En vel gjennomført stevnedag.

I dag var den store dagen endelig her, endelig skulle jeg starte mitt aller første stevne! Vekkeklokka ringte halv åtte, og da bar det rett i dusjen. Det må være første gang jeg dusjer for å se fin ut i stallen noensinne, men hallo, skal man starte så skal man starte. Snart bar det ut i bilen, og du kan mildt sagt nervene begynte å komme da vi kjørte utover mot stallen .. Hva jeg egentlig hadde å grue meg for aner jeg ikke, men sommerfugler i magen – det hadde jeg!

Heldigvis roet nervene seg litt da jeg løp for å hente Batman, han sto ren og pen og gomlet på en høytust helt for seg selv. Flinke hesten! Og jammen kom han ikke gående opp da han fikk øye på meg heller. Flinkeste hesten!

Så bar det inn for en kjapp striglings, og da jeg gjorde jobben uhyre grundig dagen i forveien, var det ikke mange minuttene som måtte brukes i dag. En skulle tro Batman ikke hadde sovet i natt, så ren og pen var han!

Så var det på med utstyr, og i og med at jeg ikke eier et fnugg stevneutstyr som jakke, hvit ridebukse og støvler, kjørte vi enkelt og greit lilla i dag. Et lite kvarter senere var vi begge klare i et skikkelig matchende sprangoutfit som bestod av allroundsalen min, lilla shabrak og beinbellegg, hodelag med kryssnesereim og fullsjekkbitt, samt lilla jakke på meg. Batman hadde stått en dag og hadde fått litt ekstra havre i maten kvelden før, og hadde litt ekstra futt i seg, selvom han var overraskende rolig og avslappet da jeg pusset og salte på. Underveis fikk han dessuten masse eplebiter for at han var så flink, og det satte han pris på! ^^

Mens vi ventet på å komme inn til oppvarming, skrittet og travet jeg ham litt i allèen og på et jorde, pappa tok litt bilder og med litt prat med dressurmenneskene gikk tiden også litt fortere. Men snart ble de startende i vår klasse sluppet inn i hallen for oppvarming, og da fikk vi også se den veldig lite skumle banen. To hindre på hver langside og ett på kortsiden ved A. Banen gikk rett og slett i hestesko langs firkantsporet ..

Jeg travet Batman litt, tok et par fatninger og prøvde meg på noen hindre. På første forsøk rev vi, han hadde ikke helt våknet og fått med seg at han skulle hoppe enda, men snart løftet han beina og kom fint på hinderne i kort galopp. Så var det to minutter til start og de ekvipasjene som ikke skulle ri først måtte ut .. Det var med andre ord Batman og meg og Lisa og Dollar!

Linnea red, så skulle Lisa og Dollar i ilden, nervene steg og da navnene våre omsider ble ropt opp, skalv jeg over hele meg og hakket tenner. Jeg var helt sinnsykt nervøs uten å ane hvorfor, men da jeg startet å ri (etter å ha dobbeltsjekket med publikum hvor start var, herregud) forsvant nervøsiteten helt. Vi rev første hinder i første omgang da Batman fremdeles var litt daff og vinglete og forvirret, for han hadde jo aldri blitt sendt inn i hallen helt alene og blitt møtt av lyden av en speaker i høytalerne, en kiosk der hindermateriale en gang var, musikk og et stort publikum! Men på hinder nummer to fikk jeg skjerpet meg og rettet ham opp, han våknet og resten av runden fullførte vi i trav. Heldigvis fikk alle to sjanser, og den var jeg glad jeg valgte å benytte meg av, for neste runde gikk glimrende! Batman fattet fint galopp og vi hoppet hele banen uten feil i fin driv. Og dette er aller første gang noensinne vi hopper en hel bane ..

BILDE: Banen var på knappe førti centimeter og bestod av fem hindre langs veggen, men ting skal faktisk ikke være superskummelt og kjempeutfordrende første gangen!

Da vi landet trygt etter siste hinder ble det mye klapping. Jeg klappet Batman, publiklum klappet i hendene og Batman skjønte absolutt ingenting. Men gud, vi fullførte vårt første sprangstevne feilfritt!

Jeg var superstolt av ham og vi fikk til og med utdelt en nydelig hvit sløyfe for vel gjennomført clear round! Hihi, gjett om den skal på veggen, da. Så bærer det ut av hallen med en rosett festet i hodelaget og en strålende fornøyd rytter, nå er det tid for avsaling av Battemannen.

