Skummel skog og bruk av boots.

I dag hadde jeg planer om å la Batman møte sin største frykt: Skogen på den andre siden av veien. Skogen som ligger rundt utebanen vår. Han er alltid, alltid, alltid stressa når vi beveger oss rundt den skogen. Han blir rett og slett en helt annen hest. Han stresser, nekter å gå pent og gjør alt han kan for å kunne få løpe hjem igjen. Og det er veldig lite moro når den rolige og trygge hesten din plutselig blir forvandlet til et stresskaos uten like.

Så da var det bare å prøve å finne ut av problemet. Denne skogen brukes som beite om sommeren, og det er strømgjerde rundt hele. Men likevel er området som er gjerdet inn ganske stort, så hvem vet? Kanskje det skjuler seg en åttebeint hvithai inni der? Vel, inn i skogen gikk vi.

Batman stresset verre enn verst, men jeg prøvde likevel å leie ham litt rundt i skogen. Han prøvde flere ganger å buse av sted med meg, men jeg klarte å stoppe ham. Plutselig klarer den klomsete stressmaskinen min å plassere beina på en isbelagt vanndam, og sekunder senere deiser hele dyret i bakken. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å le da jeg så det sjokkerte blikket hans, han var nok litt forvirra, stakkar! Men det tok ikke lang tid før langbein var oppe igjen, og jeg sjekket raskt over ham for å se som han hadde fått noen skader i fallet, men det så ut til å gå bra. Han slapp unna med pelsen full av snø!

Jeg leide ham litt til, og Batman var fremdeles bøllete og respekterte meg svært lite, og da han plutselig kastet seg rundt og satte avgårde i turbotrav ble jeg så og si hengende igjen løpende etter i tauet, var det nok. Jeg brølte “NEI!” og da bråstoppet han og snudde hodet mot meg. Slik fikk han rett og slett ikke lov til å holde på! Jeg tok ham ut på en litt åpen plass, og begynte å longere ham i taugrima. Hele tiden skulle han stille seg inn mot meg og ha fokuset på meg, prøvde han så mye som å kikke vekk, fikk han streng beskjed om å konsentrere seg om det han skulle. Jeg lot ham trave rundt meg på begge hender før jeg ba om holdt, og da gjorde han holdt. Batman stoppet, og begynte å roe seg ned, og jeg tok av taugrima. (Vi befinner oss på et inngjæret område.) Så tusler vi inn i skogen, og Batman følger lydig etter meg. Så setter jeg meg på en stein og lar Batman utforske litt på egenhånd. Han snuste på trær, spiste litt snø og ruslet litt rundt for seg selv. Men hele tiden er han veeeldig observang og holder nøye øye med hva som foregår rundt ham.

Så traver han litt, studerer gjerdene, kikker rundt seg og speider ut mot utebanen. Han er litt småstressa og jeg merker fort at han ikke helt føler seg trygg. Så tar jeg på taugrima og leier ham opp til porten, og ut og ned på veien igjen. Og straks vi er nede på gangveien er den gode, gamle Batman tilbake. Han senker hodet og går og strekker på nakken og slapper helt av, går pent ved skulderen min med akkurat passe med fremdrift og oppfører seg rett og slett som han pleier. Hva denne skogen gjør med personligheten hans aner jeg ikke, men han er definitivt ikke seg selv i nærheten av den!

Vel hjemme ved containeren er det på tide å prøve alle fire bootsene på en gang. Vi har ventet en stund på det siste parret, men nå er alle fire i boks. Ferdig broddet med gummiinnlegg i, akkurat sånn vi vil ha det! De var superenkle å få på, og jeg brukte knapt to minutter på å sette boots på alle fire beina. Batman var en engel, og hjalp til så godt han kunne med å få dem på, og var ordentlig samarbeidsvillig og god. Jeg leide ham litt rundt på stallen så han fikk kjent litt på følelsen å gå med brodder, og i starten synes Batman at dette var rare greier. Han gikk forsiktig frem med megasteg og lurte fælt på hva dette var for noe. Men når føret er steinhardt og glatt, er det greit med broddede boots for å være på den sikre siden. Har aldri opplevd at Batman har sklidd når vi har ridd på glatta før, men det er likevel deilig å slippe å tenke på underlaget hele tiden en gang i blandt!

Etter å ha gått litt rundt, er Batman blitt vant til følelsen, og han går veldig fint med bootsene. Da går vi tilbake til containeren igjen og jeg legger på et hodelag og legger ut på en liten skrittetur. Linnea tok et par bilder av oss før vi dro ut, så tusen takk til Linnea for det! :)

Red en liten rundte gjennom skogen og over jordet hjem igjen, blir bare korte økter med boots i starten, slik at han kan få venne seg til det. Kommer til å bruke bootsene når føret er som verst gjennom vinteren, er jo ikke nødvendig med brodder med mindre jeg skal ri på brøytede veier der det er glatt. Men det er ihvertfall greit å være utrustet tilfelle vi skulle våkne opp til en uendelig skøytebane en dag!

Legger ved litt bilder fra dagen, så blogges vi!

Hente inn fra beite.

Strigletid!

Et stykk skeptisk bøllefrø.

Skogens konge, det er Batman det! Selvsagt må man se flott ut når man skal inspisere.

Tusle, tusle, tusle.

Stressefaen med giraffhingstenakken pent på plass.

Bootsene er på plass.

.. på både frembein og bakbein!

Slik ser de ut under, blir noen ganske fancy spor etter oss rundt om kring, hihi.

Og så bar det ut på tur!

At bootsene er svarte passer meg egentlig utmerket, for de skriker ikke akkurat etter oppmerksomhet der de sitter. Og Batman har forresten fått seg snøbart.

Så går vi ned bakken for å bevise at vi kan trave med tøflene også ..

Der ja! Litt vrient å holde styr på beina når de har klosser på seg, synes Batman. Men øvelse gjør mester.

En nysgjerrig liten mus som har bosatt seg under containeren for vinteren titter frem. Den var helt utrolig skjønn! Jeg begriper ikke hvordan folk kan hate disse små vesnene så sterkt, de er jo så søte!