Med superhelt på slep.

Jepp, idag har jeg og Batman vært på to timers leietur. Leietur, du vet. Du går på bakken ved siden av hesten og peser verre opp hver minste lille bakke og irriterer deg grenseløst over at du ikke gadd å ta med hjelm, for aldri før har det vært mer fristende å bare slenge seg på hesteryggen og slappe av. Beina verker, skoene er gjennomvåte og det er nesten en mil å gå hjem. Så slår det deg plutselig at dette er noe du utsetter hesten din for hver eneste dag.

Jeg hentet inn vidunderdyret, og satte igang med pussingen. Stakkaren har klart å få et lite sår på brystet, og sår må renses. Jeg skylte vekk skitt, renset det og smørte på Propoliskrem, men det var ikke store greiene, så det er nok bedre i morgen. Så ble det stell av man og hale, og Batmans hale er da superlang og kjempetett, veeeldig fyldig og fin, og det tar da også utrolig mye tid å gre gjennom den. Showsheen er min beste venn, og en halvtime senere var halen flokefri og kjempefin. Så tørket jeg over partiet rundt øynene og neseborene med våtservietter og dro over under halen. Der er det lett for at skitt samler seg opp, veldig viktig å holde dette området rent!

Gikk med nesten to timer på stell av godgutten idag, er koselig å bare ta seg kjempegod tid og gjøre hesten plettfri! Flettet manen hans og gredde gjennom luggen, før jeg avsluttet med grundig hovstell. Børstet, spylte over og sprayet hovene hans før hodelaget ble lagt på.

Så bar det ut på tur! Med friesergutten på slep dro da altså jeg ut i skogen med fullpakket sekk og godt humør, helt uvitende om at det var et skrekkelig gjørmehull av en skog vi var på vei inn i, og det at tåka lå som tett som bare det hjalp ikke akkurat.

Men ut på tur, det skulle vi, så da var det bare å komme seg avgårde. Det første stykket var på asfalt, og langs bilveien møtte vi på mye rart. Bjeffende hunder, søppelbiler, byggeplasser og rulleskiløpere er null stress for min herlige femåring, men da en flokk unger kom løpende rett mot oss, var jeg virkelig i tvil om hvordan Batman ville reagere. “Ååååh, såååå søøøt heeeest! Kan vi klappe den?” Syv smilende barneansikter lyste mot meg, og Batman hadde ikke blitt det minste skremt av de subbende støvlene og ristende jakkene som plutselig hadde dukket opp foran oss, så til barnas store glede lot jeg Batman få en gressepause, og få sekunder senere var gampen totalt omringet av noen hesteglade småjenter.

“Hva heter den?”, “Hvor gammel er den?”, “Er det gutt eller jente?” “Åååh, så stor!” “Kan den få eplet mitt?” “Er den din?” Jeg ble stående og besvare spørsmål som besatt, og Batman så ut til å like all oppmmerksomheten. Det er ikke hver dag fjorten små barnehender gir deg massasje når du er ute på tur! Han sto helt stille og var veeeldig forsiktig når han fikk eplet. Flink gutt!

Etter en stund med klapp og kos, måtte jeg og Batman videre, og til barnas store skuffelse labbet vi snart videre i retning skogen.

Vi trasket gjennom gjørmehull og langs sølete stier, over stokk og stein, og omsider var vi ute på tørr grunn. Etter å ha trasket over noen jorder, tatt et par fotostopp og en matpause, var det på tide å begynne på hjemveien. De siste kilometerne var grus og asfaltveier, og det passet både meg og føttene mine utmerket. Jeg innrømmer ærlig at jeg var kjempesliten da vi omsider var hjemme, men Batman hadde oppført seg fantastisk på hele turen. Dette er hans første ordentlige leietur alene med meg, og han gikk avslappet med senktet hode og fulgte lydig etter meg på hele turen. Når vi tok pauser la jeg tauet over ryggen hans og lot ham tusle rundt og gresse, og han oppførte seg supert!

Er kjempestolt av ham, og slike turer skal det absolutt bli fler av. Batman koste seg skikkelig og slappet helt av, og jeg hadde nok godt av å få gått litt jeg også. Var ihvertfall utrolig koselig!

