Herlig uværsdag i stallen.

I dag fikk jeg ha Belinda, selvom det egentlig ikke var min dag. Da løper man til stallen i all hast, for sola skinner og været er herlig! Det er varmt og man trenger ikke mer en en singlet og en skjorte. Så feil kan man ta. Altså, jeg er ikke akkurat kjent for å være noen smart person når det gjelder å kle seg for å være ute, men jeg hadde ikke akkurat ventet å havne midt i en skrekkfilm heller! Her får du et lite inblikk i mitt dramatiske liv.

Man går, og går, og går. Jeg velger snarveien gjennom skogen for å spare litt tid, men det skulle jeg ikke gjort. Det er helt utrolig hvor man kan gå seg vill, og skogen intet unntak. Etter å ha surret rundt blandt våte trær og kvister i fem minutter er konklusjonen klar. Jeg har gått meg vill.

Plutselig hører jeg et enormt brak fra himmelen, og snart styrter regnet ned. Det blåser kaldt, og der står jeg. Søkk våt, livredd og forvirret i en mørk og skummel skog med kamera rundt halsen. HVA FAEN GJØR JEG NÅ?

Jo, man ringer Tone. Jeg innrømmer at jeg synes litt synd på Tone med tanke på at en hysterisk Matilde er noe du helst ikke vil bruke frimiuttene dine på, men dette var en nødsituasjon. Jeg var døden nær. Hvert øyeblikk ville det hoppe en seriemorder med motorsag ut av en busk. Og så havnet jeg mest sannsynlig midt i årstreffet for alle Norges voldtektsmenn og så ble jeg mest sannsnylig spist av en leopardsnegle. Jeg får beskjed omm å snu, og jeg snur. Jeg snur meg og LØPER. Og løper. Og løper. Jeg tryner uvist antall ganger og lander i gjørma, men faen som jeg løper!

Etter et tjue minutters med løping gjennom busker og kratt løper jeg plutselig ut i en diger eng. JEG ER PÅ SKYTEBANEN. JEG ER I STALLEN!!!!!!

Det pøsregner fremdeles, jeg er iskald og søkkvåt og går inn i brakka. Der ringer jeg Matilde Høgberg, babler i sju minutter før jeg sovner. Når jeg våkner er jeg fremdeles kald og sliten, men det er på tide å løpe ut i sola(!) og hente ponnis.

Det blir gressing og kosing før det er på tide å ri en tur. Trange jeans og Converse er kanskje ikke tidenes smarteste rideantrekk, men det fikk så gå. Med kamerabagen over skuldra setter vi muler og røde potetneser i retning Bjørndal.

Sola skinner og været er perfekt. Belinda får fint fram og jeg er i skikkelig bra humør.

Vi stopper ved Bjørndal og tar en gressepause. Jeg saler av Belinda og lar henne gå og gomle litt gress, mens jeg tar litt bilder. Så blir det masse kos og klapp, og litt triksetrening, før jeg slenger på sal og hodelag og begynner på hjemveien.

En halvtime senere skritter vi inn i stallplassen, så settes Belinda ut, til Blidur, og jeg gir dem fôr, så møkker jeg og ettersom jeg rakk å legge opp havre og pellets til Belinda før jeg red ut, er det bare møkkingen som gjensto. Til helgen skal det dessuten være et lite treningstevne på stallen, og jeg melder på meg og Belinda i 50 cm klassen. Jeg har aldri startet før, så da er det greit å begynne å det små. Jeg kan jo selvsagt hoppe mye høyere, men et sted må man jo begynne. Så da ser vi fram til lørdag! Grugleder meg skikkelig.

Vi blogges!

I dag går man til stallen til fots!

En halvtime senere: Hvor pokker er jeg nå?

FAEN. Det pøsregner, lyner, tordner og blåser og jeg er midt inni en svart skog og aner ikke hvor jeg er. Hva gjør man da? JO, ringer Tone!

Buksa mi har skifta farge, jeg er søkk våt.

Etter å ha snudd på kommando og løpt i tjue minutter finner man stallen!

Etter å ha sovet i brakka og tørket litt, har været klarnet og det er på tide å hente ponnis.

Spise maat!

Hun ser liten ut i vidvinkel :P

Så gresser man litt :D

For alltid <3

Nydelige Belinda med våt lugg :c

Fordi jeg elsker fotbilder :D

Sovee <3

Så var det ut på tur, sjekk .. Kremt. Rideantrekket.

Og da gikk vi.

Gressepause. Ja, hun er løs ;)

Jeg hadde syv sekunder på å løpe bort og kaste meg påhesten. Rakk akkurat komme opp, fikk ikke tid til å fikse håret. Gah.

Fornøyd ponni på vei hjem :)

Jeg melder oss på stevne :P

Vi meldte oss på 50 cm klassen! :D

På vei hjemover igjen.