Den nye dressursalen.

I dag var det endelig tid for prøving av den nye dressursalen! Det er seks dager siden jeg løp frem og tilbake mellom rommet mitt og pappas kontor med informasjon om den superbillige salen som var til salgs i Nordland. Det var gjennom en salgsblogg på Hest.no jeg kom over denne salen, en pent brukt dressursal, 17 i setet og ekstra vid i bommen. Akkurat det jeg var på desperat leting etter.

Batman vokste sakte men sikkert ut av sin gamle sal, og det trengtes en ny. Et par sms’er og telefoner senere, var salen min. Den skulle sendes i posten så fort som mulig, og ville være fremme et par dager senere.

I går kom salen, men det var først i dag jeg rakk å prøve den. Den er merkeløs og i sort lær, og hvor den opprinnelig er fra, aner jeg ikke. Men det viktigste er at den passer, og guri malla, det gjorde den! Salen lå superbra på Batmans rygg, og det eneste som vi så burde gjøres, var å løfte den opp litt bak. Ellers passet den supert og lå veldig, veldig godt på Batman. Masse skulderfrihet og bred kanal, perfekt!

Nå som vi var sikre på at dette var salen for Batman, gjenstod det kun å se om det faktisk var salen for meg også.

Jeg festet den nye dressurgjorten og spente på stigbøyler, og snart bar det inn i ridehuset .. I og med at det regnet i dag, var ridehuset fullt. En ekvipasje drev og skrittet ned, og jeg og Batman ventet utålmodige i et lite kvarter før jeg endelig kunne klatre opp.

Førsteinntrykket var .. rart. I begynnelsen var jeg ikke annet enn superforivrra. Setet virket altfor lite til tross at den gamle er 16,5 i sete og den nye 17, men det kommer hovedsakelig av at den ikke er løftet nok opp i ryggen. Uansett så kjentes alt totalt feil, og det må ha sett helt latterlig ut der jeg satt. Lår og knær satt fastlåst, og jeg ble automatisk presset laangt tilbake i setet. Da slo det meg at stigbøylene godt kunne vært en anelse lenger. Korrekt stibøylelengde viste seg å være totalt avgørende for en grei sits. Dette gadd jeg selvsagt ikke rette på da jeg hadde mer enn nok med å tenke på fra før, jeg delte nemlig en liten storvolte med to andre ekvpiasjer.

I starten var jeg stressa og usikker, og Batman likedan. Jeg var superflau fordi jeg var så sikker på at jeg satt helt elendig og humpet rundt som tidenes potetsekk, og det å ri blandt så mange andre gjorde meg rett og slett kvalm. De andre rytterne jobbet de flotte dressurhestene sine rundt i korrekt form, mens jeg vaklet rundt og gjorde mitt beste for å ikke se hundre prosent nybegynner ut.

I traven prøvde jeg å ri lett i starten, og straks jeg satte med ned, prøvde Batman å løpe fra meg. Dette resulterte i anspente, store travsteg og gjorde bevegelsene hans helt ekstremt vanskelige å sitte på. Jeg humpet som en gal og vekslet mellom å ri lett og sitte nede i tidenest teiteste kombinasjon .. Da Batman omsier slapp taket og sluttet å gå mot meg, var han mye bedre å ri. Han begynte å søke ned, men var fremdeles ikke helt samarbeidsvillig da han var ganske så forvirret der han gikk. I andre enden av hallen pågikk det undervisning, ryttere smattet og dører ble stadig åpnet og lukket og ting skjedde hele tiden. Selvom jeg satt helt mongo, løsnet ting litt etterhvert.

Da jeg prøvde å galoppere ham litt, var han ganske vrien i starten, og de andre ble irriterte på meg og mente de ble løpt ned. Å ikke være mindre enn to meter unna en annen ekvipasje er så og si fysisk umulig når du prøver å galoppere en diger hest på en knøttliten volte du deler med to andre ekvipasjer, og selvom ingen skade skjedd overhodet, sank selvtillitten min enda mer. Jeg fikk låne en pisk og fikk mer kontroll på bakparten til Batman, og da klarte vi noen ganske greie runder til slutt på begge hender. Maria fikk riktignok ikke bilder her da hun heller var opptatt å ta bilder av de andre, men det får så være.

Likevel var jeg ikke fornøyd med egen presantasjon og gikk direkte flau og skuffet ut av hallen, og valgte å fortsette litt på utebanen der det var litt roligere og mindre folk. Knut ble med opp og tok litt bilder, og ting gikk mye bedre nå. Stigbøylene mine var lengre, og selvom Batman aldri løsnet opp helt her oppe, satt jeg bedre. Men øvelse gjør mester, og ingen har noensinne sittet dødsbra første gangen de plasserte rumpa i en helt, helt anderledes sal enn det du har vært vant til i løpet av de ni årene dine som aktiv rytter. Ni år i allroundsal tar på, og overgangen til dressursal med mye støtte er enorm.

Skal ri til Fossum til uka og få den tilpasset Batman, da vil de også se hvordan jeg sitter i den under ridning osv. Når den er tilpasset oss skikkelig, vil jeg begynne med å ri mye uten stigbøyler, både på treninger og på tur. Så skal jeg begynne å ta sit-ups for å få mere magemuskler, ellers vil jeg aldri klare å ri Batman bra. Hadde vondt i ryggen og var stølere enn stølest etter dagens lille rideøkt, og det sier sitt.

Uansett så ligger denne mye, mye bedre på Batmans rygg enn den gamle, den er fin i læret og uten slitasjeskader og har hundre ganger mer støtte enn den gamle allroundsalen. En veldig fin sal for 1500 kroner, og denne vil jeg ri i til jeg har spart opp nok til en skreddersydd Fryso sal! :)

Ble ihvertfall tatt litt bilder, så se gjennom dem og legg igjen en kommentar, så snakkes vi!

Salen lå veldig godt på Batmans rygg, men bakvisselet må løftes opp en del for at setet skal ligge i korrekt vinkel.

Merket for merkeløshet .. Haha.

Nettopp kommet opp i salen, herregud .. Får så fint skylde på at dette er andre gang noensinne jeg rir i dressursal. Uansett var det helt jævlig å se sånn ut foran andre! -.-

Sitsen begynner å bedre seg litt, surrer rundt i skritt.

Skritt på firkantsporet.

Og så: Trav!

Trav.

Trav på andre hånda.

Begynner endelig å løsne, synd kvaliteten her ble rævva.

Slik så det ut i stigbøylene jeg red med i starten.

Her får jeg en atskillig bedre sits, stigbøylene er tatt ned to hakk. Setet blir dypere når bakvisselet løftes opp, og da vil det passe meg bedre.

Trav på utebanen, her var det så vått og sølete at jeg aldri fikk jobbet ham skikkelig. Sitsen min er anspent, men grei.

Trav på volte.

Galopp på langsiden, vet at mye bør bedres her.

Slik blir sitsen min naturlig i den nye salen. Enorme kneputer presser meg langt bak og ned i setet, men når setet blir løftet opp, blir det litt enklere å finne støtte i det bak også. ;)