Batmans første bad.

Da jeg planla denne uken med badedag på lørdag, hadde jeg liksom sett for meg strålende sol og en skyfri, blå himmel. Deilig sommervarme og godt humør. Men plutselig sto jeg der, iført bikini og ridehjelm med en utålmodig Batman i den ene hånda og kamera i den andre. Det var sju grader, sur vind og duskregn. Der nede ventet det sølvgrå, grumsete havet, som holdt knappe fire grader og rommet både hvithai, lik og krabber.

Dit ut, skulle vi.

Det nærmeste Batman har vært havet før, er de to gangene tidligere vi har vasset i vannkanten. Han har reagert med stor iver og har stått og plasket i flere minutter. Litt skeptisk har han alltid vært i starten, men når han først fikk snuse på vannet, har han ikke hatt noen problemer med å vasse ti centimeter ut.

I dag har dagen for å ta det neste steget, i dag skulle vi bade. Vi skulle vekk fra stranda, og vi skulle klare å bevege oss ut på dypere vann. Jeg klatret opp på hesteryggen, skrittet ned til vannkanten og ba Batman gå ut i. Det gjorde han, men lenger ut, gikk han ikke! Batman, som den småungen han er, ville egentlig bare stå i den trygge vannkanten og plaske, han. Jeg lot ham få plaske fra seg, og etter ti minutter med kraftige slag fra høver mot vann, skulle jeg klare å overtale Batman til å våge seg litt lenger ut. Joda, vi kom kanskje to meter ut, men der stoppet det. Jeg pushet han enda litt til, og da vi var fire meter unna stranda, lot jeg ham gå i land igjen. Det måtte ganske mye overtalelse til for å ri ham helt ut dit, og at han turte å gå så langt med meg på ryggen, er jeg fornøyd med. Så hoppet jeg av, for nå var det min tur til å føle det iskalde vannet på kroppen ..

Jeg leide Batman utover, og han fulgte velvillig med ut. Snart sto jeg med vann til over livet, og da begynte det salte sjøvannet, som forøvrig holdt fire grader, virkelig å kjennes. Jeg klarte liksom ikke trekke pusten helt, noe bare stoppet opp og det gjorde ganske vondt, så kaldt var det! Men Batman så ikke ut til å ense det kalde vannet, han sniffet saltvann, så seg om og brummet fornøyd. Vel, der gikk dråpen for meg, og jeg hang meg på Batman og lot ham trekke meg innover mot stranden, før vi begge snart var oppe på tørt land. Batman fikk både ros og kos, for nå hadde han virkelig vært flink! Hadde jeg lagt på svøm da vi var der ute, hadde han helt svømt etter meg. Det er store fremskritt, fra å knapt tørre å røre vannskorpen til å vasse ut på 120 centimeters dyp! Så ved neste bad, som forhåpentligvis blir litt varmere, skal vi virkelig svømme litt!

Men huff, jeg forstår ikke egentlig hvordan jeg virkelig tålte det der, jeg som ikke engang bader i sjøen midt på sommeren! Jaja, det er jo en helt annen sak når man har med seg hesten. Kom ikke her og kall meg pystete ihvertfall, det er ikke hvemsomhelst som frivillig svømmer i så kaldt vann! :P

Uansett så var Camilla med som psysisk støttespiller, fotograf, hesteberoliger og bestevenn, så det ble masse nydelige bilder av vårt lille aprilbad. Så da får du ta en titt på dem og legge igjen en kommentar, så blogges vi!

På vei ut i det kalde grå ..

Og Batman vil bare plaske.

Plaske, plaske plaske!

Plaske, plaske, plaske, plaske ..

Plaske! Dette ble jo et blinkskudd, da.

På vei opp mot tørt land ..

Selv sjøhester trenger matpauser!

Herregud, her er det noe som bare skurrer skikkelig! Hvor ble ridebuksa og jakka av? Det er ikke hver dag man rir rundt i noe som likegreit kunne vært ditt eget undertøy! Man føler seg passe naken og sårbar der, gitt.

Så skal vi få lillegutt uti da, og alt er jo litt enklere når mamma går foran!

Flehmen! Haha, Batman sniffa saltvann!

Plaske, plaske, plaske, blir han aldri lei?

Nok plasking, vi skal dypere!

Oi, oi, oi! Nå begynner det å likne noe! Pysa var visst tøff likevel, han.

Her fikk jeg pusteproblemer og måtte kaste inn håndkleet .. Eller kaste på meg håndkleet blir det vel.

En sliten og stolt Matilde tar en velfortjent hvil på ryggen til sjøhesten. Han var jo så flink atte!

Det var veldig lite fristende å pakke ned et fuktig og skittent håndkle i kameraveska, så da lekte jeg indianer brukte jeg det som salteppe hele veien hjem. Var utrolig deilig å sitte på, mykt, varmt og godt! Kanskje jeg skal invistere i et ridehåndkle?