Hjelp, en bølge!

Matilde er nok en gang vel plassert på stranda, men denne gangen dristet hun meg faktisk til å gå litt lenger ut enn ti centimeter. Målet var et helt svømmetak Wow, for et mål! Vel, jeg vasset uti, og der var et allerede noen gutter som så ut til å more seg i bølgene. Joda, kan de kan jeg, tenkte jeg og tok noen skritt til. Bølgene var kraftige, men ikke ekstremt høye. Jeg tok et par steg til og snart sto jeg med vann til livet.

Jeg la meg på magen og sparket fra, tok et svømmetak og holdt hodet over vannflaten med blikket retter opp og frem, og et tusenedels sekund senere stirrer jeg inn i en vegg av vann. En bølge på minst to meter står foran meg, klar til å kaste seg over meg og drukne meg. Jeg kjenner jeg blir slått ned i sandbunnen, den salte smaken i munnen og den sviende smerten i øyne og nese. Det bråker, bruser og buldrer og bikinien min dras omtrent helt av. Jeg drar den opp igjen i hui og hast mens jeg fremdeles ligger under vann og griper armene fatt og drar meg opp til overflaten igjen.

Jeg ser ingenting og løper i blinde i retning stranda og da jeg endelig kjenner at vannet ikke når meg over anklene lenger, gnir jeg meg iherdig i øynene hoster og spytter ut så mye salt jeg klarer. GUD! Jeg lover meg selv der og da at jeg aldri skal sette mine føtter i Atlanterhavet igjen!

Kraften på bølgen som tok meg var enorm, og jeg ble dratt flere meter bortover mens jeg var under vann, grøss og gru. Men guttene som svømte lenger ute, de ble ikke forsøkt myrdet av monsterbølgene! Hmpf, det beviser bare at bølgene foretrekker bleike, norske, vinglete jenter fremfor muskuløse, brune Brasilianske attenåringer, jeg tar det som et kompliment, fortenk.

Ble dessverre ingen bilder av akkurat denne hendelsen, men pappa tok litt bilder rett før. Enjoy!

Vrient å holde balansen uti der!

Oisann, veltende Matilde in action ..

Jeg smiler så mye at jeg har smilehull på rumpa. Er ikke jeg kul?