Hestespisende hatobjekt.

Det er en ting på denne planeten jeg virkelig hater mer enn noe annet. Dette vesenet lever av blodet til min beste venn, er tilnærmet umulig å bli kvitt og svært sjelden i Norge. Den går under det latinske navnet Chorioptes Equi, som på norsk vil kalles noe sånt som skabbmidd eller fotskabb. Jeg skriver denne bloggen for å opplyse hestenorge om at det ikke bare er fryd og gammen med frieser, og dette er noe alle burde ta seg tid til å lese.

For å gi dere en liten innføring av hva dette forferdelige krypet er, legger jeg ved et utrdag fra Soma Friesergård sine nettsider:

«Hester som har mye hovskjegg rammes lettere av Chorioptes (kalles fotskabb på folkemunne. Dette er en midd). Dette fordi at midden trives best der det er tett med hår. Alle hesteraser kan ha Chorioptes, men ikke alle individer har symptomene. Det er likevel viktig å huske på at også hester uten symptomer kan være angrepet, og smitter da lett andre hester.

Chorioptes smitter gjennom direkte kontakt, via spon i boksene i stallen, samt gjennom børster, utstyr og dekken som brukes på flere hester. Kan til og med smitte via hovslager. Eksperter mener at midden overlever i opp til et par uker utenfor vertsdyret i kjøleskapstemperatur med passe fuktighet. Midden dør ved frysning. Inne i hus og i tørt miljø overlever midden bare noen døgn. Midden trives når det er fuktig og kaldt. Mange veterinærer har liten og ingen kunnskap om at chorioptes finnes i Norge da det i utgangspunktet ikke er noe norsk fenomen.

For å fastslå at hesten lider av Chorioptes equi kan det tas en biopsi av huden, men hudprøven bør være så dyp at blod syns. Prøven bør legges i glycerin eller parafinolje for å senere undersøkes i mikroskop. Kun 1/3 av prøvene er vellykket, noe som betyr at hesten kan ha chorioptes til tross for at biopsien ikke viser noe. En bør derfor ta flere prøver fra flere forskjellige steder for å være sikker.

Symptomene er oftest synlige selv om hester kan være symptomfrie men smittebærere. Huden har ofte flass på angrepne områder, den sprekker og kjennes fet. På visse hester kan det vise seg gjennom litt mer hvitt smått flass som ofte mistenkes for å være støv. Håravfall forekommer også. Symptomene ligner på de ved bakteriell mugg, og det er ikke uvanlig at en hest som er angrepet av Chorioptes drar på seg andre infeksjoner, som feks mugg. Skorper oppstår først og fremst i kodebøyningen og oppover bena, spesielt der det er hovskjegg. Kan imidlertid også vise seg på andre deler av kroppen, feks buken, man, hale og til og med på hodet. Hesten kan få hovne bein, og en ser ofte at hesten står å stamper med beina i bakken. Det er også vanlig at hesten klør seg mye i man og hale. Kan da minne om soleksem. Hesten kan også klø seg på bena v/å bruke tennene. I noen tilfeller er det så ille at de legger seg ned for å klø seg med tennene. Andre blir helt apatiske da de nærmest har “gitt opp” å klø seg da de har gått med Chorioptes over lang tid. Det som også er typisk for chorioptes er at hestene ofte har mindre symptomer på sommeren og er verst på senvinteren i feb-mars når det er snø, fuktig og kaldt.»

Høres fantastisk ut, eller hva? Nei. Hesten min, Batman, min høyt elskede bestevenn, står i dette øyeblikk og klør på beina sine. Han lider av Chorioptes equi. I og med at dette er en lidelse som er svært sjelden i Norge, er det så og si bare utenlandske, tyngre raser med mye hovskjegg som rammes. Det er svært vanlig hos raser som frieser, tinker, clydesdale og shire, og i utlandet har oppdretterne så og si gitt opp og behandle, de blir ikke kvitt midden. Batman ble født i Danmark og er da sannsynligvis blitt smittet av sin egen mor, som da har hatt midd. Han har med andre ord gått med dette hele livet, uten at noen har vært klar over det.

I sommer begynte jeg å legge merke til at han klødde på beina. Da jeg red kunne han plutselig finne på å stoppe opp for å klø seg på beina, han var i ektase når jeg gredde gjennom hovskjegget hans og jeg fant ham liggende på bakken og gnage på sitt eget hovskjegg.

En dame på stallen, Irene Murati, hadde selv vonde erfaringer med skabbmidden og da vi fortalte henne at hestene våre hadde flass på beina og klødde fælt, var hun snar om å ta en titt på hva som befant seg i hovskjegget til Batman. Hun kunne der og da se at Batman hadde midd.

Hvite, seige, fett-svampeaktige flak som kunne minne om fete flassflak befant seg i Batmans hovskjegg og oppover beina. Kastanjene hans var kraftig forvokste og han klødde ekstremt.

Veterinær ble umiddelbart tilkalt, og skarpeprøver ble tatt og sendt til veterinærhøyskolen. Konklusjonen var klar, Batman hadde midd. Etter mye frem og tilbake med eksperter og andre veterinærer ble hele stallen nøye desifisert, alle stallens hester fikk barbert hovskjegget deres, alle fikk en ekstra ormekur, og alle beina ble vasket med et middel som skulle ta knekken på utøyet.

Vi var nøye med å følge opp med jevnlig vask og barbering, men da det viste seg at det ikke hadde gitt noe resultat å barbere alt hovskjegg og vaske utallige ganger, gikk vi hardere tilverks og hestene ble sprøytet flere ganger. Hele høsten gikk med og mye penger ble lagt i behandlinger, men nå, 11. februar viser det seg at det å barbere hovskjegg, sprøyte og vaske ikke har hatt noen som helst effekt. Hesten min går fremdeles og lider av en sykdom som kun noen eksperter på veterinærhøyskolen har tilstrekkelige kunnskaper om.

Dette er en utrolig smittsom sykdom vi i utgangspunktet ikke har eller skal ha i Norge, og det faktum at de har gitt opp å kjempe mot det i Nederland og Tyskland gjør ikke saken bedre. Der står det hester og klør seg selv til blods med flere tusen midd krypende oppover beina, uten at noen klarer å gjøre noe med det.

Så alle dere med tinker, frieser, clydesdale og shire, SJEKK beina til hestene deres! Ta skrapeprøver ved mistanke om midd, og kontakt umiddelbart veterinærhøyskolen for behandling! Hjelp oss å få denne skrekkelige parasitten ut av landet vårt og vekk fra hestenes bein!

Selv tyr vi nå til enda sterkere og hyppigere behandlinger og vil igjen ta kontakt med veterinærhøyskolen, og veterinæren vår vil skrive ut en resept på et middel vi skal vaske med når mildværet kommer.

For jeg har aldri følt meg så hjelpesløs som nå, og det å se hesten sin plutselig stoppe opp under ridning for så å klø seg på beina og vite at du ikke får gjort noe med det er virkelig ikke gøy.

Det må mikroskop til for å se disse ekle krypene, og dette er et bilde som virkelig får meg til å grøsse. Hadde du likt å vite at noe sånt levde på leggene dine og drakk blodet ditt?