Varmegrader og vannmangel.

Denne dagen begynner med at jeg blir vekket av en fremmed mann. Det var en fremmed mann på rommet mitt. EN FREMMED MANN. Så tidlig om morran når Maria og pappa var på vei til Vinje for å hente hest, Emilie i slalombakkene i Langtvekkistan og Heidi på en solfylt strand i Spania STO DET EN FREMMED MANN PÅ ROMMET MITT. Da jeg åpnet øynene stirret jeg rett og slett opp på en fremmed mann!

Det er halvmørkt og jeg som ligger i bare bhn (var så trøtt at jeg ikke orka skifte til nattøy i går) hyler høyt og drar dyna over meg.

Den skumle mannen viser seg å være fra vaktselskapet vårt og kom fordi katta eller noe hadde utløst alarmen. Hurra for fremmede vaktfolk på rommet ditt om morran!

Når mennesket forsvinner ut døra drar jeg meg selv opp av senga og inn på badet der en diger edderkopp venter i vasken. Jeg får panikk og skriker enda høyere enn istad, og etter litt kjapp tenking bruker jeg en kost til å få den ned i do og trekker ned i all hast. Hurra. Nå kommer jeg aldri til å tørre å gå på do igjen.

Men ja.

I dag har det vært dugnad i stallen. Sånn fordi det er stalldag i morgen. Jeg var der i ellevetiden, og rakk å møkke og legge opp fôr før vi skulle begynne med den store opprydningen. Jeg får beskjed om å vaske benker (hurra, jeg skal vaske benker!) og Martha blir med.

Og vi vasker benker. Benker gjenngrodd av brennesle med spindelvev og med udyr på.

Etter en time med hard benkvasking, er vi ferdige, og da får vi beskjed om å bære vinterklær opp på loftet.

Loftet. Det skumle, mørke loftet. Loftet med trapp med en halv meter mellomrom mellom de løse trappetrinnene som nærmest henger i løse lufta som jeg er livredd for.

Og vi bærer varmedresser og boblejakker for harde livet. Når vi omsider blir ferdige, må vi rydde salrommet.

I løpet av dagen blir det også vannbæring, vannkrig og latterkramper. Det er alltid koselig på Prinsdal, uansett om man må vaske en utedo (all medfølelse sendes til Milka) eller skrubbe en benk.

Og oppå det hele er det sikkert ti tusen varmegrader i sola. Jeg holder på å koke ihjel, til tross at jeg går i søkk våte klær ettersom Vilde spylte meg ned og jeg dynka håret mitt med vannslangen.

Når en herlig, lang og hard dag i stallen nærmer seg slutten, er jeg mildt sagt utslitt og forfølges av en dundrende hodepine. Når jeg kommer hjem er ingen hjemme, ettersom Maria og pappa er i Vinje og henter Lotto, hesten Maria har fått, så jeg setter meg på PCen og halvsover der til folk kommer hjem. Så spiser vi middag og jeg drikker vann fra et litermål, ettersom vi ikke har store nok glass. Jeg drikker sykelig mye vann for tiden, jeg er blitt vannoman eller noe.

På mandag skal jeg dra og prøve en nydelig frieservallakk, pappa stiller opp som sjåfør og Miriam som hesteekspert, bestevenn og fotograf. Jeg gleder meg helt sykt, hesten virker bare skjønn! Den dagen blir bare perfekt. Kommer nok blogg med proffe bilder tatt av Miriam Anthonisen i løpet av mandagskvelden. Men nå må jeg sove, natta!

Jeg drikker av et desilitermål :3

Det er litt vel tydelig at jeg ikke har sett sola på en stund for å si det sånn XD

Vann!