Full galopp langs kritthvite strender.

Alle hesteelskeres drøm er vel å galoppere langs en uendelig, vakker, kritthvit sandstrand og kjenne vinden i håret og dundrende hover og tusenvis av hestekrefter under seg, samt lyden bølger som slår mot land ved sin side. Tro det eller ei, akkurat det har jeg fått oppleve i dag! En drøm gikk virkelig ikke oppfyllelse da jeg klatret opp på en morsom liten sak av en hest med blikket rettet mot det fantastiske Atlanterhavet.

Hesten jeg fikk låne het Shivas og var en herlig liten vallakk med masse arbeidsvilje og energi. Han var ekstremt følsom, og ble ridd på en kombinasjon av hackamore og stangbitt. Gutten som eide ham ba meg styre med en hånd og ri så mye på vekt som mulig, og det gikk overraskende greit, til tross for at det er første gang jeg red Shivas, og første gang jeg red på stangbitt ..

Snart suste vi avgårde i et behagelig tempo, og Shivas hadde ingenting imot å få slippe ut litt energi! Jeg fikk med min elendige spansk og litt tegnspråk overtalt en av hestefyrene til å ta litt bilder av oss, og etter et lynkurs i Nikon D300 ba jeg Shivas om galopp, og sammen fløy vi bortover langs vannkanten.

Opplevelsen i seg selv var helt fantastisk, det å få ri slik på stranda er virkelig noe jeg aldri kommer til å glemme.

Mange er skeptiske til å ri i utlandet, spesielt på såkalte “turisthester”. Men Shivas var langt ifra utmagret, hadde godt tilpasset utstyr, en kjærlig eier og var full av energi og livsglede og led sletts ingen nød. Da rideturen var over hoppet jeg av, klødde og koste litt med Shivas, kjøpte en flaske vann til ham som takk for turen og takket eieren for den herlige opplevelsen. Han sa han ville ta med valakken hjem nå, for de hadde vært ute en stund, og han sa det var viktig å ikke overanstrenge hestene i varmen, og visste virkelig hva han drev med. Snart sto Shivas hjemme og koste seg med middagen sin, og jeg kunne med god samvittighet returnere til de andre.

Kos dere med bildene!

Shivas og meg.

Pooose! Shivas kan ikke på noen som helst måte sammenliknes med Batman, men han var en herlig liten sak! Litt merkelig å gå fra diger frieser til knøttliten araberblanding, bare.

Og så litt galopp!

Skritt i vannkanten.

Hihi, han hadde ingenting imot å vasse bittelitt.

Yndlingsbilde!

Og siste. Herlig, hva?