Klatretur i eventyrskogen.

Siden Maria ligger hjemme med brukket kragebein, er det Lisa som har ansvaret for å mosjonere Lotto. Og slikt blir det morsomme skogsturer av! Lisa er verdens desidert morsomste menneske å ri med, og latteren lå løst da to fornøyde ekvipasjer skrittet nedover Askehaugbakkene. Planen var å ri gjennom den vakre eventyrskogen jeg har blogget om før, klatre litt og ta litt bilder og fortsette oppover mot galopprunden og ri den hjem igjen.De første fem hundre meterne gikk på asfalt, og på veien møtte vi både syklister, pensjonister, gneldrebikkjer og plagsomme drittunger. Her er et fint eksempel på hvordan en samtale mellom Matilde Brandt og en plagsom drittunge kan se ut:

Drittunge: Hvorfor har deje piiiiiiiisk? Deje slåj hestene!
Matilde: Nei, vi liker hestene våre, og vi slår ikke dem vi liker. Piskene derimot, har vi for å slå rappkjefta drittunger som deg med.

Så red vi videre, og snart skrittet vi gjennom den vakre skogen som var som tatt rett ut av Twilight. Jeg og Batman benyttet anledningen til å klatre litt i det tøffe terrenget, for klatring er supersunt og kjempegøy!

Så ble det tatt litt bilder, før vi red videre. Da vi hadde kommet oss forbi de mest ulendte bakkene, travet vi litt. Batman og jeg i tet, Lisa og Lotto i kort galopp bak. Plutselig hører jeg et skrik, og Lisa og Lotto kommer i susende galopp forbi oss. “Matildeeee!” Da legger jeg merke til hodet til Lotto, som plutselig virker overdrevent nakent. Noe manglet. Sidepullen manglet. Lisa og Lotto buser rett inn i den tetteste skauen uten hverken hodelag eller kontroll. Lisa griper tak i Lottos nokså lange og fyldige lugg og kaster seg instinktiv av hesten og får roet ned den noe forvirrede tinkeren. Hun prøver å fikse sidepullen, som rett og slett hadde røket og nå hang rundt Lottos hals. En spenne hadde rett og slett bare glidd opp, hele greia hadde glidd over Lottos ansikt og skremt ham, han hadde fått panikk og stukket et par meter, med hele hodelaget surret fast rundt halsen ..

Ekstremt skummel situasjon, et hodelag skal ikke bare ryke sånn uten videre, det er livsfarlig! Hadde det vært en annen hest en Lotto, som er kjent for sitt ekstremt rolige lynne, hadde det kunnet gått virkelig ille. Sidepullen er fra Tof Hesteutstyr som jeg av forskjellige grunner har svært lite til overs for, og er i mine øyne ikke trygg.

En skjelven Lisa får festet sidepullen igjen med en skikkelig sikkerhetsknute i tillegg til spenna, og klatrer opp i salen igjen. Det å oppleve at hele hodelaget plutselig ryker midt i en galopp gjennom skogen må være helt forferdelig, og takk og lov for at Maria har ridd Lotto så mye i halsring og at han delvis stoppet fordi sidepullen begynte å legge et press på halsen hans!

Vel, vi fortsatte turen hele gjengen, og siden vi var i halvveis sjokktilstand over hva som nettopp hadde hendt, bestemte vi oss for å ikke ri så langt som planlagt. Vi tok en liten svipptur oppgjennom galopprunden og lot hestene få strekke litt på beina, og Batman gikk som en drøm. Til tross litt sidepullhysteri, var resten av turen koselig og hestene oppførte seg herlig. Batman og jeg holdt oss i tet, og til tross et par varmblodsnykker da vi møtte en kjeeempeskummel oljeflekk, er jeg kjempefornøyd med ham etter dagens tur! Han gikk som en drøm og har blitt utrolig flink til å gå foran!

Vel hjemme på stallen får hestene middag, før de slippes ut på utegangen igjen. Der går det i full galopp ned til flokken igjen, og idet jeg sier hade til Batman, sier jeg også hei til lille Dollar, som skal være med inn igjen.

Dollar er en råkul shettis på fire år. Og med tidenes største personlighet og et par tonn med shettissjarm, tar han Aschehoug med storm. Han er Lisa sin ponni, og så snart de får tak i vogn, blir de en perfekt kjøreekvpiasje! Men siden Lisa skulle trene Mister i dag, tilbød jeg meg å jobbe litt med Dollar i ridehallen, og da gikk det i longering, tømmekjøring og litt ridning.

Han var super å longere, jobber godt i alle gangarter, og selvom han til tider ble litt daff, var han langt enklere å longere enn Batman .. Men så er Batman også dobbelt så høy og tre ganger så tung som lille Dollar, da.

Etter å ha jobbet litt i longelina, lagde jeg et par tømmer av longetauet og prøvde å tømmekjøre ham litt. Det gikk supert, og han var virkelig kjempeflink! Jeg jogget etter i både trav og galopp og styrte akkurat som om jeg skulle sittet i en vogn bak ham, og fysøren for en kul ponni! Vi hadde det kjempegøy, og det er en gang for alle bevist at den morsomste måten å jogge på, er å gjøre det bak en shettis med et par tømmer i hånda.

Etter et godt kvarter med tømmekjøring, ga vi oss med det seriøse arbeidet i dag. Dollar hadde vært flink, og han kommer til å bli en glimrende kjøreponni!

Men før vi gikk ut av hallen, måtte jeg jo prøve å “ri” på ham. Vel, gå halvveis i spagaten med en ponni mellom beina, kan det også kalles, for det var ikke mye vekt jeg hadde på ryggen hans! Men han tok det hele med strålende ro og hadde ingen problemer med å skritte med en langbeint “rytter” på ryggen .. Høhø. Så var det tid for å gå tilbake til stallen igjen, og det var kjempemorsomt å jobbe med noen litt andre hester enn Batman, koste meg virkelig med Dollar, så tusen takk til Lisa for utlånet av sjarmerende liten herremann med flekker!

Anyways, litt bilder ble det jo tatt, så de får du her! Sleng igjen en setning eller to, så blogges vi!

Meg og Batman på utegangen, blåste litt i dag, ja!

Lisa og Dollar, tidenes dreamteam. ?

På vei innover i skogen, tidenes fineste sted!

Lisa og Lottodyret til Maria.

HAHAH, herregud! De skrittet rolig og fredelig bortover stien, og plutselig setter Lotto seg på bakbeina og stiller seg sånn her på veggen av lyng! Holdt på å le meg ihjel! Lotto er et merkelig flekkedyr, han. Tøylene er stramme fordi Lisa absolutt ikke var forbredt på dette, så slapp av. :P

Her går det bratt oppover, klatrerumper!

Meg og Batman på toppen, fin utsikt, ja.

Trygt nede på bakkeplan igjen, kooosetid.

Her prøver vi oss på noe skikkelig terreng, Batman taklet det stupbratte skogsterrenget helt supert, og fikk virkelig brukt hestekreftene sine litt i samme slengen. Sorry mongo sits, det var seriøst bratt! :P

Så tusler vi videre oppover skogen, og dette er altså min utsikt. Jepp, jeg er en heldig jævel.