En våryr liksomhingst.

I dag var Batman både gretten og hingstete. Og med hingstete, mener jeg litt sånn småtrippete, vill, overinterissert i andre hester, overoppmerskom, høyreist og litt i overkant heit i topplokket. Hvorfor, aner jeg ikke. Han gikk normalt dagen i forveien, har ikke fått noe ekstra fôr eller liknende, men alle har jo sine dager. Jeg tenkte å ta ham med ut på en liten leietur for å la ham gresse litt før jeg red, for selv overenergiske wannabehingster liker jo gress. Eller?

Siden han var litt villstyring i dag, ble kjettingleietauet hentet frem. Da Batman er ekstremt diger og råsterk, og i tillegg har en litt hyperaktiv dag, er det faktisk tryggest å leie ham i kjetting. Kjettingen ble festet i ringen ved nakkestykket på høyre side, gikk gjennom ringen ved nesereima på høyre side, gjennom munnen og ble festet igjen i andre enden, i ringen ved nesereima på venstre side. Slik lå den da altså hundre prosent stabilt uten noen som helst mulighet til å gli eller dras frem og tilbake i Batmans munn. Skal man ha kjetting i munnen på hesten, skal den virkelig ligge stabilt, hvis ikke risikerer du skader. I vinter jobbet Lena med Batman i taugrime, men da han fant det hele kjedelig, bestemte han seg for å dra hjem. Hesten bråsnudde og satte hjem i friskt trav. Lena ble slept langs den snødekte grusveien flere titalls meter. Hengene i et tre meters tau. Som så var festet i en skrap taugrime.

Nå kan man jo fundere på hvor skarp en taugrime faktisk er når det er et så stort og hardført dyr som en ung frieser det er snakk om, for hesten min enset ikke det faktum at han trakk et voksent menneske med hodet sitt.

Om en hest som min bestemmer seg for å gå sin vei, har man som lite menneske rett og slett ikke en sjans i havet til å stoppe den fysisk. Sånn er det bare, uansett hvordan man vrir og vender på det. Til vanlig leier jeg Batman i en myk nylongrime på et langt, løst leietau og har full kontroll over ham i kun dette, og har heller ingen problemer med å leie ham i halsring eller uten noe som helst, men når han en gang iblandt begynner å leke vilter unghingst, må det faktisk sterkere hjelpemidler til. Folka på stallen blir sjeldent fornøyde når en løs hest kommer tuslende hjem uten mennesket sitt, og det at Batman skulle slite seg og stikke av, er noe jeg rett og slett ikke vil eller skal oppleve igjen. Derfor fikk Batman gå med kjetting i dag, men stol på meg, det tauet blir ikke tatt i med mindre det virkelig blir nødvendig, jeg er fullt klar over hvor sterk man plutselig blir når kjettingleietauet festes slik ..

Etter en kjapp striglings av herr Trippehest, bar det ut på leietur. Batman oppførte seg greit, litt heit, litt høyreist, men gikk likevel pent ved min skulder. Han var kanskje ekstra energisk i dag, men likevel var han hundre prosent under kontroll. Jeg visste jeg ville klare å håndtere ham om han av en eller annen grunn skulle klikke i vinkel, og den følelsen i seg selv, er ekstremt betryggende.

Vi gikk opp til utebanen og inn i skogen der oppe, og Batman respekterte meg som leder hundre prosent. Han var grei å leie, og selvom han ikke egentlig var så veldig keen på å stå stille, fulgte han uproblematisk etter meg da vi snirklet oss mellom trærne inne i den tette granskogen.

Etter fem minutters tusling, fant vi et koselig sted der jeg tenkte han kunne få gomle litt grønt. Men neida. Det gikk liksom mer i utvidede nesebor, prusting, tripping og kikking enn gressing. Men etter litt overtalense, la han inn noen ned og gresse-intervaller i den ellers hingsteaktive oppførselen sin, og da gikk det mer slik: Ned, opp, kikke, pruste, ned, gresse, opp, kikke, pruste, vrinske, ned, gresse, opp, trippe, ned … Yes, du forstår tegninga. Noen rolig, harmonisk og idyllisk kosetur ble det riktignok ikke, men underholdene var det jo. Batmans oppførsel var jo direkte komisk.

Så vendte vi alle muler, oppblåste nesebor og spissede ører i retning hjem og da bar det ut på tur. Har hesten hingsteenergi på lager, må den utnyttes, tenkte jeg. Men så feil kunne man ta, Batman var bare seig og tresk under hele rideturen, og hans morsomme, energiske og unghestaktive oppførsel var sporløst forsvunnet. Da vi omsider ankom stallplassen etter en lang, helt ok ridetur, var Batman 110% sitt gamle jeg igjen. Rolig, avslappet, daff, matglad, kosete .. Batman, rett og slett. Men det er kanskje likegreit, han er tross alt en kastrert klapphingst og er det noe han ikke bør oppføre seg som etter forholdene å dømme, er det våryr hingst. Gigantiske nesebor, hingstenakke og trippende høver er greit en gang iblandt, men jeg hadde virkelig ikke orket ha ha en så vilter hest til vanlig, altså, det får være måte på ..

Hingst eller ei, våryr var hesten min i dag, og jepp, kameraet var med, og et par bilder ble det.


Batman sto og solte seg da jeg kom gående i dag ..


Fin er han, da. Hadde han bare hatt man som en hingst … Haha, neida. men manen kommer.


Vakker skog!


Vakre hvitveis!


Mange vakre hvitveis!


Vak .. Uhm, hyperaktivitetisk giganthest. Batman var litt sånn overalt.


Hingstenakken, herreguud.


To sekunder gressing ..


Og så på’n igjen med hingstenakken.


Furten Batman, vil ikke stå stille!


Et av de ytterst få øyeblikkene der han sto helt i ro, og det var selvsagt da han hadde tissepause fra den merkelige oppførselen sin. Vakkert bilde.


Fikk han til å gnafse litt til slutt, da .. Oppdrag utført!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *