Da skritteturen endte i Oslofjorden.

Okei folkens, små endringer i planene. Vel, endringer og endringer .. Vil heller kalle det tillegg. Greit, tillegg i planene, folkens! I dag sto det skrittetur langs veien på planen, men vi vet jo alle at skritting langs veien er gørrkjedelig i lengden. Derfor slang vi likegjerne oss på Maria, Lotto, Lisa og Dollar som skulle på leietur ned til strendene ved Breivoll, og når hele veien ned dit er asfalt, hvorfor ikke slå to fluer i en smekk og få vasset litt i tillegg?Jeg hadde planer om å ri westernstl i dag og tenkte å prøve et nytt bitt på skritteturen, men rakk ikke hente salen, så da ble det barbak i westernhodelag. Uansett, det nye bittet rakk jeg å feste i hodelaget!

Det er et helt basic curb bit, et helt fast stangbitt med lav port i stål. Jeg arvet det av Nora, og helt tilfeldigvis hadde den lille nordlandshesten samme bittstørrelse som Batman! Jeg prøvde bittet uten hodelag og slikt, bare la det inn i munnen hans og lot ham kjenne på det, og det lå helt perfekt. Han godtok det med en gang uten å så mye som å tygge, og holdt det helt av seg selv. Og når man vet at bittet passer, må man bare få prøvd det. Og det var det jeg skulle gjøre i dag!

Nå har jeg ridd Batman en del på jaktkandar, og begynner å bli ganske lei av det bittet. Vi trenger det ikke lenger, rett og slett. Batman er blitt langt lydigere og jeg rir bare på tredelt muffe på tur. Men nyttig var det ihvertfall, jaktkandaren reddet meg når Batman slo seg hundre prosent vrang, og nå som jeg har lært meg å ri på stangbitt skikkelig, vil jeg gå over til å ri på curb-bittet når jeg rir western. Jeg skal sette igang treningen for fullt og lære ham å reagere på neck-reining, og sette meg ordentlig inn i westernstilens rideprinsipper en gang for alle. Og nå som vi har både sal, hodelag med splittede tøyler samt et godt og stabilt stangbitt, er vi så klare vi kan bli!

Uansett, nok westernsnakk! Jeg la på hodelaget, hentet et nødløsnings-hakekjede og festet det i bittet, skal forresten kjøpe en curb strap i mykt lær da man egentlig ikke skal ri på kjetting på curb-bittene, men kjetting fikk funke denne ene gangen.

Batman kjente litt på bittet og aksepterte det fort, og snart klatret jeg opp på hesteryggen og hele gjengen var klare for tur. Lisa og shettisen Dollar, Maria og tinkeren Lotto gikk på sine bein mens jeg red, og snart var vi på vei ned til Breivoll.

Jeg red Batman på helt lange tøyler i starten og lot ham venne seg til de superlette signalene jeg ga, ved å kun ri på vekt og sete og tøyletyngde. Og utrolig nok fikk jeg positive svar, han var lett som en fjær og reagerte på mitt minste lille vink og var ganske enkelt helt super å ri! Jeg trengte ikke gjøre noe annet enn å hviske “prr” for å gjøre holdt, han var rett og slett helt vidunderlig. Han gikk godt frem, var trygg og selvsikker selvom vi gikk i tet, og oppførte seg rett og slett supert.

Jeg kunne virkelig ikke vært mer fornøyd med ham, og han aksepterte virkelig bittet på en helt perfekt måte, og det virket virkelig som han trivdes med jevn og kjempelett kontakt via de tunge tøylene, fremfor den vanlige, faste kontakten jeg har direkte med munnen hans på muffebittene.

Vel, nedover bar det, og snart var det på tide å krysse veien. Det gikk problemfritt for alle mann, og snart begynte vi å nærme oss Nesset, der vi skulle ta av bort mot strendene. Ikke lenge etter hadde vi alle gress under føttene, og nå var det bare å finne den fineste stranda. Den fant vi fort, og Batman og jeg var førstemann uti. Vi hadde ingen planer om å bade, men skulle bare vasse litt og kjenne litt på det å tusle i saltvann, for til helga skal vi jo ta årets første skikkelige bad med bikini og det hele. Batman var skeptisk i starten, men etter litt mas fra min side nølte han seg uti. Han er jo ikke redd vann, tvert imot, men litt skeptisk må man jo få være ..

