Blæh.

Denne dagen har vært lettere forferdelig. Det første jeg gjorde da jeg brutalt ble vekket av den skimrende lyden av en viss Sony Ericsson, var å falle sammen på gulvet med kraftige brekninger. Jeg var veldig kvalm, og hadde det ikke vært for at jeg sluttet å spy for to år siden, hadde jeg kastet opp der og da. Jeg skal prøve å begrense klagingen, men jeg vil få det ut, på en annen måte enn å kaste det opp.

GREIT. Jeg brekker meg og tror jeg skal dø, mens jeg vingler inn på badet. Og oppdagger at jeg har EKSTREMT mye kviser idag. Blir det verre, liksom. Kviser ser ikke bare helt jævlig ut, det er direkte smertefullt også. Det gjør VONDT. Jeg kan ikke ta meg selv i ansiktet, for det er helt rødt og sårt av de jævla kvisene.

Jeg virrer lettere stresset ned til bussen og kaster meg ned på nærmeste sete. Nei, jeg skal skrive om hvor jævlig denne dagen har vært. Ikke dagen min i detalj. Greit. På skolen kommer kvalmen tilbake. Jeg sitter og BREKKER MEG i timene. Det er helt forferdelig. Jeg kjemper mot min egen kropp for å ikke spy der og da. Og det er veldig lite gøy. Økt spyttproduksjon, kaldsvetting, kvalme, brekninger og svimmelhet.

Akkurat sånn jeg blir før jeg blir ordentlig spysjuk og ligger og kaster opp i flere timer. Det kan ikke fortsette sånn, jeg må faen meg hjem.

Jeg drar hjem i storefri, mot min vilje. På bussen får jeg brekninger igjen, og jeg får tårer i øynene der jeg står og desperat prøver å holde balansen i svingene. Folk ser rart på meg, og en dame kommer bort og spør om alt er i orden. Jeg er visstnok kritthvit i ansiktet og lager merkelige lyder.

Brekningene vil ikke stoppe, og endelig kan jeg kommer meg ut av den overfylte bussen. Jeg fryser, sola skinner og folk går rundt i tskjorte. Jeg har på meg jakke, skjerf og har hendene i lomma. Jeg er iskald!

Jeg kommer meg omsider hjem, og jeg løper opp og legger meg på badet. Der ligger jeg og vrir meg i omtrent en time før jeg går og legger meg under den varme dyna. Jeg kaldsvetter og fryser og det er faen ikke moro.

Jeg våkner fem timer senere, og føler meg bedre. Som regel hjelper det å sove vekk kvalme, istedet for å spy. Jeg sverger til soving!

Jeg får i meg mat og irriterer meg grenseløst over det faktum at jeg ikke får sett hesten min idag. Så her sitter jeg da, sliten og meg sviende kviser i ansiktet mens jeg henger halvveis ut vinduet i håp om et par bra bilder av lysene i nabohuset. Jeg failer.

Jeg håper virkelig din dag har vært bedre enn min idag. NEI FAEN NÅ BLIR JEG KVALM IGJEN!!!!!

Skyt meg.

Rudolf lever.

Byen er et stygt sted.

Lys er så pent at til og med jeg klarer å ta bilder av det.

Wohooo.