Tok en del bilder også, så får du se gjennom dem og ikke glemme å slenge igjen et ord eller to, så blogges vi!


Søtnosen etter en skikkelig ekstrem oppussing.


Awww.


Så er vi klare for tur! Og hesten er like fotogen som alltid.


Haha, nysgjerrig friesergutt i vidvinkel.


Matilde, jeg nekter å gå før du har tatt bilde!


Han er så kjekk atte.


Og han har absolutt en vakker profil. Sjekk all tåka, forresten. Skikkelig spooky.


Bildet sier så og si alt. Men det er søtt, da!


Ute og trasker.


Fotbilder er obligatoriske.


Fotopause på et digert jorde.


Batman speider utover.


Her hadde vi matpause. Batman står og knasker gulrøtter, derfor det konsentrerte blikket.


Vel hjemme er middagen servert. Bortskjemt liten hest? Jaa! <3

25 thoughts on “Med superhelt på slep.

  1. herlige bilder som alltid selvom været ikke så like herlig ut ! :p hahha ! :D digger dere to altså !

  2. Åå, aww, tnå, og så videre! Så utrolig koselig! <3 Høres veldig digg ut : )) Og veldig fine bilder, btw : )) De småbarna ble nok over seg av lykke over å treffe på en så stor og fin hest! Som tatt ut av en film, jo : DD

  3. naaaw, herlige bilder! Sår er noe herk, fôrhesten min hadde yppa på seg en eller annen hest, og hadde fått to sår, men hun er bra igjen snart heldigvis :) Søte småjenter daaa <3 hihi leieturer er koselig en gang iblant, skjønner godt hva du mener med å bare slenge på seg en hjelm, og hoppe opp på ryggen og traske hjemover ^^ Etter en lang gå tur er det skikkelig fristende! jaja, koselig blogg, og mange flotte bilder! <3

  4. Du er så utrooolig flink til å skrive ! Seriøst ! Du skriver så utrolig bra at det er en sann fryd å lese hver eneste blogg fra din hånd !!!!

    Og flotte bilder tar du også.Spesielt herlig det med Batman og alle de søte småjentene da ;-)

    Leietur du ! Den hesten har jammen et spennende og godt liv så mye morsomt du finner på med han.

    Dere er et veeldig bra team altså !!

  5. Jeg er så glad for at Batman havnet hos deg, Matilde. Jeg tror jeg aldri har sett en person behandle hesten sin så bra! Som regel finner jeg bare folk som rir hesten sin bare for å ri og få en bra "status" som skikkelig "pro" rytter, og driter i om hesten ødelegger beina sine. Men du gjør ikke noe annet enn å gi hesten din et herlig liv, og det varmer virkelig hjertet mitt. Jeg tror virkelig du er en stor inspirasjon til mange heste-eiere, og forhåpentligvis er det noen som skifter mening angående hestehold. For du setter alltid hesten din først, og ikke bare hva DU vil.

    Jeg ridde en gang en x-galopphest, som sprang ut med meg (tenk deg, jeg lekte ufrivillig jockey på en GAL veddeløpshest, og jeg landet i asfalten som resulterte i kraftig forslått kropp og hjernerystelse. Det viste seg at hesten hadde en alvorlig beinskade, og at de forrige eieren hadde BETALT DYRLEGEN for å si at hesten var fin. De som eide hesten da jeg ridde den visste ikke om beinskaden. Men de fortsatte å ri den med beinskaden, og jeg så hvor vondt den hadde det. (Han fikk vel et utslag da han sprang ut med meg, han sprang ut på asfalt)
    Heldigvis har de fått vett i seg og avlivd den stakkars hesten. Den hadde grad 4 i bøyeprøve og det viste seg at en bit av kneskåla lå langt nede i leggen..

    Ta godt vare på Batman, og vær så snill skriv masse om hvordan han har det! Det er alltid så koselig å lese. <3

    /Stine G

  6. Så koselig ^^, Deilig å bare ta en leietur i blant!

    Og så fint at han er så snill, selv mot små barn! Det er frieseren sin det :D
    Stå på, du skriver så sinnsykt bra, og behandler Batman like bra!

  7. Dere to, er så utrolig søte! :D
    Du hadde flaks at du fant en fotogen hest, med perfekt personlighet ! (:

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *