My new bff.

La oss kalle ham Carlos. Alle ting som kryper og går i Spania, heter jo Carlos. Vel, Carlos er en utrolig kul fugl, fast bosatt i fugleavdelingen i Fuengirola Zoo. Vel, mitt første møte med Carlos var i dag, det var kjærlighet ved første blikk og Carlos ble nøye studert gjennom en 70-300mm Tamron Megazoom. Men plutselig åpner Carlos nebbet sitt, og ut kommer den mest forferdelige lyden du kan forestille deg ..Carlos skriker. Carlos vræler, brøler, gauler, hyler. En skingrende lyd som trenger seg inn i trommehinnene til alle i mils omkrets.

Pappa river frem iPhonen og forgjever Carlos’ stemme med lydopptakfunksjonen. “Hittil har jeg ikke funnet èn eneste vekkeklokke som får Matilde opp om morgenen. Om ikke denne lyden gjør det .. Carlos holder kjeft, pappa klikker “spill av”.

Carlos’ skjærende skrikelyd lyder på nytt, denne gangen i lavkvalitets amr.-format. iPhonen stilner, og snart høres et nytt, fire ganger så høyt brøl. Carlos med sin kompis står med åpne nebb og synger for full hals. Synne holder seg for ørene. Matilde gliser mens hun og kameraet jobber i ett sett for å forgjeve øyeblikket, en skrikende Carlos med oppspilte øyne i helprofil.

Den øredøvende lyden fyller hele Fuengirola Zoo, en barnefamilie flykter i retning sjimpanseburet for å søke fred, Matilde mister balansen i latterkrampe og får et uskarpt bilde.

“FUGGÆLN SVARER IPHONEN DIN, PAPPA! SYNNE HERREGUUUUUUUUUUUUUUUUUUUD! DEN TROR DET ER EN ANNEN FUGL!”

Slik fortsetter vi omtrent et kvarter, og da Carlos’ stemme begynner å høres noe sliten ut, klarer Synne på mystisk vis å få slept meg vekk fra fuglene. Carlos bør oppsøke veterinær, jeg går ut ifra at han har fått en aldri så liten slitasje på stemmebåndet etter dette.

Btw, kommenter for svarte! Jeg bruker sykt mye tid (OG PENGER!!!!!) på disse teite bloggreiene nå! (Neida. Joda.) /Sitat sint Matilde kl 01:30, Spania slutt

Carlos og den uidentifiserte broren hans! Og meg, da.

Jeg kommuniserer med Carlos på fuglisk. Jeg prøver, ihvertfall.

Carlos sett gjennom en Tamron 70-300mm!

Hvem faller vel ikke pladask for dette blikket?

Vel, han var svært sjarmerende helt til han åpnet nebbet ..

Fotograf med latterkrampe, say no more.

I dyp konsentrasjon for å ikke le fortsetter jeg fotograferingen av vakre lille Carlos.

Carlos helportrett!

Nomiiin!

Skrik og skrål.

Gid jeg skulle ønske jeg hadde tatt ham med hjem.

Og dersom noen av dere har lyst til å begå litt selvtortur å høre lyden av Carlos, værsågo og spill av!