Vi ble invandert av gløggere.

Jeg tusler sliten ned trappa og til min store forskrekkelse er hele førsteetasje fullstappet til taket. En enorm, gløggdrikkende folkemengde, i hovedsak bestående av fremmede naboer har nemlig intatt mitt kjære hjem. Plutselig kommer jeg på at det er idag familien vår arrangerer det årlige “Kom-innom-og-drikk-gløgg-og-spis-så-mange-klementinger-og-pepperkaker-du-orker-på-vår-bekostning-dagen”.

Jeg tar meg desperat gjennom alle de skravlende fremmede menneskene og kaster meg over fatet med klementiner for å redde dem fra den sikre nabo-død. Så tar jeg med så mange jeg klarer å bære opp på rommet mitt. Syv klementiner – i trygghet!

Så bærer det ned trappa igjen. Etter å ha holdt på å snuble i en unge klarer jeg endelig å finne noen jeg faktisk kjenner. Søsteren min! Pappa! Og til slutt, men ikke minst – mine kjære kusiner Ada og Thea. Yay!

Resten av kvelden går med til å finne seg i pinlige kommentarer som “Åh, kveldens fotograf er på plass, ja!” “Nei, er det pressen som kommer?” “Nei nå må vi smile dere, se hvem som kommer her med kameraet sitt!”. Seriøst, jeg holdt på å falle gjennom det nye gulvet av skam og det hele endte med at jeg kun fotograferte pepperkaker og klementiner den kvelden. Altså, det flaueste du kan gjøre mot meg er å kommentere kameraet mitt. Kameraet mitt er en del av meg, du skal ta det som en selvfølge at jeg går rundt og bærer på en to kilos svart klump av moderne teknologi. Det å kommentere det er som å si “Å! Du har sko på deg! Så koselig!” til noen du passerer på gata. Greit? Fint.

Resten av kvelden gikk med til å gå i flykte fra alle de fremmede menneskene sammen med Ada, Thea og Maria. Vi endte opp i kjellerstua og fikk sitte der og se på Hannah Montana i fred helt til noen unger skulle se på tv. Da dro Ada og Thea hjem og jeg og Maria låste oss inne på hvert vårt rom.

Med andre ord: Store, fremmende folkemengder i mitt eget hjem er ikke min sterkeste side. Men det var jo hyggelig, da. På en måte ihvertfall. Selvom gløgg stinker. Men all cred til pappa og Heidi som gadd å arrangere dette for tredje år på rad, selvom det bare er halvparten av de inviterte som dukker opp og vi alltid ender opp med tjue liter gløgg til overs.

Slenger ved noen bilder av ikke-menneskelige ting som jeg fant rundt om kring i huset.

Blogges!

Jeg hadde faktisk sminket meg for anledningen. Og det er svært, svært sjelden det skjer, så noen bør føle seg beæret. (Og ja, det er bare mascara jeg har på meg, tar ikke på noe annet før det øyeblikket jeg skal møte presidenten kommer. Dessuten er mascara sminke det også, fortenk.)

Det var mange levende lys rundt omkring i huset, og lys er moro å ta bilder av.

Gløgg i gryte.

Kaker!

Mer kaker!

Enda mer kak .. mandler. Men mandler er nam det også.

Gløgg i glass.

Matilde, Ada, Maria og Thea. Kusinene Brandt, sånn til informasjon.

Folksomt? JA. Og som du sikkert ser, står jeg trygt gjemt bak pappa.