Ingen kan ihvertfall nekte meg å si at dette har vært en meget sunn start på året. Det er første nyttårsdag og halve landets befolkning ligger hjemme og gjør sitt beste for å sove bort fyllesyken de pådro seg kvelden før, og nei, jeg tilhører ikke den halvdelen. Jeg tilhører den sunne halvdelen som står opp, spiser en god frokost og kommer seg ut i snøen for enten å gå en tur med familien, stå på skøyter, gå på ski eller dra i stallen for å få bekreftet at hesten fremdeles lever.
Og jada, Batman levde i sitt beste velgående da jeg ankom Aschehoug etter å ha mistet bussen to ganger. Jeg fikk vite at Batman hadde vært veldig rolig i natt og det var godt å høre! Ikke var han spesielt skvetten idag heller, bare litt seig.
Red Pollerunden med Camilla, skikkelig intens treningstur i seksti centimeter puddersnø, bratte oppoverbakker og godt tempo. Utrolig moro, og utrolig bra trening for hestene, av dette får de nok både kondis og muskler. Da vi var ute av skogen og ferdig med bakkene, skrittet vi opp den siste kilometeren langs veien opp til stallen, og jeg tok en ekstra lang avskritting ved å ri en rolig runde i dypsnøen på lange tøyler ute på jordet, før jeg skrittet ham enda fem minutter inne i ridehallen. Utskritting er veldig viktig, spesielt når hestene har jobbet hardt!
Da vi omsider var hjemme var Batman svett, full av snø og han hadde til og med istapper under magen. Men så heldig som jeg er, har jeg en hest med utrolig kort, men veldig tett og tykk pels, og hadde jeg latt ham stå og jobbe med tørkingen selv ville han vært knusktørr etter ett kvater. Pelsen reiser seg, fukten drives ut på hårspissene og detter av. Men jeg setter ikke ut hesten svett i kuldegrader likevel, så da brukte jeg litt tid på å tørke ham med et ullpledd, strigle og til slutt gni ham inn med halm, og det første han gjorde da jeg slapp ham ut igjen, var å rulle seg i snøen. Så her brukte jeg ti minutter på å få en ordentlig svett dekkenfri utegangshest med ordentlig vinterpels tørr. Dekkenstyr og barberingskaos, neitakk!
Men nå er jeg helt forferdelig trøtt, så jeg legger ved noen (kvalitetsreduserte-med-vilje)-bilder fra turen, så blogges vi!
Klar for tur!
Batman og meg ved Pollevannet.
Full fres i snøen.
Fotopauser er obligatorisk.
Camilla og Corinne, verdens herligste turkamerater!
Verdens beste utsikt, en god og svett friesernakke!