Men få strakser senere sto vi uti, og Batman var ikke sen om å begynne å plaske. Haha, han virkelig elsker det, og jeg fikk ofre mine tørre joggesko for hans moro. Vann skal være gøy og ikke farlig, plasking er fullt lov!

Han fikk stå og slåss med vannet litt til, før vi tuslet opp på tørt land igjen. Jeg travet ham litt, og han fungerte som ventet, perfekt på det nye bittet. Jeg red ham på kun en hånd for å virkelig kun ri på vekt, og Batman reagerte positivt. Så fant vi en liten grøft, og da tenker Matilde: “ÅH, feltritthinder! Moro!” og Batman tenker “ÆÆÆH! Hestespisende monstergrøft! Løp for livet!” Ehehe, dette kunne bli interessant .. Jeg styrte ham på i skritt, men han blånekta, blånekta og blånekta. Ikke faen om han skulle over der, liksom. Jeg prøvde sikkert femti ganger, og Batman gjorde alt han maktet for å vri seg unna, han gikk til og med forsiktig opp på bakbeina og snudde seg i lufta! Og siden jeg ikke hadde den meget praktiske dressurpisken med meg til å drive på bakfra, ble jeg nødt til å hoppe av og prøve å få ham over fra bakken. Og til slutt, etter mye snusing, tok Batman fra og hoppet skyhøyt over den bittelille grøfta med bekk i. Men over det kom han, og jeg er storfornøyd med det!

Så ble det tatt litt mer bilder, før det var min tur til å leke fotograf og Batmans tur til å gomse gress. Og han klarte faktisk å gresse med et stangbitt i munnen, utrolig nok. Vel, når jeg hadde tatt et par hundre bilder av Maria og Lisa og hestene deres, som du sikkert får sett på bloggene deres, før klokka ble halv fem og vi begynte på hjemveien.

Uansett, det har vært en finfin dag og det ble tatt masse bilder, og jeg fikk også skrittet litt på asfalt og den bittelille slengen han hadde på tærne er borte. :)

Blogges!

På vei nedover til breivoll, Batman er barsk og går foran!

Langs hovedveien bort til Nesset ..

Meg og Batman ved vannet.

Hoho, plaskehesten er tilbake! Måtte helle ut vann av joggeskoa mine etterpå ..

Jeg kan ikke egentlig forstå hva han ser i dette, men gøy er det visst.

Westernhesten med komplett hodelag! Akkurat her tygger han gress, derfor det ser litt merkelig ut.

Øyebilder må med.

Nærbilde av curb bittet.

Traver litt, han samlet seg bra og satte bakbeina godt under seg, selv i et rolig tempo der han kun blir ridd på vekt. Liker!

HAHAHAH, herreguuud som vi ser ut! Jeg tenkte å bare la han lange ut i galopp og sitter og klamrer meg fast i manen med ene hånda og tøylene i den andre, men så fatter han aldri og bare raser bortover i turbotrav. Meget lekkert! Men stegene var helt rå, da. :P

Blendet av sola, Matilde? Haha, men bilde ble det da.

Skritt i vannkanten.

Og så litt trav. Skimter jeg en aldri så liten økning?

Og så til det punktet der jeg ville ha ham over den knøttlille grøfta da .. Her steiler han faktisk, selvom jeg strengt talt ikke merket det da jeg satt oppå. Men sjekk ansiktet mitt da, sååå oppgitt vettu, pysehest! :P

Men hesten skulle over han, enten han likte det eller ikke.

Men etter litt masing, tar tar han to steg tilbake (derfor de stramme tøylene ..) og bykser over i et kjempehopp! Kanskje like greit at jeg ikke satt på over der, men uansett, ros, det fikk han!