Snøen dalte ned og tåka lå tett over de uendelige jordene. Sola hadde for lengst gått ned, og hadde det ikke vært for det kritthvite pudderet på bakken som lyste opp, hadde alt vært svart der ute. Jeg kunne knapt se Batmans nakke, men jeg var langt ifra redd da jeg fattet galopp og lot hesten gi alt han hadde. Det at jeg ikke kunne se annet enn et uendelig, gråthvitt landskap rundt meg gjorde ingenting, jeg visste hvor vi var.
Batmans hover dundret i et godt tempo under oss og snøen føyk til alle kanter. Jeg står oppreist i stigbøylene og holder et godt grep i den flagrende friesermanen. Plutselig får jeg øye på tre skikkelser like foran oss. To av dem har gevir. Rådyr.
Jeg setter meg godt ned i salen og ber Batman roe tempoet. Vi stanser. Jeg venter på Batmans reaksjon. Han holder hodet høyt hevet og viser fram hingstenakken. Ørene er spisset og minner om djevelhorn. Han pruster høyt gjennom de utvidede neseborene. Slik står han i noen sekunder og holder nøye øye med de tre uventede gjestene. Helt urørlig.
Jeg lar ham stå slik og studere de tre vakre, langbeinte skikkelsene litt til, før jeg gir sjenkel og ber om skritt. Han går motvillig frem, men passer på å ikke miste rådyrene av syne.
Vi skritter rolig forbi, og de tre nysgjerrige vesnene begynner så vidt å røre på seg de også. De virker ikke redde, langt ifra. Istedet for å flykte, beveger de seg faktisk mot oss.
Snart lunter vi avgårde med tre rådyr på slep. Jeg kan ikke tro mine egne øyne. Det nærmeste befinner seg knapt to meter fra meg, og Batman ser ikke ut til å bry seg stort. Jeg gir ham signal om å sette opp tempoet, og snart traver vi gjennom vinterlandskapet, alle fire. Jeg kan knapt tro mine egne øyne, men rådyrene løper side om side med min kjære hest. Jeg fatter gallopp og da øker tempoet umiddelbart. Vi raser gjennom snøværet. Den lange manen pisker meg i ansiktet, vinden er så sterk at jeg må knipe igjen øynene. Kulda svir i de røde kinnene mine og Batman gir virkelig alt han har. Plutselig skimter jeg en skikkelse på høyre side. En skikkelse som beveger seg i samme tempo som Batman. Jeg skvetter til idet jeg forstår hva skikkelsen er. Rådyrene. Like bak kommer de andre to også. De tre lynraske sprinterne holder følge i et rasende tempo, og Batman løper om kapp med dem. Det forklarer det uvanlig høye tempoet, for Batman pleier ikke galloppere så fort. Ikke engang når han virkelig tar i. Jeg må virkelig konsentrere meg for å holde balansen og tar ett godt grep i den lange manen. Det gir god støtte, og jeg kan gi ham friere tøyler.
Slik flyr vi noen hundre meter, rådyrene holder følge med noen helt ekstreme byks, før Batman begynner å sakke tempoet. Han er skikkelig anpusten og pruster tungt. Jeg bryter galloppen og vi traver litt før jeg lar ham skritte litt på lange tøyler. Rådyrene er knappe fem meter unna og hopper, bykser og leker sammen. Jeg gjør holdt og tar fram mobilen, i håp om å få et bilde av det fantastiske synet. Det går ikke, selv ikke med nattmodus. Alt blir bare helt, helt svart. Den eneste grunnen til at jeg selv ser det hele så tydelig, er takket være nattsynet mitt.
Så begynner rådyrene å trekke seg tiilbake, og snart forsvinner tre lekne skikkelser i den tette tåka.
Jeg ringer Camilla i sjokk om hva jeg nettopp har opplevd mens jeg skritter den slitne veddeløpshesten min hjem på lange tøyler. Hundre tanker raser rundt i hodet mitt. Har dette virkelig skjedd? Drømmer jeg? Kommer noen i det hele tatt til å tro meg når jeg forteller dette? Det å fly over et jorde dekket av tykk tåke i full galopp uten å se en meter for seg og bare stole på hesten under deg, er en helt fantastisk opplevelse i seg selv, men det å gjøre det med tre rådyr ved din side, det er noe jeg aldri, aldri kommer til å glemme.
Det var den beste måten jeg klarte å beskrive mitt livs mest utrolige opplevelse på hesteryggen.
Blogges!
