Wet Winter Wonderland.

I natt hadde det snødd litt, men det har duskregnet i hele dag, så mesteparten er dessverre borte igjen nå. Jeg vil ha kald vinter og puddersnøø! Jaja, det er bare å smøre seg med tålmodighet. Da jeg var oppe i stallen idag lå det fem cm snø overalt, og selvom det var surt og vått, var det superkoselig. Batman kom helt opp til gjerdet til meg i dag, så jeg slapp traske ut i gjørma i det hele tatt. Herlig! Og for å feire årets første snø, bar det ut på jordet for frisk hestelek! Tåka lå tett over de uendelige jordene, og man kunne knapt se ti meter for seg, men det stoppet ikke oss! Det var faktisk helt hvitt der ute, ganske fascinerende igrunn.

Jeg hadde Batman i taugrime og kamera var selvsagt godt gjemt under varmedressen. Jeg merket fort at jeg hadde veldig god kontakt med ham idag, han var helt herlig å håndtere fra bakken, og var så følsom! Forrige gang jeg leide ham på jordet gikk han jo bananas og stresset verre, løp meg ned og var helt jævlig. Han ville ikke være der ute alene, herregud. Men idag var det andre boller! Han var helt avslappet og var utrolig kontaktsøkende. Så jeg bestemte meg for å herje litt med ham i snøen.

Jeg la knute på leietauet slik at det hang rundt halsen hans og gikk noen runder med ham løs. Han fulgte etter meg og bråstoppet straks jeg stoppet. Han var superkonsentrert og fulgte meg rundt overalt! Så begynte jeg å jogge litt, og Batman slo straks over i trav. Like kontrollert som i skritt travet han ved skulderen min. Jeg stoppet, han stoppet. Rundt i ring, sikksakk og frem og tilbake. Så tok jeg skikkelig i og spurtet bortover, og jammen kastet ikke Batman seg fram og gallopperte ved siden av meg. Helt løs! Jeg bråsnudde, han tok et gledesbukk og fulgte etter. Jeg gira ham skikkelig opp og han bukka og lekte og hadde det supergøy. Han småsteila til og med litt, men jeg oppfordret jo til det, og han holdt seg på trygg avstand. Vi lekte, rett og slett. Så spurtet jeg oppover jordet igjen, og han kom etter i full fart. Så bråstoppet jeg, og han gjorde et perfekt holdt ved skuldra mi. Aldri før har jeg opplevd en slik kontakt med en hest før, jeg lekte med ham på akkurat samme måte som jeg leker med hunden min, Dora! Klappet meg på lårne med bøy i knærne og lagde oppmuntrende lyder, hvis du skjønner.

Etter å ha brast litt rundt, skulle Batman til og med rulle seg i snøen. Han har aldri rullet seg utenfor utegangen før, så jeg var helt sjokkert. Han var helt avslappet og var så trygg at han turte å rulle seg! Min svarte pelsbamse kom med brummelyder og syntes det var kjempedeilig, og da hesten var på beina igjen tok jeg fram kameraet og lot Batman gå og snuse i snøen. Jeg tok en del bilder av min svarte skjønnhet i det kritthvite tåkelandskapet, og ble superfornøyd med resultatet. Selvom jeg gleder meg som en unge til snøen legger seg og kan ta bilder av Batman i dyp puddersnø med blå himmel og sol, var det ganske morsomt å ta bilder av en kullsvart hest i disse blendahvite omgivelsene.

Jeg la meg ned i snøen ved siden av ham og bare nøt følelsen av at Batman kunne gå løs og nykke i gressrestene han gravde frem mens jeg lå på bakken og tok bilder. Følelsen av å kunne stole så mye på hesten sin var bare helt fantastisk. Ikke engang i ridehuset har vi hatt så god kontakt når vi har jobbet fra bakken! Så neste gang tar jeg med longeline og da skal vi ha det kjempegøy!

Da vi skrittet tilbake fra jordet, var vi begge søkk våte. Men Batmans pels var tørr og varm innerst, og jeg kunne bare tråkke meg ut av varmedressen, så var jeg både tørr og varm.

Etter litt kos ved containeren, gikk vi inn i storestallen. Der møtte vi Marita og Tinna, som vi skulle ri tur med. Striglet i storestallen sammen med Marita, før vi gikk ned til containeren igjen. Jeg salte på, fant Marita og Tinna på stallplassen, og så bar det ut på tur!

Til tross barfot hest på vinterføre gikk Batman bra. Det var fem centimeter snø uten islag under, ganske mildt, men Batman kladdet ikke. Snøen hadde ingen steder å feste seg i hans skofrie hover, så det var deilig å slippe å bekymre seg for stylter!

Vi bestemte oss for å ri gallopprunden, en herlig tur med veldig variert terreng. Alt fra tørre gressjorder til klatring i skogen, passering av tømmerstokker, sandspor velegnet for en gallopp, stier og mye mer. Herlig! Vi skrittet helt til det første jordet, der vi travet over. Batman kviknet overraskende nok til da vi kom ut på jordet, og da tok vi likegjerne siste biten i kort gallopp, og tro det eller ei, han fattet perfekt! Så bar det inn i skogen, og opp til et gressjorde. Vi travet over der også, men dette jordet var noe større. Men vi kom ikke mange meterne før Batman trengte bæsjepause, men vi skulle nok ikke få noen problemer med å ta igjen isisen Tinna, så Marita bare fortsatte. Da Batman hadde gjort sitt, travet jeg fram for å ta igjen ekvipasjen som lå et stykke foran meg. Jeg fattet igjen gallopp, og Batman oppfattet sjenkelen min perfekt og fattet en herlig gallopp akkurat i det jeg ga ham signalet. Han begynner virkelig å få det inn!

Vi løp opp igjen til Tinna og Marita, og snart bar det innover i skogen. Vi bestemte oss for å ri innom Horze for å hilse på Wenche, og da vi endelig var framme fikk hestene godteri og masse kos, før vi begynte på hjemveien. Vi gallopperte på sandsporene og Batman gikk kjempefort, herlig! Ettersom hestene ikke engang var svette bestemte vi oss for å ta ekstrasporet en gang også. Vi skrittet ned bakken, snudde og løp opp igjen. Men denne gangen med Batman i tet.

Batman kan gå foran, men jeg har aldri før fått ham i gallopp når det er vi som ligger i tet. Men denne gangen tok han galloppen på strak arm og vi fløy opp bakken i full gallopp! Det var helt herlig å ligge foran, og slippe å tenke på steinsprut og avstand til hesten foran! Jeg var helt sinnsykt stolt av ham. Han har virkelig blitt sinnsykt mye bedre når det kommer til selvstendighet etter at jeg fikk ham, herregud.

Så travet vi ned, og skrittet hjemover. Det hadde vært en herlig dag, til tross surt vær og våt snø. Å ri i varmedress er herlig, men ingenting kan måle seg med en selvsikker unghest som endelig tør å galloppere foran!

Blogges!

Allèen – med snø på!

Greiner.

Står på andre siden av gjerdet, han kom helt opp dit! :D Og med frokosten i håret, selvsagt.

Stoppe og hilse på damene, vett.

Batman gikk og snuste skikkelig i bakken, “hva er det her forno?”

Battemannen med Aschehoug i bakgrunnen. Tåke, yes?

Ute og vandrer.

Matvraket klarte selvsagt å grave fram noen halmstubber(!) å gomle på.

Dagens blinkskudd!

Ja, bare sånn for å understreke regnet.

Frieserrumpe i wet winter wonderland.

Han er så fin atte.

Våt pels!

Våt pels og våt man.