Ved en ren tilfeldighet kjørte vi forbi Prinsdal på vei hjem fra kaninhoppingen idag, og fra baksetet hørtes et småstressa “PAPPA, sving opp til Prinsdal!”. Og slik ble det. Det er to månder siden sist jeg så min kjære gule, og nå var det jammen på tide. Forrige gang jeg så henne var på Aschehoug, når hun og Marianne var på besøk. Med Batman i den ene hånda og lille gul i den andre sto jeg midt i alt stresset på stallplassen med sikkert ti tusen tanker surrende omkring i hodet. Batman har faktisk hilst på Belinda.
Men idag var det bare Belinda og meg, helt alene i den vakre skogen på beitet. Akkurat som i gamle dager. Det føltes godt å kunne være sammen med henne uten hundre andre mennesker rundt deg, og de eneste som hørte hva jeg hvisket inn i høret hennes, var trærne rundt oss.
Jeg nærmest løp over stallplassen, gjennom skogen og opp til beitet. Jeg klatret under gjerdet og hoppet ned fra det lille berget. Inne i skogen kunne jeg såvidt skimte en gul hest. “BEEEELINDAAA!”
Jeg spurtet over myra og bort til skogen, og Belinda vrinsket høyt da jeg kom løpende. Da strømmet tårene på. Jeg tror jeg sto i en halvtime og bare holdt rundt den lille, pelsete gule. Det var bare helt fantastisk å se henne igjen. Fikk tatt farvel med henne i fred før fôryttern kom og skulle ri, og takk gud for det. Vet virkelig ikke hva jeg hadde gjort dersom hu kom gående med leietau i hånda for å hente inn Belinda mens jeg satt der og lot tårer renne nedover den myke vinterpelsen.
Ble på Prinsdal i ca to timer, og surra rundt med de samme, gamle folkene. Kjempekoselig å se igjen dem også! Dessuten fikk jeg hentet saueskinnspadden min som jeg kjøpte for å bruke på Belinda, men som har ligget innelåst i skapet på Prinsdal i evigheter, og siden jeg ikke har nøkkel lenger har det vært veldig vanskelig å få tak i den. Men endelig, etter å ha fått tak i en fôrrytter (måtte ringe hu fem ganger og sende åtte meldinger, men svarte hu? Niks. Så jeg ble bare sittende å vente til hu kom) og da fikk jeg tatt ut padden min av skapet. Den var i god stand, men trengte en vask. Er visst noen som har brukt den på Belinda uten å spørre meg og moret seg med gallopp i søla, jo tusen takk for det.
Men padden er endelig tilbake hos meg, og jeg gleder meg til å prøve dem på Batman! Får håpe den passer, er jo litt forskjell på en frieser og en liten fjording.
Så har jeg bestemt meg for å ta med Batman til Prinsdal en helgedag i løpet av de neste ukene, for å ri en lang tur med den herlige gjengen fra Prinsdal. Blir merkelig å ri Batman på de stiene jeg og Belinda pleide å tusle rundt på, men jeg gleder meg.
Menmen. Her kommer noen bilder fra da jeg var på beitet til Belinda, sleng gjerne igjen en kommentar, så blogges vi!
Første gang jeg ser Belinda på to månder.
Rett før hun vrinsket, herreguuud :’|
Kose, kose, kose, kose. Selvutløser lenge leve.
One last kiss goodbye. Huff, har savnet den mulen, gitt.
Hun er bare nydelig.
Belinda og bjørkene.
Vinterpelsen er allerede på plass!
Manen hadde vokst litt siden sist.
Hade gullet, vi sees snart igjen! ?
29 comments
var dritfine bilder!
og belinda var kjempefin. hun så så lodden ut i vinterpels. søøt. <3
men ja, kjempefine bilder!
Tnåå Belinda er nydelig!:)
Naww! Nydelige Belinda! <3 :)
Hun ER nydelig. :') Flott med en liten Belinda blogg til! Huff, skjønner at du savner henne.. :/
Ntaw, dere er søte begge to!
aww sp koselig (: Belinda var nok kjempeglad for å se deg igjen!
Æhhh!!! Nå fikk jeg tårer i øynene! Nyyyydelige bilder, Belinda er så vakker. <33 Åh! :''D
Aww, hun er så nydelig <3 Kjempefine bilder!
:') Trist, men søtt <3 Fine bilder og nydelig man Belinda har :D
Aww! :'] Så koselig!
Aaww! Belinda er så søt! Og kjempefint skrevet. :'] ^^<3
Belinda er så søt :3
Du skriver ;
Blir merkelig å ri Batman på de stiene jeg og Belinda pleide å tusle rundt på, men jeg gleder meg.
Du kan tro jweg syntes det var moro da jeg tok deg og Maria med til mitt barndomshjem – huset der jeg selv vokste opp på Nedenes.Det var sommeren 2001 det. Du finner bilde av det på hjemmesiden min under Tanker og skriverier ;
Tanker omkring barndom og oppvekst. – der skriver jeg bla ;
Noe av det vakreste og mest vemodige er når jeg er med mine døtre på sørlandet og vi tråkker nøyaktig de samme fotspor, de samme stier og steder jeg selv tråkket mine barnesko i.
Søndagsklem fra mammaen din.
nyydeli blogg matilde !
helt fantastisk !:D <3
rørende matilde :') sitter her med klump i halsen fra før av, av private grunner. Men det skulle bare til å lese denne fantastiske bloggen, med fin pianomusikk på øret, før tårene kom. Du og Belinda er nydelige. Den kontakten dere har, er helt ubeskrivelig. Skulle ønske jeg hadde halparten av den samme kontakten med fôrhesten min. Nå brukte dere 2 og et halvt år på å få den, så det er vel kanskje håp for meg også… Gleder meg til å se blogg fra Batman på Prinsdal :)
Utrolig bra at du fikk tatt deg en tur ditt. Blir faktisk nesten på gråten av og lese det. Kjempe nydelig skrevet. Og du får fortsatt ha en perfekt helg :D
unnskyld for at jeg ikke svarte men mobilen min funker ikke helt. så først det ubesvarte anropet etter at du hadde fått det du skulle i skapet.
<3
Så koselig<3
Åhguuud, så trist. Eller. Utrolig koselig, egentlig. Men du ga meg tårer i øynene. Huhu. Alle høstfargene var så fine. Vet litt hvordan det er (Eller.. Egentlig ikke, vi har helt individuelle følelser, men uansett), 'barndomsvennen(e)' mine, Evita og Maja, verdens beste to shetlandsponnier. Jeg var hos dem hver eneste dag i fire år, tilbrakte titusenvis av netter hos dem, red massemasse; ja, de beste 8-12 årene jeg kunne ha hatt. De var naboen min sine, (aka Gudmoren min og datteren hennes som er fem år eldre enn meg) men så flyttet jeg 20 med buss unna. Det var .. Tja, jeg kan ikke beskrive det egentlig. Men jeg kunne fortsatt besøke dem.
Men så, sommeren et halvt år etter at jeg hadde flyttet, hadde jeg ikke vært der på en månede. Jeg kommer på besøk, men ingen shettiser står vrinskende og venter. Jeg spør forvirret jenta som bodde ved siden av, og svaret er "De er solgt. De har vært det i to uker".
… Ja. Det er bare.. skikkelig jævelig.
Men unnskyld, dette ble et alt for langt innlegg fult av egoisme. Dette blogginnlegget er om deg og Belinda, ikke meg og mine greier. Huff, unnskyld. Revet med. Jaja, *kleem* :3
For en utrolig nydelig hest!
Det var veldig hyggelig å se deg igjen, Matilde. Håper ikke det blir like lenge til neste gang!:)
Aww, nydelig gjensyn med lille gul <3
Jeg sitter med hjerte dunkende langt oppe i halsen, og det kjennes ut som om øynene snart popper ut. Hm, det hadde sett rart ut hvis jeg plutselig begynte å gråte nå.
Jeg kan nesten ikke fatte hvordan det må ha føltes å møte henne etter to måneder. Minner meg om ponnien jeg savner så syykt, hun heter Lilja. Har ikke sett henne på årevis.
Ok, nå gråter jeg. Faen.
/Stine G
som alle andre som har lest denne bloggen, så gråter jeg nå, Matilde :') Du er utrolig flink til å skrive, som får meg til å leve meg helt inn i det på en måte… Er sikker på at hun har savnet deg like mye som du har savnet henne :')<3
Fine bilder, og Belinda var så pen med vinterpels ! :D
Matilde, du Matilde, nå har jeg fattet en meget god beslutning som ikke rammer min økonomi like hardt som Nikon D90 ville gjort. Nikon D3000 skal jeg ha, bæ! Passer forresten Sigma 18-125mm til den tror du? :D
Ååå, jeg begynner nesten å gråte når jeg leste dette. Belinda er så skjønn og dere er så fine sammen !
nå fikk du meg til å gråte igjen! herregud, håper på flere innlegg om deg og belinda snart! :D <3