Skogskrekk og kveldsrituale.

I dag har jeg og Batman overvunnet frykten for den skrekkelige Kaxrudskogen en gang for alle! Vi har nemlig ridd gjennom hele skogen uten at Batman har styrtet inn i nærmeste busk! (Iblandt skulle man tro han var en hamster som gjemte seg i busker og kratt når den ble redd.) Pelhamen var på plass da vi skrittet innover i den mørke skogen tidligere i ettermiddag. Sola vår akkurat godt ned og skumringen var igang for fullt.

Jeg innrømmer at jeg hadde sommerfugler i magen og var klar til å så hardt i venstre tøyle som jeg maktet dersom han skulle prøve seg på noen morsomheter, men desto lenger innover vi gikk, desto tryggere ble jeg. Til tross den skumle hendelsen i forrige uke Selvom Batman var i det skvettne, følsomme og oppmerksomme humøret idag og gikk og prustet hardt gjennom neseborene, følte jeg meg trygg på ryggen hans. Jeg småpratet med ham hele tiden og roste for hvert steg han tok og prøvde å ikke tenke på hva som hadde skjedd forrige gang da jeg hang halvveis på med hjertet i halsen i full galopp gjennom skogen ..

Stien var kjørt opp og fin og Batman gikk godt frem uten å nøle. Vi kom lenger og lenger inn, og snart måtte jeg begynne å dukke for kvister for alvor. Men selvom jeg ble hengende på siden av halsen hans, prøvde han seg ikke på noe tull og fortsatte fint fremover i et godt tempo. Han var følsom og lett styrbar og det gjorde det mye enklere å snirkle seg gjennom den tette skogen. Etter et lite kvarter så vi endelig lyset i enden av den uendelige, mørke skogen og omsider var vi ute langs åpne jorder og veier! Resten av turen gikk som en drøm, vi travet litt og galopperte opp en slakk bakke gjennom åpent terreng, og da slapp jeg tøylene og lot Batman lange ut. Med armene ut til siden og et smil om munnen fløy vi gjennom det vakre vinterlandskapet, og da vi omsider nådde toppen var det eneste jeg trengte å gjøre for å bremse, å si “hoooow”. Heeelt herlig!

Resten av turen gikk det i aktivt, fritt skritt og Batman koste seg i et fint tempo med spissede ører. Nok en tur alene var fullført, og vi er kommet et stort skritt videre på veien mot å få en trygg og fin turhest ut av Batman ..

Slenger ved en liten bildeserie jeg tok etter turen, av Batman som gledelig utfører sitt faste kveldsrituale! :)

Først spiser man ferdig maten sin.

Så får man massasje.

Så blir man tvangskost med.

Deretter tusler man inn og drikker litt av drikkekaret.

Så er det om å gjøre så se mest ut som en hasjrøykende giraff.

Så finner man seg et passende sted i den myke halmen å rulle.

Og så går man ned.

.. Før man finner ut at halmen var så deilig og myk at man blir liggende litt.

Etterpå tusler man ut i snøen ..

Drikker noen liter til av thermobaren ..

Og gjør seg klar til en ny rullings.

Rullerullerulleee ..

Og når man har fått en kledelig, hvit fjordhest-ål over ryggen, bærer det opp på beina og bort til fôrhekkene.