Batman til tannlegen.

Jessda! Nimo Bo Batman: Hesten som får manikyr og går til tannlegen. Joda, manikyr og tannlegen høres bedre ut enn hovtrim og tannrasp, eller hva? Hovtrim. Minner meg om gym. Og rasp er skummelt i seg selv. Vel, idag var dagen her, Batmans tenner skulle sjekkes og slipes litt ned. Skarpe kanter skulle vekk og tenner kikkes på. Vel, det var på med kosegrimen og så var det bort mot storestallen. Batman skulle få sin første årlige tannrasp i mitt eie!

Jeg hadde vært med på dette en gang før, tror jeg. Men da foregikk det uten dop og en fil tatt rett fra sløyden på barneskolen. Nei, her var det høyteknologiske diamantborr som gjaldt.

Batman har vært i storestallen et par ganger før, men har vært ganske urolig og trippete. Vi måtte låne en boks, og måtte være i storestallen, så det fikk jo bare gå, enda jeg var smånervøs. Hvordan ville han oppføre seg? Neida, ikkeno bøll her i gården. Min svarte engel fulgte lydig med inn stallgangen og sto pent og ventet til veterinær Urd kom. Vi satte ham i en boks, før Urd satte sprøyta med dop. Batman tok det kjempepent og reagerte ikke på stikket i det hele tatt. Det var vel egentlig jeg som holdt på å dø av sprøyteskrekk. Eheheh.

Vel, Batman sovner sakte men sikkert, og så er det på tide å ta fram det skumle borringsutstyret. Se for deg tannølegeutstyr, bare ti ganger større. Og i tillegg til at hestens munn jekkes opp med en svær metalldings. Vel, Batman var helt borte, så det var bare å sette igang. Jeg fikk oppgaven å holde Batmans hode, hvilket var lettere sagt enn gjort. Seriøst, hodet hans må veie minst 100 kilo. HELDIGVIS fikk jeg hjelp av et … hodeoppholdningsstativ eller hva jeg kan kalle det, så det var ikke så tungt.

Batman oppførte seg pent og stod helt stille under hele raspingen, og tennene hans var ganske gode. Godt å høre!

Jeg fikk forresten stikka hånda inn og kjenne på tennene hans. Right, hånda. Jeg fikk hestesikkel til halvveis på overarmen. Så langt inn gikk armen min! Jeg vet jo at hester har tenner laaangt inn i hodet, men at kjeven var SÅ stor … Herregud.

Da de store, bråkete borrene var lagt vekk begynte bamsen min å våkne så smått. Jeg sto og koste med ham til han var helt våken, og han var bare så nydelig når han la hodet i armene mine fordi det var for tungt å holde det helt selv.

Sånn sto vi en liten stund, før han begynte å våkne skikkelig. Jeg leide ham ut av storestallen, og han småsjanglet som en åtti år gammel fyllikk de første stegene, men så begynte han å plassere beina skikkelig. Ute våknet han skikkelig, og en halvtime sto han fornøyd og gomlet på kveldsfôret sitt. Vel, vi har overlevd første tannrasp ihvertfall! Deilig å få slikt gjort. Ett år til neste gang!

Blogges!

“Hæ? Hvor skal vi?”

“Åherregud, det er kosegrima! Nei, dette lover ikke godt.”

Greit å ha noen å støtte seg på mens man teknisk sett er på en annen planet.

Dere forstår hva jeg mener med monsterutstyr.

Haha, stakkars Batman. Vi tok masse pinlige bilder av ham mens han var helt borte. Flaut? :P

Sjarmerende, hva? Vel, jeg synes han er supersøt selvom han er dopa og tunga henger ut som en dau fisk.