Salamandergalskap.

Noe mange av dere kanskje ikke visste, er at vi har en dam i hagen vår. Ja, en dam, med ferskvann, vannliljer, alger, vannløpere og til sist men ikke minst, salamadere! Nå er det nesten to år siden sist vi sjekket om det var liv nedi der, så da var det jammen på tide å ta en liten opprydning. Om høsten faller det en del løv og annet rot fra trærne, og derfor kreves det en årlig rakeopprydning hver vår for å holde det hele ved like.Det å hente opp råttent, stinkende løv, er ikke bare å hente opp råttent, stinkende løv. Når man graver opp bunnen, får man med seg en del levende ting opp også. Da snakker vi om alt fra blodsugende igler til forvokste undervannsinsekter, og selvfølgelig, mange søte små salamandere!

Og ja, du kan tro jeg hylte da jeg kom over en igle som klebet seg til hånden min. Salamandere er en ting, men igler? Grøss, nei!

Etter tre kvarters graving i stinkende sump-løv, satt vi igjen med en gammel havreflarnboks stappfull av salamandere. Alt i alt hentet vi opp fem hanner og tre hunner, der en av dem faktisk var gravid. Åtte salamandere, ikke dårlig, det!

Selvfølgelig fikk mange av dem navn, noen lærte å stupe og alle fikk selvsagt masse kos. :P

Selvom jeg strengt talt hater reptiler, er disse små salamanderne hverken giftige, farlige, skumle eller ekle. Litt slimete er de jo, men gud så søte! Små fingre har de også. Aww! Triturus vulgaris heter forresten denne arten på latin, det finnes jo hauger av andre typer salamandere rundt omkring i verden, noen av dem blir utrolig nok en meter lange og tredve kilo tunge og er knallrøde …

Det er nesten så jeg får lyst til å sette opp et digert akvarie på rommet mitt og ha masse salamandere som kjæledyr, er bare synd de må gå i dvale på vinterstid .. Er grenser for hvor kaldt jeg orker å ha det på rommet mitt, liksom. Uansett, salamandere er herlige vesner, og da de er fredet og utrydningstruet i Norge, og leveområdene deres er små ferskvannsdammer som ofte gror igjen, fylles igjen eller ender opp som hus eller nye veier, er det ikke lett å være salamander i landet vårt. Flere bestander forsvinner stadig, og da vi er så heldige å ha en i hagen vår, er det viktig å holde dem i live! Uansett så er det kjempegøy å vite at de trives i den lille dammen vår, men det er kanskje på tide å hente inn noen nye gener for å styrke bestanden litt, innavl er sikkert ikke sunt for salamandere heller .. Neste år finner jeg sikkert en gigantsalamander med atten bein og syv øyne. Nei ærlig talt, her sitter jeg og skriver om innavl hos den norske salamanderbestanden, NÅ er det nok reptilgalskap for denne gang, legger ved litt slimete bilder, så blogges vi!

Dammen vår! Mye råttent løv rundt som vi har dratt opp, men om sommeren er den kjempefin, med vannliljer og det hele!

Digg å rote rundt i dette her, ja ..

De tre første, tre hanner.

Men tre blir fort til fem ..

En av de første hannene vi fant, de er faktisk søte!

Nærbilde av den samme hannen, de har leopardflekker på magen. ^^

Alle åtte i hendene mine, dette ble da de som skal flyttes til en annen dam, kanskje jeg skal starte facebookgruppa “Spre salamanderen!” eller noe .. :P

Meg og den slimete bølingen.