Tåketur i granskogen.

I dag var været grått og tåkete, og det var egentlig veldig deilig med litt gråvær nå. Lenge siden sist! Da jeg gikk hjemmefra var jeg allerede fast bestemt på at jeg måtte få noen til å ta litt bilder av meg og Batman i det “fine” været, for svart hest i slikt vær er jo bare dødskult. Anyways, jeg busset meg opp til Ascheog og pilte entusiastisk bort til utegangen der jeg ble møtt av en skitten, svart liten koseklump av en Batman.Og Batman, han hadde nytt mildværet og rulla seg, det var sikkert og visst. Skitt og møkk og gjørme og drit overalt i den svarte, ellers så blanke pelsen. Usj! Det bar inn i stallen og der var det på tide med en ordentlig omgang med gummikardasken. Batmans absolutte favorittbørste. Jeg gikk over hele hesten og fikk vekk en god del røytepels, samt en enda bedre del skitt. Batman nøt vært eneste børstetak og storkoste seg. Og plutselig dukket Madeleine opp, og til min store glede kunne hun bli med opp i skogen ved utebanen og ta litt bilder av oss. Jeg fysisk løp og hentet hjelm, sal og hodelag, og snart var vi klare for en liten tur!

Veien opp til utebanen er den strekningen der Batman har vært mest køddete, og jeg var fullt klar over hva han kunne finne på oppover allèen. Det var muffebittet vi red på, men Batman prøvde seg bare en eneste gang, og da var det snakk om et lite bukk og et forsøk på å snu i skritt. Jeg tok ham som bare pokker, ga ham et passende rapp på skuldra og tok et tydelig, ledende tøyletak i den retningen han faktisk skulle gå og red på med sete av all min kraft. Irettsettelsen så ut til å funke ypperlig, for Batman lot unghesttaktene ligge etter det .. Med et glis om munnen fortsatte vi opp til utebanen, og Batman oppførte seg som en engel. Det er så deilig å vite at jeg kjenner ham så godt at jeg vet å takle ham når han prøver seg, og bare det at jeg har blitt så tøff at jeg faktisk tør hamle opp med en diger tenåring av en frieser som prøver seg, er i for seg helt fantastisk. Jeg har blitt så sinnsykt mye mer modig, bestemt og ansvarsfull siden jeg fikk Batman, og jeg vedder på at jeg har lært minst to ganger så mye av Batman i løpet av dette halvåret enn jeg lærte i løpet av de åtte årene mine på rideskole!

Vel, snart bar det inn i skogen, og fotografen fikk klarsignal, nå var det bare å knipse ivei! Batman var morsom å ri, småheit, følsom og ivrig, for han blir alltid litt oppspilt når vi befinner oss rundt utebanen! :P

Men, oppspilt Batman er fotogen Batman, og med hingstenakken og blikket konsentrert festet opp og frem ble det en god del med flotte bilder av oss to i den tykke marståka. Madeleine var super bak kamera, og jeg var ikke annet en superfornøyd med både hest og fotograf!

Så krøp Madeleine under gjerdet, mens jeg og Batman måtte ri gjennom skogen rundt igjen. Det gikk i et overraskende behagelig friesertrav, og Batman svevde elegant gjennom den tette granskogen med toppede ører og smilende passasjer. Så var vi ute igjen, og da bar det videre nedover mot stallen. Noen dager skal hesten bare ikke bli svett og andpusten, for kosedager med turer som er mer psysisk enn fysisk utfordrende er kjempesunt! Det er første gang jeg red Batman i denne skogen, og selvom han kjenner stedet, var han ekstra våken i dag.

Og en ting til! Stallstevnet er utsatt til 25. april, fordi det kom litt i bråeste laget på oss. Det vil med andre ord si at jeg og Batman har en måned mer tid på å trene og forbrede oss, så vi skal starte tønnerace, lett D dressur og 40 cm eller 60 cm sprang! :D Gleder meg til noen herlige uker med variert trening til stallstevnet nå fremover, dette blir virkelig gøy!

Uansett, tusen hjertelig takk til Madeleine, for hadde det ikke vært for henne hadde det ikke blitt blogg i dag, gitt!

Lillegull klar for å få på grime!

Striglestriglestriglee. Hurra for selvutløser!

På vei opp allèen.

Hihi, må jo stoppe for å ta bilde, da.

Innover i skogen! Er så morsomt å ri i granskog, masse trær å dukke for å ri sikksakk rundt osv.

I en liten lysning.

Yndlingsbilde! Han har så heftig fine steg når han går i snøen, meget viktig å løfte på sine labber, liksom.

Hoho, begge måtte jo snu seg for å se på en diger kråke som lettet fra en grein. Ble litt morsomt bilde, igrunn.

Hihi, koos! Og Batman fortjente mye kos i dag, altså.

Så tusler vi videre, sitsen min blir sånn automatisk perfekt når Batman har ordentlig med fremdrift, og med fremdriften kommer stegene. Uansett, likte dette bildet, Batman så skikkelig diger ut her!

Et siste “stille seg opp for å bli tatt bilde av”-stopp før vi ga oss. Elsker tåken i bakgrunnen, altså!

Så, etter enda en omgang med gummikarden, fikk Batman middagen servert ute i en liten paddock ved siden av kjæresten Sintra.

Batmans barføtte fotspor i søla, what a fotomotiv liksom.

Litt av røytpelsen vi fikk av. :P Ikke spesielt mye, men mange korte hår! Usj, deilig å bli kvitt det, tenker jeg ..

Så møkket jeg Clown sin boks for Madeleine mens hun red, som takk for bildene! :)