Nærkontakt med Atlanterhavet.

Tre ord som beskriver denne dagen nokså godt: Varme, vann, soling, sand. I dag har vi nemlig hatt en real og velfortjent stranddag, og jeg har for første gang fått oppleve skikkelig nærkontakt med det gedigne, uendelige og råsterke Atlanterhavet. Med sand mellom tærne, en god bok i hånda, lyden av bølgebrus og saltvann i håret kan denne dagen lett kalles nokså avslappende, til tross litt solbrenthet.

Jeg forsøkte da selvsagt å bade i det herlige, varme Atlanterhavet, men det var lettere sagt enn gjort. Bølgene var store og kraftige, og det å svømme var så å si umulig. Men følelsen å bli revet ut av balanse av en stor, salt bølge er ikke så ille den heller, men i lengden blir det litt kjedelig. Så det ble ikke så altfor mye bading på stranda i dag, og derfor tuslet vi istedet bort til badelandet som lå ca ti meter unna solsengene våre.

Vi tok noen sklier, men jeg har alltid hatt litt trøbbel med sklier da jeg ikke får nok kontakt med vannet. Det ender alltid med at jeg stopper helt opp og at folk ler av meg. Så det ble bare et par sklier på meg, men vi koste oss likevel masse i bølgebassenger og i store baderinger, og både Maria, Emilie, Celine og jeg presterte å bli solbrente, og da var det ikke noe moro lenger, så da gikk vi hjem. Men likevel hadde det vært en herlig dag, og selvsagt ble det tatt bilder!

Finnes ikke bedre enn å sole seg, lese og være på stranda samtidig! Leser Idas dans forresten, tristeste boka jeg noensinne har lest. Hylgråt i en halvtime da jeg leste slutten, sinnsykt sterk og vakkert skrevet bok, anbefales virkelig!

Solseng, strand og hav, digg!

Fotsporbilde.

Meg i bølgene, her har jeg nettopp blitt revet over ende .. Whops.