Historien om Hermine.
Nå som jeg har vært et par dager hos mamma, har jeg også tilbrakt mye tid med en god, gammel, forbeint venn. En venn som kom til verden en kald vinterdag i januar, 2002. Stasi, den eldste siameserhunnen vår, ventet kull, og vi vi ville beholde en hunnkatt om det ble noen, og snart var det født tre nydelige små nurk. To hanner og en hunn. Hunnkatten ble min, og hun ble grunnet min enorme interesse for Harry Potter på denne tiden, døpt Hermine.
Hermine er noe for seg selv fra første stund. Uansett hvor mye kos og menneskelig oppmerksomhet hun fikk, var hun sky allerede da hun tok sine første steg. Snart oppdaget hun at det gikk ann å krype inn under peisen vår, og gjemte seg i rommet der. Hvor mange ganger jeg hentet ut en sotete liten kattunge derfra, har jeg ikke telling på. Årene gikk, og Hermine vokste opp til å bli en vakker liten frøken. Hun gjorde det bra på utstillinger, og da jeg stilte henne i 2004, ble hun Dommerens beste og Best in Show to hele dager på rad. På utstillinger var hun rolig og fin, hun var utseende og ekstritørmessig nydelig, men personligheten hennes var alltid tilbaketrukken og resevert.
Tiden fortsatte å rase avgårde, Hermine var fortsatt den samme skye som løp og gjemte seg straks hun fikk øre på folk. Likevel har det alltid vært et sterkt bånd mellom henne og meg. Jeg visste at bak den tilbaketrukne vesnet, fantes en utrolig kosete og stolt katt, og det kom tydelig frem når hun kom og la seg på fanget mitt. Aldri før har jeg hørt en katt male som henne, det er ikke snakk om vanlig kattemurring, nei, disse malelydene skulle man tro stammet fra en løve. Hos meg følte hun seg alltid trygg, og jeg var den eneste som fikk løfte henne, og som hun ikke rømte fra.
Om sommerene fikk Hermine gå ut og inn som hun ønsket, og når hun ikke kom hjem om kvelden var det alltid det samme kaoset. Vi gjorde alt vi kunne, satte ut fersk kattemat, ropte og lette, men Hermine kom kun inn når jeg åpnet soveromsvinduet mitt og ropte, for da var hun neimen ikke sen om å kaste seg inn vinduet.
Hermine ble mobbet av de hundene, og var venner med få av de andre kattene. Når hun løp, elsket hundene å jage henne og løpe etter, den stakkars katten min var så lite selvsikker at hundene ikke lot henne være i fred, for det var ingen andre katter enn henne de jagde. Jeg begynte å lage små hjemmesteder for henne, under trappa og i de mest utenkelige kriker og kroker. Dette var noe hun satte stor pris på da hun trives godt i sitt eget selskap, og selvom hun sov store deler av dagen, kom hun alltid fornøyd opp i stua når hele familien satt i sofaen om kveldene, for da visste hun at det var hun som hadde kontrollen, alle satt nede mens hundene lå og sov, da kom den stolte, kosete Hermine frem!
Nå er Hermine åtte år gammel og lever livet i sitt beste velgående hjemme hos mamma. Hun har rukket å bli mor til åtte nydelige små kattunger, og har sikret sin egen pokalhylle i stua. Hun er sunn og frisk, og selvom skyheten fremdeles er til stede, har hun nå med årene funnet seg flere gode venner blandt kattene og trives utmerket med det, men fremdeles er det bare jeg som får lov til å løfte henne.
Hermine er noe for seg selv, og vil snart få sin egen presantasjon på dyrene-sidene, for dette er en katt som absolutt fortjener litt overdeven oppmerksomhet, for nydeligere katt skal du lete lenge etter. Og selvom jeg stort sett bor hos pappa, vil båndet mellom oss to aldri noensinne forsvinne.
Glad i deg, jenta mi! ?
Liten minnecollage med meg og Hermine .. Ble skikkelig inspirert av gamledager her, derfor det vintage preget. Tycks?
Så søt historie :D
Hermine var skikkelig søt :)
Hermine høres ut som en vakker katt med nydelig personlighet ! :)
Nydelig historie ; )
Nydelig historie. Elsker katter. (har to) Kjempe fin collage. :D
Høres ut som en nydelig katt. Utrolig skjønn <3
Så fin historie, synd hundene jager henne. Gjør de det fortsatt? Superfint bilde!
Søt historie! Har katt vi også, men den er ikke så sky. Hun er 13 år.
Aww^^,
aww <3 fin katt, minner om meg og min katt som vi fant under en busk i oslo så tynn og skrøpelig liten kattunge kansje 5 uker eller noe nå er han en stor bortskjemt rampete men sky pusekatt , det blir ofte spesielle bånd mellom en spesiell person og katten i huset :) bra at hun er blitt mere selvsikker nå da<3
Kjempe bra skrevet :D Og kjempe bra redigert bilde :D
Nydelig historie :-) Og fin collage.
Wow… Det er nesten som å høre historien til meg og Nala, det! Samme start… Hvis Kiara fikk en hunn i kullet, skulle den bli min. Dermed var Nala min. Hun var og er fortsatt ganske sky og bare 100% sikker på meg… Etter 10 år. :-) Hihi <3 Hermine er helt fantastisk søt, nydelig og vakker! Kjempefin collage, forresten, good job.
ÅÅÅ..
Så fin historie :D Kjempefin collage også :D
fin historie. :)
Naaaaw ^^
Nta, herlig histore, Matilde! Du skriver så ufattelig bra, og har så god kontakt med dyrene dine. Det er helt utrolig, Hermine virker som en herlig katt! Jeg liker dyr som har en helt egen personlighet, har selv en kattepus som er helt spesiell, men tror ikke jeg hadde greid å formulere meg like bra som det du har gjort her altså. Likte den collagen, dere er så søte :D
Lurer på om du noen gang kunne tenkt deg å blogge litt om inspirasjon og kreativitet etc? For er sinnsykt nysgjerrig på hvor du får all kreativiteten (evt inspirasjonen) fra. ^^
Så koselig! Ü Du er så flink til å skrive, ta bilder og "photoshoppe". Når kommer video bloggen hvor du snakker forresten? ( :
Å, Hermine er jo herlig <3
Aw, det var en skikkelig søt historie <3 Virker som en utrolig katt.. det er herlig når en får et nært og godt forhold til dyra sine. Du setter ord på det.. beundringsverdig! :)
Koselig <3 Du skriver så sykt bra. Hermine var nydelig :] Søt historie :)
Aww, fin photoshop collage og bra skrevet. :) Høres ut som om det er noe spesielt med deg, som får dyr til å tiltrekkes ditt gode vesen :)
Aaw, herregud så pent skrevet :)<3
Høres ut som en helt fantastisk katt, til tross for skyheten :-)
Så fin historie. Veldig bra jobbet med Photoshop collagen ;)
Nydelig historie, og herlig katt <3