Tønneracet skulle begynne rundt ett, og vi hadde omtrent en time på å gå fra sprangekvipasje til cowboys. Men først skulle Batman få en liten gressepause i en paddock med den lille kompisen Dollar. Et kvarter senere var det på tide å sale på, og da det viste seg at vi hadde litt dårligere tid enn antatt, rakk jeg ikke skifte til jeans. Så da ble det barrel racing i ridebukse og chaps .. Joda, det så litt dumt ut, men det funka fett å ri i. Så lenge rideskoa var på plass, skulle det gå greit!

Etter en god oppvarming kjente jeg fort at Batman virkelig hadde en god dag. Han tok noen herlige fatninger og holdt en jevn og fin galopp og lot meg øke og minske tempoet som jeg ville. Vi trente litt kjapt på noen krappe svinger også, men det var alt vi rakk før vi måtte ut og vente igjen ..

Denne gangen gruet jeg meg ikke, for jeg visste at dette var noe jeg og Batman kunne. Selvom konkurrentene våre hadde amerikanske hester som faktisk var avlet for dette, ivrige sportsponnier og heite travere og jeg og Batman var den desidert største og tyngste ekvipasjen, gledet jeg meg. Samma faen om vi ble treigest, hesten min er lang som et tog og tung som en traktor, han er seks år gammel og har blodet proppfullt av kjørehestgener, og da frieserne opprinnelig er bygget for tre ting: Være sterke, holde et jevnt og rolig trav og se pene og stolte ut, er det virkelig ikke rart jeg aldri har hørt en frieser gå barrel racing før noensinne.

Vi var startende ekvipasje nummer seks, og da navnene våre ble ropt opp bar det nok en gang inn i hallen. Jeg klarte da selvsagt det kunstykket å starte før speakeren var klar, og måtte ri tilbake og ta målkjeglene på nytt.

Da starten gikk for alvor, galopperte vi avgårde i et noe vinglete tempo, da Batman fremdeles var litt forvirret. Vi passerte første tønne i trav, red i kort galopp rundt den andre, galopperte opp til den siste, travet rundt og red i mål i galopp. Ikke spesielt god tid, ikke en spesielt god runde, ikke spesielt gode rideveier. Men jeg visste godt at vi hadde et forsøk til, og nå visste Batman virkelig hva han skulle gjøre. Fattet galopp idet jeg passerte startkjeglene, red i et godt tempo mot første tønne, suste rundt tønna i hurtig trav, fattet galopp, holdt en rask galopp rundt hele andre tønne, og Batman svingte helt rått! Snirklet seg rundt tønna som en slange uten å være i nærheten av et riv. Så galopperte vi videre opp mot siste tønne, passerte i god galopp før jeg ba ham gi alt i retning mål. Han langet ut i galopp og vi passerte målstrekene med splitter ny personlig tidsrekord!

25 sekunder klarte vi det på! Jeg var kjempestolt av ham, for dette var vår beste runde noensinne!

Da de siste hadde ridd, kom jeg frem til at vi endte på andre uplasserte bak Camilla og hesten Corinne, som er en tretten år gammel traver med ekstrem løpeglede, Anne Margit på Joe, som er en ti år gammel quartervalakk, ekstremt dyktig ekvipasje! Så har vi Lena med Honey, som er en supersøt lita sportsponnihoppe og til sist med ikke minst, Nina med lynraske Tasha på 23, desidert sprekeste hesten jeg kjenner. De er forresten superflinke hele gjengen, og er jeg heldig, klarer jeg å overtale dem til å bli med på et par barreltreninger fremover også. ^^

Men! Alt i alt kan man da si at Batman mildt sagt er den yngste, tyngste og mest uerfarne av de firbeinte her … :P Så når man ser det fra den siden, er en sjetteplass i barrel racing ikke dårlig i det hele tatt! :D

En sløyfe her og en sløyfe der, i mine øyne er det forbedringen på hvert enkelt individ som teller, jeg glemmer ikke den dagen for to månder siden da Batman og jeg luntetravet rundt og hadde velting av tønner som yndlingshobby. Diger forbedring der, gitt. Så barrel racing er definitivt noe vi har tenkt å fortsette å utvikle oss i, det er super trening, det er gøy og bra for både muskler, smidighet, balanse og kondisjon!

