Full galopp over snødekte jorder.

Vinteren har endelig kommet til Aschehoug, og da jeg kom i dag tidlig, snødde det som bare det. Søla var borte, og alt var dekket av et mykt, rent, hvitt teppe. Helt herlig! Snø gjør meg lykkelig, det lyser opp, er vakkert å se på og ikke minst helt fantastisk å ri i. Og når hele stallen er omringet av uendelige jorder, er det virkelig vanskelig å holde seg unna. I dag har jeg og Batman galloppert skikkelig i snøen – for aller første gang!

Jeg lot taugrima ligge idag og tok med en av de andre tusen fargesprakende grimene Batman faktisk har, men angret straks da gampen absolutt ikke ville flytte seg av flekken idag. Niks, ikke søren om han skulle bli med ut, nei! Så det sto jeg med en nylongrime som han dreit fullstendig i. Han rikket seg ikke av flekken, for denne grima gir jo ingen form for press, og dette hadde Batman virkelig forstått å utnytte til det fulle.

Jeg sto og prøvde å drive ham fram i nesten til minutter, før Speedy kom tuslende. Han stilte seg ved fôrhekken, la på ørene og sparket etter Batmans store rumpe som visstnok sto i veien. DA flyttet han seg, og ble velvillig med ut. Jeg takket Speedy og ga ham en velfortjent gulrot, for uten hans hjelp ville Batman neppe rikket seg av flekken.

Ettersom vi hadde så god tid, leide jeg ham en liten tur på jordet først. Batman gikk fra å være sta som et esel til en energisk hingst. Han var bare vrang og vanskelig å leie, stressa og kikkete som bare det, kjempegøy. Han dreit fullstendig i meg og trampet rundt som en eller annen tulling. Jeg satte ham på plass og vips – Batman var sitt gamle jeg igjen. Jeg lot ham tusle litt løs mens jeg tok litt bilder, og han fulgte lydig med meg og var helt avslappet. Etter litt tusling rundt i snøen satte vi nesa i retning hjem.

Det bar det opp til containeren, og i og med at det var to timer til Lisa (dagens fotograf) kom, hadde vi nok av tid til strigling og dulling. Tørking, strigling, massering, børsting av man og hale, fletting, totalstell av hover, fjering av øyerusk, mulevask, vask av halerot, rensing av småsår .. Vel, lista er lang. En og en halv time gikk med på dette, og snart var godgutten skinnende ren. Men det var fremdeles en halvtime igjen, så jeg bestemte meg for å bare sale opp og trene ham lett i hallen først. Nå om dagen er min høyt elskede støtdempende saueskinnspadd aktivt brukt, den er helt herlig å ri med og Batman digger den!

Vi tuslet inn i ridehallen, og ettersom det var såpass tidlig på dagen, fikk vi hele hallen for oss selv. Jeg jobbet ham stort sett bare i skritt, og det er tre ting vi har satt oss skikkelig inn i i det siste. Holdt, rygging og “gå sidelengs”.

Han gjør holdt når jeg tenker det fra skritt, og plasserer så og si alltid alle fire beina perfekt. Ryggingen er også blitt super, han går i et godt tempo, stoler på meg og er ikke nølende, og jeg styrer bakbeina hans med sjenklene. Så han går uten problemer både til høyre og venstre baklengs!

Den sidelengste gåingen som jeg så fint velger å kalle det, har garantert ett eller annet fancy navn. (Kontraversade, travèr, et eller annet i den duren. Sidebevegelse kan vi kalle det.) Men så nybegynner som jeg er, kan jeg selvsagt ikke navnet på dette. Jeg rir ganske enkelt Batman litt på innsiden av firkantsporret, med hodet vendt mot veggen og bakparten ut på banen. Jeg rir ham stort sett på sete, men legger til sjenkel for å støtte opp bakparten hans. Han krysser frembeina og går så og si som en krabbe, sidelengs. Jeg må virkelig konsentrere meg for å ri ham slik, for dersom jeg blir passiv, kommer han helt ut av takt og faller ut. Men når vi begge er i full konsentrasjon, går han dritfint og jobber som bare det! Kjenner godt på ham at han synes det er tungt, så jeg holder ikke på lenge av gangen og lar ham skritte godt på lange tøyler med jevne mellomrom. Er skikkelig gøy når vi får til noe vi har lagt mye arbeid i, ihvertfall!

I dag gikk det strålende, og han er blitt mye mer følsom for sideførende sjenkel. Har også prøvd litt uten støtte fra veggen, og han vet hva han skal! Flytter seg akkurat like fint uten vegg som med. I dressuren går det ihvertfall bare fremover, han er blitt mye mer sabil til tøylen og formen begynner virkelig å komme seg. Har trent en god del på egenhånd i det siste, og jeg begynner faktisk å synes dressur er gøy. Merker ihvertfall hvor mye bedre kontakten vår har blitt.

Omsider kommer Lisa, og da bærer det rett ut på jordet. Klokka nærmer seg halv tre og det begynner å bli mørkt ute, og når det er tåkete, hesten er svart og sola begynner å gå ned, sier det seg selv at det er dårlig vær for foto. Men vi prøver likevel, og selvom de ble litt mørke og noen av dem bar et preg av blåskjær, er de forsåvidt brukbare. Men det er værets feil, om vinteren er lyset blått og kaldt og mørkt, sånn er det bare.

Batman var helt herlig idag, veldig følsom, energisk men godt håndterbar og synes det var morsomt å få lange ut skikkelig. Han ga virkelig alt, og vi hadde det supergøy! Jeg trengte knapt fatte gallopp, for gutten visste hva han skulle. Vi fløy lydløst over de snødekte jordene, og fy søren så herlig det var! Batman var helt fantastisk, og galloppen hans er bare rå.

Lisa var superflink som fotograf, og det ble masse bilder. Så da sier vi tusen takk til Lisa for det! Kos dere med bildene, så blogges vi!

Alltid like koelig på bussen!

Trærne er vakre om vinteren.

Det snødde som bare pokker da jeg kom fram, ser du Batman gjennom uværet?

Ut på leietur.

HAHAHHA, jeg bare måtte ha med dette! Sjekk den nakken, herresatan.

Litt kikkete? Neeeida.

Like etter at jeg har brølt “BATMAN! SKJERP DEG!” så hele Ås må ha hørt det. Også det blikket da, herregud. Valpeblikk deluxe!

Etter det var han helt seg selv igjen og han kan like gjerne leie seg selv hjem. Flink gutt!

Vel hjemme er det godt å få i seg litt temperert vann.

Dulletid!

To timer senere, mens man venter på Lisa tar man seg tid til å studere den travle hverdagen til frimerkepaddockhestene på stallen. Meget .. interessant.

Batman og jeg er klare for action!

Hihi, galloppen hans er enorm når han virkelig tar i. Her går det unna!

En litt merkelig del i galloppsteget. :P

Vi flyyyyyr! Elsket dette bildet!

Og Batman vet å strekke på beina.

Gallopp over uendelige jorder, verdens herligste følelse.

Tilbake hos fotografen, poseringstid.

Kooose.

Mer enn to bilder ble det ikke tid til, gitt. Vi stikker, vi!

Haha, her speider vi ut i tåka. Men bildet ble ganske fint, faktisk.

Traver ned litt.

Snakk om å slenge med leppa, eller hva, Batman?

Så setter vi mulen i retning hjemover.

Og så avslutter vi snøphotoshooten med dette søte bildet. Hihi, Lisa skrev i snøen med dressurpisken min, en pisk kan brukes til så mangt!