Sov godt, lille venn.

Det er utrolig tungt å måtte skrive dette blogginnlegget nå, for det var i dag Tim skulle slippes ut i det fri igjen. Foten hadde leget hundre prosent, vekten hans var blitt fordoblet og han hadde mer energi og livsglede enn aldri før. Pelsen var blitt tjukk og glansfull og han var blitt en mester til å klatre. Jeg så frem til å slippe ham fri igjen og jeg visste han ville få det bra ute i naturen nå som han var blitt så sterk og rask, men det hele tok en brå omvending i natt.

Hun som egentlig skulle ha ham kunne plutselig ikke likevel, og Tim ble boende hos meg noen dager, og for hver dag som gikk, ble han stadig bedre. Derfor bestemte jeg meg for å slippe ham ut igjen når tiden var inne, for bruddet var for lengst grodd og foten hans fullt brukbar. Men Tim ville ikke få kjenne gress under føttene igjen, for denne natten, ble alt snudd på hodet.

Jeg hadde vært på badet og vasket og fyllt opp vannskålen hans, åpnet buret og var på vei til å sette den inn. Idet jeg akkurat hadde fått festet vannskålen, gjør Tim et kjempebyks, klatrer langs burveggen og smetter ut luken. Han piler i retning senga mi og forsvinner ned i sprekken mellom rammemadrassen og veggen. Panikken spredde seg, det var sent om kvelden og jeg skulle akkurat til å legge meg, og nå var Tim forsvunnet ned i sprekken. Jeg hentet en lampe, og lyste opp området der han forsvant, plasserte noen matbiter der, og ventet. Lenge.

En time senere dukker den lille skapningen plutselig opp. Jeg henter et ark, ruller det sammen og stikker det ned i sprekken i håp om å få dyttet ham vekk fra veggen og ut sprekken i andre enden. Det ser ut til å funke, helt til Tim plutselig forsvinner sporløst. Hvor i all verden ble han av? Plutselig slo meg det at han kunne ha forsøkt å presse seg mellom selve madrassen og ramma, og ned under i rommet under sengen. Jeg samlet alle mine krefter og løfet madrassen svært forsktig opp, for å ikke skade ham. Jeg plasserte et hjørne av madrassen på skrivebordet og lyste opp rommet under med lampen. Synet som møtte meg der, var helt forferdelig.

Der, i rommet under sengen min, lå Tim. Livløs.

Sannsynligvis hadde han presset seg gjennom en så smal sprekk at han hadde pådratt seg hodeskader som han momentant døde av. Det hele må ha gått veldig fort, da det kun gikk noen få sekunder fra da han forsvant til jeg hadde løftet opp madrassen, og forhåpentligvis gikk det så fort at han omkom uten store smerter .. Jeg la ham tilbake i buret og la et hvitt tøystykke over den livløse lille kroppen, før jeg måtte legge meg. Men søvn, fikk jeg ikke. Tårene rant ukontrollert og jeg klarte rett og slett ikke slutte å gråte. Det var en utrolig tung natt, og da jeg våknet dagen etterpå var øynene mine hovne og puta søkkvåt. Hodet verket verre og kroppen til Tim lå fremdeles urørlig i buret, men der kunne han ikke bli liggende.

Jeg hadde tidligere gjort absolutt alt jeg kunne for denne lille skapningen, og det aktet jeg å fortsette med. Tim skulle få en verdig grav.

Jeg laget en liten, hvit kiste ut av en stor fyrstikkeske og fyllte den med prestekrager, snekret sammen et kors og malte det hvit maling, gravde en grav og plasserte kisten i jorden og dekket den til. Korset ble plassert ved graven og rundt ble det lagt blomster.

Tim var et helt fantastisk lite dyr med utrolig mye personlighet og den siste tiden virket han lykkeligere enn noen sinne. Han var proppfull av glede og energi og elsket å komme ut av buret og få løpe rundt, han sovnet på fanget mitt nesten hver kveld og bruddet grodde utrolig fort i løpet av den tiden han var hos meg. Himmelen har fått en ny stjerne og kroppen hans en verdig grav.

Hvil fred, kjære lille Tim, jeg vil aldri glemme deg ?


Det aller siste bildet verden kommer til å få se av denne fantastiske skapningen. Kroppen hans er kraftig preget av ulykken, men det er ikke denne Tim jeg vil huske. Jeg vil huske den energiske lille musen som sovnet i hånden min etter en lang stund med kos og lek og som satt i buret sitt og som høylytt knasket AllBrain om kveldene. Her ligger han fredelig i kisten sin.