En illustrasjon jeg laget i Photoshop for å erstatte bildemangelen i denne bloggen. Har tegnet alt selv fra bunnen av. Det var slik det hele så ut fra min synsvinkel.
30 comments
Wow… Jeg har ikke ord, for en opplevelse det må ha vært!! Komme såpass nær så fantastiske vesener. Æh! Herregud, Matilde!!! Løpe om kapp med RÅDYR, liksom… Sinnsykt bra redigert og tegnet også, forresten!
Det er jo egentlig.. Helt sykt kult :D Så tøft og fint og utrolig! Hadde gitt mye for å oppleve noe sånt :)
Å, så gøy! Dette var en utrolig bra blogg Matilde, man bare levde seg skikkelig inn i det, jeg følte jeg stod og så på alt som skjedde. Veldig fin tegning også :)
Syykt, jeg fikk frysninger når jeg leste dette!
Å så utrolig fantastisk forunderlig og vakkert det må ha vært Matilde ! Bare så synd at de eneste bildene du fikk fra denne utrolige opplevelsen er de bildene du har inne i ditt eget hode ;-)
Og tegningen var kjempefin den også.
Så utrolig kult ! Var du ikke litt redd for at Batman skulle bli redd, å løpe hjemover eller no ?
Veldig fint tegnet bilde også.
SVAR: Nei, egentlig ikke. Den raskeste veien hjem var rett over jordet, og vi var på jordet som grenset til utegangen, så det vi var ikke så langt hjemmefra. Og om han skulle få panikk og prøve å snu, ville jeg lett klart å stoppe ham. Dessuten har jeg sett disse tre rådyrene på beitet inne hos hestene i hele sommer, og de er ikke redde for hverandre. :) Camilla sa dessuten at man til og med kan klappe dem fra hesteryggen på vinterstid! Men det var virkelig litt av en opplevelse likevel.
Så utrolig rått :D Måten du skriver det på gjør så det blir enda mer fantastisk! Å føle at man stoler 110% på hesten sin, er en fantastisk følelse! Jeg har et veldig sterkt forhold til hesten min, og vet hvordan det er :D<3
Foresten så var det et fantastisk bilde du har lagd :D
Kjempefint bilde! :D
Wow, så kult :) Fint tegnet bilde!
Wow! Må vært en utrolig opplevelse! Litt sykt å tenke på egentlig :D *Misunner*
:O så fin tegning utrolig opplevelse nesten som et eventyr
Det høres helt utrolig fantastisk ut!
Herregud, det er utrolig! Nesten så jeg nesten ikke tror på deg vettu! Det må ha vært en fantastisk følelse :D
Dødsstilig! Bra tegning også:)
Jeg er så sykt missunnelig på deg, Matilde. Det må ha vært helt fantastisk! Du kommer sikkert aldri til å glemme det.
OMG. Jeg vil også løpe om kapp med rådyr. Heelt sykt.
Og btw, det bildet du hadde tegna var DRITBRA. Kjempebra blogginnlegg! : D
/Stine G
wow! sykt! helt ufattelig! så hele opplevelsen for meg når jeg leste! :D må har vært helt fantastisk!
Wow! Så stilig! Utrolig bra tegning også :)
Å, så kult!!!! :)
Woow! Helt sykt. Det må ha vært en litt skummel, men fantastisk opplevelse.:)
Det må ha vært en utrolig opplevelse. Super tekst. Du er utrolig flink til og tegne.
oi, wow sier jeg bare!
Hørtes utrolig spennende og utrolig ut!! :') Minnet meg og at jeg og mamma så et rådyr i et blomsterbed, nærme veien, litt morrsomt. det stod liksom mitt i de fine blomstene og spiste dem! xD
Du er jo bare helt utrolig heldig! :3
Kjempe fint tegnet! Jeg levde meg skikkelig inn i "scenen2, det må ha vært en helt utrolig ubeskrivelig følelse!
Så utrolig! Må ha vært en utrolig herlig opplevelse. Hvor ofte er det det skjer, liksom? Det er sånt man bare ser i drømmene sine. Eller ikke det engang. Jeg kan bare ikke forestille meg det! Utrolig gøy, ihvertfall :-D
så gøyy :-D hørtes ut som en fantastisk opplevelse..
Så UTROLIG! Høres fantastisk ut :- D
Du så nok riktig, det utrolige kan skje! Fikk litt frysninger på ryggen jeg da, du beskriver ting utrolig godt!
Oij, heldige du og for du kule reinsdyr ! Ble fasinert av historien din Matilde, du er meget flink til å skrive !!
Tenk å oppleve noe sånt. Fantastisk.