Søndagstur og søskenkjærlighet.

I dag er det søndag, og som de fleste andre søndager tilbringes også denne på hesteryggen. Søsteren min Maria og jeg la ut på tur i tolvtiden, og til tross mørke skyer og småguffen temperatur var været i for seg ganske fint. Vi hadde på forhånd planlagt å ri rundt Pollevannet, en ganske lang tur i skogen. Vi hentet inn hestene og begynte å børste, og snart var vi klare til å forlate stallen og sette alt som er av muler og neser i retning Pollevannet.

Jeg prøver å variere så mye som mulig når det kommer til hodelag, nesereimer og bitt på Batman, og ettersom min fem årige varmblods er ganske kald i hodet, rir jeg han også litt bittløst. Munnen hans skal jo få hvile iblandt, så jeg rir ham bittløst så ofte som mulig. Når jeg rir på tur bruker jeg jo heller nesten aldri tøylene, så idag kom hacken på, og med en stor, myk pus på mulen bar det ut på tur.

Batman var myk og fin og med god fremdrift idag, og var skikkelig flink til å gå foran. Men Lotto hang litt etter. Den daffe lille ponnien av en tinker hang konstant femti meter bak, enda jeg stoppet og ventet på dem hvert femte minutt. Men ettersom vi kom oss bort fra asfaltveien og innover i skogen fikk han opp tempoet, og da steg også humøret til Maria. Når man rir med sin to år yngre lillesøster blir det alltid litt sutring og krangling, det er ikke til å unngå. Men vi var venner stort sett hele turen, da.

Vi red gjennom skogen, og selvom det var litt leirete etter alt regnet, ble det en fin tur. Vi stoppet tok litt bilder, og holdt oss stort sett i skritt. Når vi kom ut av skogen og ut på en bredere grusvei økte tempoet litt, for underlaget der er helt fantastisk. Det ble noen gallopper oppover, men når ingen av hestene er veldig keen på å gå foran, er det ikke alltid like lett å få dem til å galloppere. Men det gikk til slutt, og med Lotto og Maria i tet bar det oppover i et nokså høyt tempo.

På toppen ble det fotopause, og hestene fikk gresse litt. Jeg tok noen portretter av Maria og Lotto, og hun gjorde det samme for meg. Så bar det videre ut av skogen og snart var vi nede på veien igjen. Noen hundre meter asfalt, passering av bråkete bensinstasjoner med skumle bilvaskerier, limegrønne busser og parfymestinkende fjortisser, før det bar over gangbroa. Ingen av de andre skumle tingene vi har møtt på hittil har skremt våre to unghester. Og så var det gangbrua som sto for tur! Ja, vi tar faktisk hestene over en grønn, skranglete gangbru som henger tjue meter oppe i lufta over en meget trafikkert vei. Kom ikke her og si at hesten min ikke er kald i hue, for han lunter avslappet over denne brua på lange tøyler! Til tross alt bråket på veien under, det faktum at den faktisk rister når hestene går over og for å ikke snakke om smellene man konstant hører når hovene treffer bakken. Hurra for verdens cooooleste hester.

En god del asfaltsliting senere er vi hjemme igjen, og vi er begge enige om at dette har vært en fin tur. Maria mistet ingen boots og Batman fungerte utmerket på hack, og det er i hovedsak det viktigste.

Kos dere med bildene, så blogges vi!

(PS: Det er fremdeles fullstendig tillatt å kommentere forrige blogginnlegg. Jeg gjentar, det er fremdeles fullstendig tillatt å kommentere forrige blogginnlegg. Tar du hintet? Fint, takk.)

Farger!

Hihi, søte Batman.

Har forresten fått et spørsmål fra en leser som lurte på om jeg kunne poste noen bilder av Batman med hack. Så, here we go! Han er så søt atte.

Pusifisert hest. Aww!

Sjarmøren selv.

Ut på tur, aldri sur! Gid, for en vakker utsikt jeg har.

Ut på tur, eh .. Matilde er sur. Men bildet var jo fint, da.

Haha, jeg følte meg som en unge på første skoledag – men jeg red faktisk med sekk.

Stemingsbilde.

Meg og Batman.

Maria og Lotto.

Batman, smil da!

Derja! Litt deilig kløing hjelper alltid på humøret.