Tims grav nede i hagen vår. Her vil verdens vakreste lille mus få hvile under syrintrær og blandt vakre blomster, for alltid.


Graven og korset. Marsvinet mitt Kine og Marias hetterotter er også gravlagt her, men siden de andre korsene som sto her er borte, skrev jeg deres navn på også.



42 thoughts on “Sov godt, lille venn.”

  • Uff, det er ikke sånn det skulle enda :( Hvil i fred, herlige Tim. Du får tenke på at han hadde det utrolig fint den siste tiden hos deg, med masse god mat og stell! Du hadde gjort alt for han!

  • Stakkars lille Tim :,(
    Stakkars deg også. Tragisk at dette måtte skje… Hvet ikke helt hva jeg skal si. Rip Tim. Veldig trist,,,,

  • Sukk, så trist! :'-( Han fikk ihvertfall noen fine siste dager, og du reddet livet han <3 Jeg fant også en mus en gang som jeg reddet fra katten min, så fikk jeg mamma til å kjøpe et hamsterbur… Men jeg skjønte siden han var frisk og rask som dèt var det best og slippe han fri.. Så da gikk jeg bort til skogen og slapp han ut av hendene mine, og gud vet hvor han er nå <3 Men fortsat… trist med Tim :'( Hvil i fred < 3

  • Ånei, ikke lille, søte Tim! Rett før han skulle ut i det fri og bli en liten barsk mus :( hvil i fred lille deg<3

  • Så utrolig trist! Jeg fikk tårer i øynene når jeg leste bloggen din. Selvom jeg visste det fra før av, men ååh. Hvil i fred, søte, lille Tim. <3

  • huff… jeg har nesten opplevd det samme. jeg kjøpte to dansemus, den ene døde to uker etter jeg fikk den. butikkens feil. så, levde jeg lykkelig sammen med den gjenværende musen. den fikk fem unger, men de døde:( og jeg pleide å la musene gå fritt rundt på det lille badet vi hadde. jeg stod på tå, og gikk ned til vanlig "fotholdning". ups. musa søkte ly under hælen min. :'(

  • Huff.. Utrolig trist, fikk flashback av hunden våres som døde nylig. Reast In Peac Tim! <3

  • *Gråter så det flommer over av tårer*
    (Er utroooolig glad i dyr og synest at alle dyrearter bør ha et fint liv)

  • Jeg var med hun heidi og redde den musen man blir så fort glad i dem, jeg skjente gråten var på vei når jeg leste det. kondolerer <3:(

  • Ååh, så trist :/
    Du må tenke sånn på det – hadde det ikke vært for deg – hadde han blitt spist. Og det er garantert en mye verre død, enn å dø momentant! Du ga han noen lykkelige dager på slutten. Han setter nok stor pris på det!

  • Uff, det er utrolig trist når vi mister våre firbeinte venner, men det er noe som vil skje med oss alle en dag!
    Rest In Peace Tim…

  • Så utrolig trist! :'[ Han fikk noen superfine dager hos deg hvertfall, Matilde! Rest in peace, lille Tim.

  • fikk seriøst tårer i øynene av å lese dette! er synd det måtte ende sånn, ihvertfall akuratt når han var blitt frisk igjen :'/ r.i.p. tim <'3

  • Nei, nei, nei, nei, NEI! så utrolig trist! Jeg kondolerer så mye, skulle så gjerne lest en glad blogg om Tim som enten ble hentet av en ny eier eller løp inn i skogen – helt frisk. :-( Huff, dette var ikke sånn det skulle ende! Kondolerer så mye. Hvil i fred lille Tim! Matilde, det kan skje den beste…

  • Ånei…. Det er helt sinnsykt trist og jeg kondolerer på det sterkeste. Selvom jeg ikke kjente Tim, så sitter jeg nå og gråter, fordi bare det å følge historien hans gjorde at jeg og sikkert alle andre lesere ble veldig tilknyttet til den vesle musa og veldig lei seg. Men husk, du må IKKE klandre deg selv, for personlig tror jeg ikke han kunne fått et bedre hjem.
    R.I.P kjære Tim <3

  • Så utrolig synd. Sitter her med tårer i øynene, siden jeg vet veldig godt hvordan det føles.
    Hvil i fred, Tim. : ) <3

  • Noe så trist:'(
    Du hadde bestemt deg får å slippe ham ut i naturen og beklagelighvis så dør han.
    Han hadde fortjent og komme ut i naturen igjen! R.I.P Tim
    Du gjorde en kjempe bra jobb med hann!:D

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *