Hard sprangøkt i støvhuset.

Sitter med litt blandede følelser etter dagens sprangtrening. Jeg hadde liksom sett for meg Batman og meg galoppere stabilt og greit gjennom en liten bane på seks hindre enkle, små, kreative og fargerike hindre, men helt slik ble det da ikke. Alt gikk som det skulle før vi startet, jeg var tidlig igang med banebygging og var helt klar med ferdig bygget bane, oppsalt og oppvarmet hest da Lisa og Dollar kom.

Batman fløy nydelig over hvert enkelt hinder og virket veldig fin og arbeidsvillig, fattet perfekte galopper og var egentlig ganske herlig å ri, men da jeg skulle prøve meg på en hel bane i strekk, ble det litt for mye for oss begge. Først og fremst klarte jeg å slå anklen/leggen inn i en tønne da vi begge ble litt vel ivrige mot et oxer, og det gjorde vondt å legge vekten i stigbøylen. Så begynte Batman å bli litt sliten, og jeg hadde knapt spist i løpet av hele dagen og drukket noe hadde jeg heller ikke, og det i tillegg til ganske kraftige magesmerter ble etterhvert ganske vanskelig for meg å takle både det, og hesten jeg skulle ri. Dessuten var jeg sliten etter å ha løpt frem og tilbake med tunge hinderbommer og støtter i de tre kvartere før Lisa kom .. Batman ville egentlig bare til Dollar og skøyt ut skuldra et par ganger, gjorde seg hard og var ikke helt med. Surret med beina, rev og refuserte et par ganger. Han klarte de krappe svingene uten problem de få gangene han konsentrerte seg, men de gangene var få.

Men jeg ville liksom ikke gi opp, og fortsatte å prøve, og vi sa oss til slutt ferdige da vi hadde hoppet fem hindre i strekk uten noen holdt eller skrittepauser. Men selvom det ble litt trøblete for oss begge, hoppet han som en gud i dag og jeg kan virkelig ikke fatte at det er jeg som har lært ham dette, teknikken hans var helt rå og han galopperte mot alt jeg ba om og svevde lett over alt jeg styrte på uten problem, og jeg følte virkelig at jeg kunne begynne å stole mer på ham og la ham ordne opp selv, fremfor å være konstant på ham, telle steg og jobbe intenst for å i det hele tatt får ham til å ikke løpe unna, slik det var i starten. Jeg kjente virkelig at han synes dette var gøy, og selvom hinderne var knøttsmå, kjente jeg virkelig den fantastiske følelsen i magen da hesten virkelig sugde mot hinderet for hvert sprang vi tok.

Så selvom dette ikke helt var vår dag, er jeg superstolt av Batman, det er tross alt første gang noensinne vi så mye som prøver å hoppe fler enn ett hinder i strekk! Forresten, ikke gidd å kommenter sitsen min. Jeg veit den er elendig på bildene, jeg var virkelig ikke i form da jeg red og vet bedre enn best hva som må jobbes med.

BILDE: Denne banen er da en jeg selv har tegnet i Photoshop, og står som vårt store mål innen sprangen. Å klare å ri gjennom denne, klare disse kombinasjonene og svingene i kort galopp, uavhegnig av hinderhøyde.

Da vi ga oss, måtte alle de andre dra og jeg og Batman ble nok en gang stående alene i ridehuset. Nå hadde vi allerede tilbrangt en time og tre kvarter inne i den støvete, varme og klamme hallen, men vi kunne ikke gå ut og trekke litt frisk luft enda, for jeg hadde en hel haug med hindermateriale å bære bort. Og det å bære blytynge, støvete bommer i varmen når blodsukkeret stadig synker og du knapt har fått i deg frokost og ikke drukket noe overhodet, er ikke helt bra. Jeg kollapset i sanda av overanstrengelse da jeg slepte den siste tønna inn, og det var ikke gøy. Kaldsvetten rant og jeg skalv noe innmari, så jeg ble sittende et par minutter, da jeg var for svimmel til å reise meg .. Men snart var jeg på beina igjen, og fikk samlet krefter til å rydde på plass den aller siste tønna, før jeg klatrer opp på ryggen til Batman og lar han ta meg med tilbake til stallen igjen. Opplevelsen i seg selv var overhodet ikke morsom, og neste gang jeg skal hoppe, samler jeg en hel gjeng med folk med hver sin hest, så kan vi alle stå sammen om rydding og bygging av bane .. Sånt blir utrolig mye jobb når man er alene, det er sikkert og visst. Uansett.

Kjører forresten old-style i dag på både bilder og film, til en forandring! Da kvaliteten på begge deler ble kraftig svekket av det mørke ridehuset, var det likegreit å kjøre god, gammaldags sepiastil i dag! Dessuten fikk jeg et helt sinnsykt flashback til rideskoletidene da jeg ba meg selv komme på igjen og igjen og igjen og ikke gi meg, og det er en kraftig påminnelse om hvor ekstremt vanskelig sprang faktisk er! Jeg beundrer virkelig de menneskene som klarer å ri feilfritt med krappe svinger gjennom en hel, ordentlig bane .. Selvom disse rytterne har rutinerte hester med god sprangteknikk da. Jeg og Batman er liksom så og si grønne begge to! :P

Uansett, tusen hjertelig takk til Lisa og Linnea og stilte opp som fotografer og banemannskap under treningen, selvom økten ikke gikk helt som planlagt, ville jeg aldri fått hoppet i det hele tatt om det ikke var for dere!

Blogges!

PS: Kommer snart ut et nytt og spennende innlegg som for øyeblikket er under skriving, for i dag har jeg nemlig inngått en flott samarbeidsavtale med et firma som følger av akkurat denne bloggen! Dette er virkelig et stort fremskritt for meg, så gled deg til å høre mer om dette i neste innlegg!

Batman med ny nesereim og nytt bitt.

Nysgjerrigper!

Batman står og kjeder seg mens Matilde bygger bane .. Boring!

Nærbilde av nesereima!

Tre kvarter senere er kameramann-Linnea på plass!

Og jeg og Batman skal kaste oss ut i vår første sprangbane ..

Nærbilde av kjeglehinderet.

Barfotspor i sanden.

Sitsen min er helt på trynet, jeg vet, men jeg måtte bare ha med dette bildet, se på de travstegene! Herregud!

Hopp! Enkelthindre er null stress for Batman.

Over kjeglehinderet for første gang. Litt skeptisk Batman og dermed litt merkelig teknikk.

I fin driv over en liten rekk!

Høyt over? Han? Nesh.

To slitne bestevenner etter en hard økt i sandkassa.

IKKE kommenter sitsen min og feilene våre, det er det siste vi trenger nå! Jeg er superfornøyd med hesten, og vil en siste gang understreke at det er første gang han hopper noe annet enn en enkel rekk om og om igjen på samme hånd! Forresten så er formatet i skrivende øyeblikk helt ødelagt, skal prøve å finne en løsning på det slik at filmen ikke blir så stygt presset sammen, men foreløpig får dere bare se oss slik.