Veterinærvisitt for Whitty.

Da jeg kom hjem fra Spania og fikk se igjen min lille Whitty, hadde hun mistet store mengder pels bak ørene, og alt hår på resten av kroppen var også utynnet. Det var to dager til påsken var slutt, og derfor måtte vi vente med å kontakte veterinær til i dag, og i dag har vi vært oppe på Ensjø Dyreklinikk med mitt pjuskete lille marsvin. Vi ble sittende i en halvannen time og vente, og da det endelig var vår tur, var nervøsisteten på topp ..Jeg hadde jo visse anelser om hva dette kunne være, for hun har hatt noe liknende for noen år siden. Enten parasitter, ringorm eller cyste på livmoren, en av disse tre var det, det var jeg helt sikker på. Men uansett hva det var er det ikke noe gøy når dine kjære blir syke, og jeg kan ærlig innrømme at jeg har hatt noen søvnløse netter.

Vi ble tatt imot av en superkoselige veterinær Kjetil Dahl, og han begynte med å se på en liten utvekst jeg hadde oppdaget samme dag. Jeg ante ikke hva dette var for noe, men det viste seg fort at det bare var en liten talgting, kvise eller noe. Så den bare nappet han av, og ferdig med den saken.

En kjapp undersøkelse senere kunne han fastslå at det ikke var parasitter elle ringorm da huden var frisk og fin og pelstapet symmetrisk. Jeg fortalte om min mistanke om en ny cyste ved eggstokkene, og han begynte å kjenne etter på magen hennes. Og jepp, etter litt klemming her og der kunne han kjenne en liten cyste .. Så dette ble konklusjonen:

Grunnen til at Whitty har mistet så mye pels, er en ny, godartet cyste i livmoren. Denne er hormonproduserende og er årsaken til de nakne områdene, bak ørene. Den er så og si helt ufarlig, og han visste ikke om noen marsvin som hadde blitt alvorlige syke av en slik cyste, og den kunne opereres vekk om vi ønsket det.

Om den skal opereres vekk har jeg ikke bestemt meg for enda, men den forrige operasjon var jo velykket, og selvom hun fint kan leve sine siste år med denne svulsten, er jeg ikke helt sikker på om jeg vil la den være der .. Det er jo en cyste som ikke egentlig skal være der, og jeg vet ikke helt om jeg vil leve med at kjæledyret mitt bærer rundt på en svulst .. Men det haster ikke å ta noen avgjørelse, det eneste den forutsaker er jo litt pelsmangel, og det er jo ikke så farlig da det er varmt og godt på rommet mitt .. Men noe særlig pent er det jo ikke.

Uansett, tusen takk til superflinke Kjetil Dahl, veterinær ved Oslo Dyreklinikk på Ensjø, virkelig en av de hyggeligste og flinkeste veterinærene jeg har vært borti.

Så det var en liten oppdatering om Whitty, legger ved et par bilder fra veterinærbesøket, så blogges vi.

Alltid like gøy å vente ..

Whittypjusk har gravd seg ned i reiseburet og venter tålmodig på sin tur.

Blir ofte god tid til skobilder på venterom ..

Whitty og Kjetil.

Lille gull, får nesten vondt av å se henne så pjuskete og stakkarslig!