikk så fort at det kilte i magen, og jeg gliste fra øre til øre. Følelsen av å bare kunne henge med og nyte det hele var fantastisk. Seks uker uten ridning hadde det gått nå, men balansen min var fremdeles på topp. Jeg satt som støpt på den showsheenglatte ryggen til Batman og vi nærmest svevde oppover ..

En kilometer tilbakela vi på noen få minutter, og da vi omsider nådde toppen av bakken begynte hestene å bli slitne. Ned til skritt igjen og tilbake til arbeidet! Nå skulle det skrittes og nå skulle det jobbes. Resten av turen gikk i friskt skritt, og da vi omsider nærmet oss stallen var det en passe støl Matilde som skulle ned fra hesteryggen .. Heldigvis er Batman lydig og jeg fikk uproblematisk parkert ham ved oppstigningspallen så jeg fikk gått ned. Haha, følte meg som en gammel kjerring som ikke orket hoppet ned på bakken ..

Så tøyde jeg ut Batman, flettet manen hans og masserte ham litt. Nå skal han ha fri helt frem til den store dagen, men jeg skal streche, tøye og skritte ham hver dag. Ellers begynner vaskekaoset .. Det ser jo virkelig ikke ut på utegangen nå, hurra for regn og ti tonn søle! Jeg må være sprø eller noe som orker å stille en utegangshest ..

Har hatt en helt fantastisk dag ihvertfall, det var helt ufattelig herlig å ri ordentlig igjen, og Batman oppførte seg som en gud hele turen og var bare helt fantastisk, herregud som jeg har savnet det! Kommer til å bli mange slike skritteturer, kan ikke få sagt nok hvor viktig det er å skritte på lange tøyler og la hestene jobbe ordentlig med ryggen på tur. Det er slikt som er grunnlaget for en god dressurhest! Og det var ikke noe søkk å se i ryggen hans da jeg klatret ned igjen heller .. Høhø. Nå teller vi ned, kåringsdagen nærmer seg og nervene er i helspenn – ihvertfall nervene jeg har i beina .. Auuu ..

Vi blogges!

I bunnen av den lange bakken som er omtrent to kilometer lang. Sunn bakke! Batman er ihvertfall gira på å komme seg til toppen.

Bildepause i skogen, deilig å se meg selv på hesteryggen igjen nå! Batman er som vanlig matvrak og driver selvsagt og tygger på den obligatoriske kvisten ..

Kooooseflatflinkehesten. ♥

Avslappet ekvipasje, sånn skal det være!

Marita og Tinna i kjent stil ..

Marita og Tinna, Maria og Lotto. Turkamerater!

Batski og meg på vei ut av skogen, prøver å bremse så han ikke skal trampe ned fotografen her, haha.

Skinnende man! Hihi.