Anyways, mens de andre red æresrunde tuslet vi bort til containeren for å sale av, før det bar ut på jordet for en liten fotoshoot med hans første sløyfe på. Etterpå bar det inn i stallen, og der fikk Batman servert en velfortjent middag med en hel pose eplebiter til dessert.

Mens Batman gomler i seg desserten sin, flyr tankene om å endelig få tatt grønt kort rundt i hodet mitt, for neste gang vi viser oss på konkurransebanen blir sannsynligvis i fullt stevneantrekk i LD dressur, for jeg har virkelig storkost meg i dag, og kan virkelig ikke begripe hva som var så innmari skummelt i dag tidlig. Jeg ser ihvertfall frem til å fortsette å jobbe på og jenvlig reise rundt på stevneplasser i årene fremover, for hesten min er best og jeg skal faen meg vise verden hva han er god for også.

Så da er det bare å si gratulerer til alle som red til godkjent i dressuren i dag, overlevde de skyhøye sprangklassene og og storkoste seg med hestene sine, for selvom jeg ikke rakk å se på, er jeg sikker på at hele Aschehoug-gjengen var kjempeflinke!

Det har vært en fantastisk dag, men nå går den faktisk mot slutten og jeg er nødt til å stupe i seng. Så da gjenstår det bare èn ting å si, og det er …

Kos dere med bildene, sleng igjen en skikkelig kommentar og tusen takk for at du leser bloggen min!

Stor klem fra Batman og Matilde ?

Ren og pen Batman kommer meg i møte på utegangen, det kaller man flink hest, det!

Under oppsaling, meg, den stygge salen og Batman, en lykkelig trio!

Ferdig påsalt, pusset og skiftet og klar for oppvarming og minifotoshoot.

Vidvinkelbildeee.

Yndlingsbilde, lilla fra topp til tå, hundre prosent matchende sprangoutfit som man så fint kan kalle det!

I allèen.

Venter på å få varme opp sammen med dressurgjengen.

Batman er meget nysgjerrig på pappas kaffe!

Batman, meg, Lisa og Dollar, stallens største og stallens minste hest starter samme klasse, hihi.

Lisa og Dollar i 40 cm clear round, Dollar er dødsflink til å hoppe!

Meg og Batman i 40 cm, han var litt skeptisk til Madeleine banebygger .. :P

Tredje hinder på første runde i 40 cm, han skjønte jo ikke bæret da jeg ba ham hoppe den lille greia, hallo, hva er vitsen, vi kunne jo bare skrittet over, liksom. Så det er grunnen til min merkelige sits, jeg tenkte HOPP og Batman tenkte HÆ.

I full fres over de siste hinderne andre runde i 40 cm, dessverre var pappa stiv av skrekk og engstelse av å se dattern sin ri sprang for første gang i historien, og fikk pokker ikke tatt bilder av oss! :P Uansett, Emilie fikk dette, og uansett så er det oss som fullfører vår første sprangklasse med glans.

Hihi, minipremieutdeling, frikk rosett og greier! Wenche rakk ikke opp, så jeg måtte feste den selv da men. :P

Sløyfa!

Haha, tullebilde. Lena-trener som ikke har hatt noe med vår sprangsuksess *KREMT* å gjøre, men som likevel leker stolt og gratulerende trener.

Gressepause med Dollarkompis.

Hihi, yndlingsbildee! Her kommer også krøllene hans skikkelig frem, fine gutten min!

Venter på klarsignal til oppvarming i barrel racing ..

Meg og Batman under oppvarmingen.

Haha, galopp.

Rundt første tønne i barrel racing-klassen.

Jeg og Batman viser hva vi er gode for!

Haha, her har vi en ekvipasje som virkelig gir alt, mot alle odds! :P

Full galopp i retning mål ..

Fornøyd Matilde og trøtt Batman etter å ha tatt ny personlig rekord i barrel racing!

Batman med sløyfa si, dette er den første av mange!

Nærbilde av slufsa.

Og med det avslutter vi min første stevneblogg, til tross en blunkende meg, er vi begge storfornøyde med dagens innsats, for vi har nemlig overlevd vårt aller første stevne! Og fler vil det så absolutt bli!